NBK skal ivareta billedkunstnernes faglige, økonomiske, ideelle og sosiale interesser.
Organisasjonsdokumenter
Under finner du Norske Billedkunstneres (NBK) mest sentrale organisasjonsdokumenter. Styringsdokumentene inkluderer blant annet organisasjonenens vedtekter og sentralstyrets handlingsprogram for inneværende periode. Disse dokumentene vedtas av landsmøtet – organisasjonens øverste organ. Gjeldende styringsdokumenter ble vedtatt på landsmøtet juni 2025, og legger grunnlaget for organisasjonens fagpolitiske arbeid.
Styringssdokumenter
(Vedtatt på konstituerende landsmøte i 1988, og revidert på landsmøtene 1991, 1993, 1995, 1997, 1999, 2001, 2009, 2011, 2013, 2015, 2017, 2019 og 2023)
§ 1. Navn og organisasjon
Norske Billedkunstnere (NBK) er en fagorganisasjon for profesjonelle billedkunstnere i Norge. NBKs grunnorganisasjoner er distriktsorganisasjoner, landsdekkende faggruppeorganisasjoner og Unge Kunstneres Samfund (UKS). NBK er organisert som en forening uten selvstendig økonomisk formål.
§ 2. Formål
NBK skal ivareta billedkunstnernes faglige, økonomiske, ideelle og sosiale interesser.
§ 3. Medlemskap
§ 3–1. Medlemskap oppnås gjennom medlemskap i grunnorganisasjoner som er tilsluttet NBK.
§ 3–2. Kontingenten til grunnorganisasjonene fastsettes av grunnorganisasjonenes årsmøter og innbetales sammen med kontingenten til NBK.
Landsmøtet fastsetter medlemmenes kontingent til NBK. Medlemmer som ikke har betalt kontingentene innen årets utgang og som har mottatt skriftlig påkrav, mister sitt medlemskap. Nytt medlemskap kan bare oppnås etter betaling av skyldig kontingent.
§ 3–3. Ved innmelding gir det enkelte medlem fullmakt til at NBK kan forhandle om, og inngå kollektive avtaler i henhold til § 15.
§ 4. Grunnorganisasjonene
Saker som bare vedrører den enkelte grunnorganisasjon, behandles av denne med informasjonsansvar overfor sentralstyret.
Distriktsorganisasjonene har forhandlings- og avtalerett overfor lokale myndigheter og brukere.
I saker som bare angår en landsomfattende organisasjon, har også denne forhandlings- og avtalerett overfor myndigheter og brukere.
Endringer i grunnorganisasjonenes vedtekter trer i kraft når de er foreløpig godkjent av sentralstyret, og anses først endelig vedtatt når de er godkjent av etterfølgende landsmøte.
§ 5. Organer
Landsmøte (§6), Sentralstyret (§ 8), Nominasjonsutvalget (§ 9), Kontrollutvalget (§ 10), Den Nasjonale Jury (§ 12), Stipendkomiteen (§ 13).
§ 6. Landsmøtet
§ 6–1. Landsmøtet som øverste organ
Landsmøtet er NBKs øverste organ. Vedtak fattet på landsmøtet er bindende for NBKs grunnorganisasjoner og enkeltmedlemmer.
§ 6–2. Frister
Landsmøte holdes annet hvert år innen 10. juni. Innkalling med foreløpig dagsorden sendes ut minst tre måneder før møtet. Saker til landsmøtet fremmes til sentralstyret og må være innkommet innen 15. mars. Dagsorden med samtlige sakspapirer sendes ut minst én måned før møtet. Grunnorganisasjonene skal gi sentralstyret skriftlig melding om valgte delegater og vara for delegatene, senest 14 dager før møtet.
§ 6-3. Landsmøtets sammensetning
Landsmøtet er sammensatt av delegater valgt av grunnorganisasjonenes årsmøter. Hver organisasjon møter med en delegat for hver påbegynt 50. medlem med et minimum på to delegater. Der et medlem er med i flere grunnorganisasjoner blir medlemskapet likt fordelt mellom de organisasjonene vedkommende er medlem av. Alle delegater må være medlemmer av NBK.
§ 6–4. Landsmøtets gjennomføring
Hver delegat har én stemme. Vedtak fattes med alminnelig flertall når vedtektene ikke bestemmer noe annet. Uten stemmerett møter avgående sentralstyre, nominasjonsutvalg, kontrollutvalg og representanter for administrasjonen.
§ 6–5. Observatører
Landsmøtet er lukket. Sentralstyret kan invitere observatører med begrenset talerett, men uten forslags- og stemmerett.
§ 6–6. Konstituering av landsmøtet
Landsmøtet konstitueres ved godkjenning av innkallingen, fastsettelse av dagsorden og valg av møteledere og to representanter til å godkjenne referatet.
§ 6–7. Landsmøtesaker
Landsmøtet behandler:
- Sentralstyrets beretning.
- Regnskap med revisjonsberetning for de to siste år
- Åpenhetsrapport om bruken av rettighetsvederlag
- Kontrollutvalgets beretning
- Saker fremmet av sentralstyret eller grunnorganisasjonene
- Handlingsprogram for kommende periode
- Fastsettelse av medlemskontingent
- Valg
§ 6–8. Valg
Landsmøtet velger:
- Leder av sentralstyret og seks øvrige styremedlemmer med fem varamedlemmer. Leder velges først separat. Samme leder kan maksimalt velges til vervet i 4 sammenhengende styreperioder.
- Nominasjonsutvalg på fem medlemmer. To medlemmer med varamedlemmer velges blant faggruppeorganisasjonene, to medlemmer med varamedlemmer velges blant distriktsorganisasjonene, og ett medlem med varamedlem velges blant UKS’ medlemmer.
- Kontrollutvalg på tre medlemmer med varamedlemmer.
- Fem styremedlemmer og tre varamedlemmer til Billedkunstnernes Vederlagsfond. Det velges henholdsvis to og tre styremedlemmer på annet hvert landsmøte. På hvert landsmøte velges samtlige varamedlemmer.
Samme person kan ikke inneha verv til flere av organisasjonens organer, se § 5. Ved alle valg som finner sted på landsmøtet er det bare medlemmer av NBK som er valgbare.
- § 7. Ekstraordinært landsmøte
Ekstraordinært landsmøte innkalles av sentralstyret når 2/3 av sentralstyrets medlemmer eller et enstemmig kontrollutvalg, eller minst fem grunnorganisasjoner krever det. Innkallingen sendes grunnorganisasjonene minst én måned før møtet. Møtet kan bare behandle saker som er nevnt i innkallingen. Regler for saksbehandlingen er for øvrig som for ordinært landsmøte.
§ 8. Sentralstyre
§ 8–1 Sentralstyret er NBKs utøvende organ. Sentralstyret velger selv sin nestleder. NBKs administrasjon velger ett styremedlem, av og blant de ansatte. Sentralstyret ansetter daglig leder og redaktør i Billedkunst.
§ 8–2 Sentralstyret har det overordnede ansvar for drift av organisasjonen. Sentralstyret innkaller til landsmøter, og ledermøter. Sentralstyret innkalles og sakspapirer sendes ut, i god tid før styremøtet. Det skal føres referat fra styremøtene. Innkalling med saksliste og godkjent referat gjøres fortløpende tilgjengelig for grunnorganisasjonene og kontrollutvalget.
§ 8–3 Sentralstyret er beslutningsdyktig når minst fem av styrets medlemmer eller varamedlemmer, herunder leder eller nestleder, er til stede. Alle vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er leders eller, i dennes fravær, nestleders stemme avgjørende.
§ 9. Nominasjonsutvalg
§ 9–1. Nominasjonsutvalget skal under hensyn til forslag fra grunnorganisasjonene, nominere kandidater til valg til alle NBKs organer, samt til styret i Billedkunstnernes Vederlagsfond. Samtlige kandidater skal være forespurt.
§ 9–2. Grunnorganisasjonene kan foreslå inntil tre kandidater til hvert av vervene som skal velges på landsmøtet. Det er bare foreslåtte kandidater som er valgbare ved landsmøtet.
Ved nominasjon av kandidater til sentralstyret fra nominasjonsutvalg og ved benkeforslag, skal kandidatens fagpolitiske ståsted og motivasjon gjøres tydelig for delegatene på landsmøtet før valg finner sted.
§ 9–3. For organer som velges ved flertallsvalg blant NBKs medlemmer, arbeider nominasjonsutvalget ut i fra den til enhver gjeldende instruks, vedtatt på landsmøtet.
§ 9–4. Nominasjonsutvalget skal i sitt arbeid, tilstrebe faglig, aldersmessig, kjønnsmessig, geografisk og kulturelt mangfold.
§ 9–5. Nominasjonsutvalget er beslutningsdyktig når tre av utvalgets medlemmer eller varamedlemmer, er til stede. Alle vedtak treffes med alminnelig flertall.
§ 10. Kontrollutvalg
Kontrollutvalget skal foreta løpende kritisk vurdering av sentralstyrets virksomhet og økonomiske disposisjoner og avgi beretning om dette til landsmøtet. Kontrollutvalget skal påse at sentralstyret i NBK ivaretar både fagpolitiske og fagtekniske oppgaver, slik de er definert i formålsparagraf og handlingsprogram. Rapport behandles av landsmøtet.
Kontrollutvalget skal ha tilgang til samtlige av sentralstyrets dokumenter. Et enstemmig kontrollutvalg kan kreve innkalling til ekstraordinært landsmøte dersom sentralstyret ikke utfører sitt arbeid i henhold til NBKs vedtekter og landsmøtevedtak. Kontrollutvalgets medlemmer kan ikke inneha andre verv i NBK eller lederverv i grunnorganisasjonene. Kontrollutvalget er beslutningsdyktig når samtlige medlemmer er til stede. Alle vedtak treffes med alminnelig flertall.
§ 11. Ledermøter
Sentralstyret skal innkalle til ledermøter mellom landsmøtene. Møtenes funksjon er å diskutere aktuelle saker og utveksle erfaringer.
§ 12. Den Nasjonale Jury
12–1. Den Nasjonale Jury (DNJ) er organisasjonens kunstfaglige jury. DNJ juryerer Statens Kunstutstilling (Høstutstillingen) og utfører juryoppgaver pålagt av landsmøtet eller sentralstyret. For eksterne juryverv hvor organisasjonen skal oppnevne/foreslå jurymedlemmer, velges medlemmer i DNJ, av sentralstyret i samarbeid med juryens leder.
§ 12–2. DNJ består av seks representanter med vararepresentanter hvorav flest mulige faggrupper innen billedkunstfeltet er representert. Juryen arbeider tverrfaglig.
§ 12–3. DNJ velges for to år, ved flertallsvalg av grunnorganisasjonenes medlemmer. De som velges, må være faglig kompetente og minst fylle kravene til medlemskap i billedkunstnerorganisasjonene. Valget foretas for øvrig i henhold til instruks fastsatt av landsmøtet.
§ 12–4. Juryen utfører sitt arbeid selvstendig og innenfor sitt mandat. Juryens kunstneriske avgjørelser kan ikke overprøves og behøver ikke begrunnes.
§ 12–5. DNJ velger selv leder og nestleder.
DNJ er beslutningsdyktig når minst fire av juryens medlemmer eller varamedlemmer, herunder leder eller nestleder, er til stede. Alle vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er leders eller, i dennes fravær, nestleders stemme avgjørende.
§ 13. Stipendkomiteen
§ 13–1. Stipendkomiteen innstiller til stipend, vederlagsmidler og legater etter retningslinjer, forskrifter, eller instrukser fastsatt av det bevilgende organ. Dersom landsmøtet har fastsatt retningslinjer og instrukser for stipendkomiteens arbeid, er disse bindene for stipendkomiteen.
§ 13–2. Stipendkomiteen består av ti medlemmer med varamedlemmer, der flest mulig faggrupper innen billedkunstfeltet er representert. Komiteen innstiller tverrfaglig til stipend.
§ 13–3. Stipendkomiteen velges for to år ved flertallsvalg av grunnorganisasjonenes medlemmer. Valget foretas etter instrukser vedtatt av landsmøtet.
§ 13–4. Stipendkomiteen velger selv sin leder og et arbeidsutvalg bestående av leder og to medlemmer av komiteen. Utvalget arbeider i henhold til fullmakter fra stipendkomiteen.
§ 13–5. Stipendkomiteen er beslutningsdyktig når minst seks av komiteens medlemmer eller varamedlemmer, herunder leder eller nestleder, er til stede. Alle vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er leders eller, i dennes fravær, nestleders stemme avgjørende.
§ 14. Uravstemning
Sentralstyret kan sende saker som har stor viktighet for medlemmene til avgjørelse ved uravstemning. Likeledes kan landsmøtet eller ekstraordinært landsmøte vedta at en sak skal sendes til uravstemning. Landsmøtevedtak kan ikke overprøves ved uravstemning.
Dersom ikke minst 2/3 av medlemmene i uravstemningen stemmer likelydende, er ikke uravstemningen bindende, og den endelige avgjørelse tas av sentralstyret. Landsmøtet fastsetter instrukser for den praktiske gjennomføringen av uravstemning.
§ 15. Avtaler
NBK kan
1) inngå rammeavtaler, normalkontrakter og andre avtaler ovenfor potensielle oppdragsgivere.
2) inngå avtaler om kollektivt vederlag når dette ytes på kunstpolitisk grunnlag, eller det av andre grunner ikke er praktisk mulig, eller realistisk med individuelle vederlag.
3) Påtale og forfølge krenkelser av medlemmenes verk/prestasjoner.
4) Inngå bindende avtaler som tillater:
- at det for nærmere avgrenset bruk tas opptak eller kopi av medlemmenes verk/prestasjoner i slik skikkelse som de er offentliggjort i.
- kringkasting av medlemmenes utgitte verk og offentliggjorte kunstverk og fotografier, og av kringkastede eller utgitte opptak av prestasjoner.
- innspilling eller kopiering av opptak av medlemmenes verk/prestasjoner for bruk i kringkasting og oppbevaring av slike opptak.
- videresending eller annen overføring av kringkastingssending som inneholder medlemmenes verk/prestasjoner.
5) Inngå bindende avtaler om vederlag for bruk av medlemmenes verk/prestasjoner
Fullmaktene i følge første ledd pkt. 2,3,4 og 5 er ikke-eksklusive.
NBK kan overlate forvaltningen etter denne bestemmelse til en felles forvaltningsorganisasjon som foreningen er medlem av. På nærmere avgrenset område, kan slik fullmakt også gis til forvaltningsorganisasjon som NBK ikke er medlem av. Ivaretakelse av medlemmenes interesse i utlandet, herunder forvaltning av rettigheter i utlandet og vederlag for slike, kan også overlates til organisasjoner i andre land.
Medlemmene plikter å følge de avtaler NBK – selv eller gjennom deltakelse i forvaltningsorganisasjoner – inngår på medlemmenes vegne, innenfor de grenser som følger av disse vedtekter og lovgivning.
§ 16. Forvaltning og fordeling av vederlag til rettighetshavere
Vederlagsmidler omfattet av lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. skal fordeles etter generelle prinsipper for fordeling og forvaltning av vederlag vedtatt av landsmøtet.
§ 17. Oppløsning
For at vedtak om oppløsning av NBK skal være gyldig, må det vedtas av to påfølgende landsmøter med et flertall på 2/3 av de avgitte stemmer. I tilfelle vedtak om oppløsning, skal det samtidig besluttes hvorledes NBKs midler og andre aktiva skal ivaretas og/eller disponeres og tilbakeføres grunnorganisasjonene.
§ 18. Vedteksendringer
Endringer av disse vedtektene er gyldige etter vedtak på landsmøte med et flertall på 2/3 av de avgitte stemmer.
Norske Billedkunstnere (NBK) er fagorganisasjonen for profesjonelle billedkunstnere i Norge. NBKs formål er å ivareta billedkunstnernes faglige, ideelle, økonomiske og sosiale rettigheter og interesser. NBK er en partipolitisk og religiøst uavhengig paraplyorganisasjon som samler over 3 400 medlemmer fordelt på 20 grunnorganisasjoner.
NBKs prinsipprogram bygger på hovedprinsippene:
● Rett til ytringsfrihet
● Beskyttelse av åndsverk
● Rimelig betaling for kunstnerisk arbeid
Faglige prinsipper
Kunsten har egenverdi og autonomi, og skal kunne skapes på fritt grunnlag i enhver form og i ethvert uttrykk.
Skjønnsvurderinger av kunstnerisk kvalitet skal foretas av profesjonelle kunstnere, på alle forvaltningsnivåer.
Tildelingsprosesser skal være åpne, tilgjengelige og transparente.
Fagfellevurdering holder prinsippet om armlengdes avstand i hevd. Organisasjonstilhørighet er irrelevant i kunstfaglige vurderinger.
Relevante organ på fagfeltet skal ha kunstnerrepresentasjon.
Kunstnerkompetanse skal likestilles med akademisk kompetanse på universiteter og høyskoler.
Økonomiske prinsipper:
Skapende arbeid skal honoreres.
All offentlig bruk av billedkunst skal kompenseres gjennom vederlagsordninger.
Kollektive avtaler bør inngås der individuelle avtaler ikke er mulig eller hensiktsmessig.
Statlige stipendordninger og søkbare midler er en forutsetning for et fritt kunstfelt.
Fysisk infrastruktur og rammevilkår er en forutsetning for kunstneriske ytringer, nasjonalt og internasjonalt.
Fylkeskommune, kommune og stat skal investere i og tilgjengeliggjøre samtidskunst.
Ideelle prinsipper:
Kunst skal være tilgjengelig for alle.
Kunstneryrket skal være mulig for alle, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn.
Kunst skal ha en opplagt plass i skolen og i utdanningssektoren.
Et fritt og uavhengig kunstfelt er en essensiell del av samfunnets motstandsdyktighet.
NBK står i solidaritet med forfulgte kunstnere.
Miljø- og bærekraftsprinsipper:
Klima- og naturkrisen truer grunnleggende leve- og arbeidsvilkår, men treffer oss ulikt. Kunstnere skal kunne arbeide bærekraftig.
Handlingsprogrammet definerer hvilke fagpolitiske saker NBK skal arbeide med i kommende styreperiode. I perioden foretar styret løpende vurderinger av hvilke saker i handlingsprogrammet NBK som skal prioriteres.
1. Utstillingsøkonomi
NBKs fagpolitiske hovedmålsetting er å bedre medlemmenes inntekts- og arbeidsvilkår. NBK skal arbeide for:
Å følge opp og styrke utstillingsvederlagsavtalen mellom NBK og staten.
At alle offentlig finansierte institusjoner som viser billedkunst skal være forpliktet av utstillingsvederlagsavtalen uavhengig av om støtten er statlig, kommunal eller fylkeskommunal.
Innføring av utstillingshonorar ved samtlige visningssteder som mottar offentlige tilskudd.
NBK skal følge opp veiledende satser for utstillingshonorar i dialog med de aktuelle visningstedene tilhørende honorargruppen. NBKs målsetting er at honorarsatsene etableres som en bransjestandard.
NBK skal arbeide for å heve driftsstøtten til grunnorganisasjonenes visningssteder og andre mindre kunstnerdrevne visningssteder.
2. Kunstnerisk produksjon og utvikling
For å styrke muligheter og vilkår for produksjon av kunst i hele landet, skal NBK arbeide for:
- Å styrke Norsk Kulturfond, økt prosjektstøtte for visuell kunst
- Å øke regionale prosjektmidler visuell kunst
- Å innføre praksis med produksjonstilskudd ved de offentlig finansierte visningsstedene
- At kunstnerassistentordningen videreføres og utvides
- En offentlig innkjøpsordning for kunstbøker, kunstnerbøker og fotobøker.
3. Tilgang på Infrastruktur for kunstnere i hele landet
For å sikre kunstproduksjon og utstillingsvirksomhet i hele landet kreves tilrettelegging og investering i lokal infrastruktur.
NBK skal i dialog med grunnorganisasjonene arbeide for:
- Driftsmidler- og tilgang til egnede arbeidslokaler/atelier, fellesverksted/produksjonslokaler, samt visnings- og formidlingsarenaer.
- At kunstsentrene i Norge styrkes og utvikles med fokus på rollen som regionale produksjons- og kompetansesentre.
- At kunst- og kulturinstitusjoner setter av areal til residencies og atelierer.
4. Stipend
Kunstnerstipendene er det mest treffsikre kulturpolitiske virkemiddelet i kunstnerøkonomien.
NBK skal arbeide for:
- Å øke antall statlige arbeidsstipender med mål om en tildeling på minst 35 prosent av årlige søknader.
- At alle statlige arbeidsstipender, til enhver tid, skal tilsvare minst 50 prosent av gjennomsnittsinntekten i Norge.
- At stipendene, som et minimum, reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten.
- At ny forskrift for Statens kunstnerstipend ivaretar de samme prinsippene for oppnevning og tildeling som dagens ordning.
- At aldersgrensen i forskriften endres fra 67 til 72 år for etablerte kunstnere og stipend for seniorkunstnere, tilsvarende arbeidsmiljøloven.
- Tjenestepensjon på Statens kunstnerstipend.
5. Kunst i offentlig rom
Offentlige oppdrag er en viktig inntektskilde for billedkunstnere, både som skapende kunstner og som kunstfaglig konsulent.
NBK skal arbeide for:
- At minimum 1 prosent av kommunale og fylkeskommunale investeringsbudsjett skal gå til offentlige kunstoppdrag og innkjøp av kunst av nålevende kunstnere.
- Å innføre krav om kunstnerkompetanse i offentlige kunstutvalg.
- At kunstsentrene styrkes som kompetansesentre for kunst i offentlige rom.
- Flere åpne prekvalifiseringer ved anskaffelse av kunst i offentlige rom.
- At fagfellevurdering skal være en fast praksis ved anskaffelse av kunst i offentlig rom.
- At kunstneres interesser ivaretas og kontraktfestes ved oppdrag om kunst i offentlig rom.
- At engasjement som kunstkonsulent/prosjektleder skal kunne tas som frilansoppdrag med lønnsutbetaling i alle fylker og kommuner.
6. Samling og formidling
Nasjonale og regionale museers samlinger skal gjenspeile bredden i vår tids kunstneriske praksiser og produksjon.
NBK skal arbeide for:
- Øremerkede midler til innkjøp av samtidskunst av kunstnere som i hovedsak bor og virker i Norge, ved nasjonale og regionale museer.
- Kunstnerrepresentasjon i museenes innkjøpskomitéer.
7. Sosiale rettigheter
NBK mener at kunstnere skal ha grunnleggende sosial trygghet som yrkesaktive.
NBK skal arbeide for:
- Opptjening av trygderettigheter og pensjon, uavhengig av om man er arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende.
- Rett til 100 % dekning av sykepenger fra 17. dag for selvstendig næringsdrivende.
- Etablering av subsidiert tilleggsforsikring i folketrygden for frilansere og selvstendig næringsdrivende.
- Trygdeytelser basert på kunstneres samlede virksomhet og inntekt.
8. Kunsten og kunstnerens rolle i norsk utdanning
Kunst skal ha en naturlig plass i hele utdanningsløpet. Skolen har et særlig ansvar for at alle landets innbyggere får mulighet til å erfare kunst fra tidlig alder. NBK skal arbeide for:
- At det etableres kompetansekrav for lærere i estetiske fag i skolen.
- Styrking av PPU-utdanning for visuelle kunstnere ved universiteter og kunsthøyskoler i Norge.
- At elevene tilbys flere visuelle kunstproduksjoner gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS) i løpet av grunnskolen.
- At kontakt og dialog med kunstutdanningene i Norge styrkes.
- At kunstutdanninger fortsatt ansetter og bruker kunstnere i undervisningen, og at realkompetanse sidestilles med akademisk kompetanse.
- At kunstutdanningene må legge til rette for at kunstnere kan kombinere aktive kunstnerskap og undervisningsstillinger.
- Å utarbeide en lønns- og honorarveiledning for kunstundervisning.
9. Opphavsrettslig vern
Opphavsretten omfatter både vern om verkets og opphaverens integritet.
NBK skal arbeide for å:
- Ivareta kunstnernes opphavsrettigheter og bekjempe ulovlig bruk.
- God dialog med relevante kollektive forvaltningsorganisasjoner, som Bono, Kopinor og Norwaco.
10. Kunstig intelligens
Generativ kunstig intelligens (KI) byr på muligheter, men også utfordringer for kunstfagene. Det er derfor avgjørende å jobbe for et rammeverk som sikrer en balansert utvikling der KI tjener kunstfeltet uten å undergrave kunstnernes ideelle og økonomiske interesser.
NBK skal arbeide for å:
- innføre regulering og merking av offentliggjort KI-generert billedmateriale
- sikre kunstnernes økonomiske og opphavsrettslige interesser i møte med KI
- verne om og fremme kunst, kultur og tradisjon som er skapt av mennesker
11. Tilrettelegging for at kunstnere kan jobbe internasjonalt
NBK skal arbeide for å:
- Styrke eksisterende ordninger som i dag administreres av Office of Contemporary Art Norway (OCA).
- Påvirke OCA til å prioritere støtte til enkeltkunstnere.
- Øke UDs kulturmidler for å fremme norsk kulturnæring internasjonalt.
- Utarbeide en plan for NBKs arbeid med å beskytte ytringsfrihet og arbeidsvilkår på tvers av landegrenser, for norske kunstnere og kunstnere som virker i Norge.
12. Mangfold og likestilling
NBK skal tilstrebe et aldersmessig, kjønnsmessig, funksjonsvariert, kulturelt, sosioøkonomisk, faglig og geografisk mangfold i alle utvalg, komiteer, tillitsverv, råd og organ NBK oppnevner og/eller innstiller til.
NBK skal arbeide for:
- Å tilby kursing for tillitsvalgte i samarbeid med foreningen Balansekunst
- Å tilby veiledning og informasjon om rettigheter i forbindelse med varslingssaker.
- Tilrettelegging i alle forum for medlemmer med omsorgsansvar, funksjonsvariasjoner, nevrodivergens, og/eller kroniske sykdommer.
13. Miljø og bærekraft
NBK anerkjenner at miljøkrisa er strukturell, og krever en aktiv innsats og handlinger på systemisk nivå. NBK skal ta et tydelig ansvar i møte med klima- og miljøkrisen.
- NBK vil engasjere seg aktivt med Kulturdepartementet og andre relevante instanser i prosessen om å utarbeide klimapolitikk for kulturfeltet.
- NBK skal utarbeide et bærekraftsdokument for hvordan organisasjonen internt forholder seg til det grønne skiftet.
14. Organisasjonsutvikling
For å øke mulighetene for politisk gjennomslag på alle nivåer, må vi styrke samarbeid og samhandling internt i organisasjonen.
NBK skal arbeide for å:
- Styrke det fagpolitiske arbeidet i hele landet, gjennom å prioritere å øke grunnorganisasjonenes driftsstøtte.
- Videreutvikle ledertreffene som sentrale arenaer for kunnskapsdeling og meningsutveksling.
- Bedre vilkårene for alle tillitsvalgte, og bidra til organisasjons- og kompetanseutvikling..
- Rekruttere flere nyutdannede/unge kunstnere.
- Videreutvikle flere medlemstilbud i form av kurs og workshops, veiledninger og digitale verktøy.
- Bevisstgjøring av medlemmer om NBKs anbefalte satser og tilby konkret veiledning om beregning av utstillingshonorar.
NBK forplikter seg til å ta i bruk en digital ressurs – og kommunikasjonsplattform for alle tillitsvalgte.
15. Internasjonal solidaritet
NBK skal jobbe for bevisstgjøring av egne medlemsorganisasjoner og våre felles kulturinstitusjoner om kulturell boikott av okkupasjonsmakten Israel og tilslutte seg BDS.
(Oppdatert etter Norske Billedkunstneres 18. ordinære landsmøte, 5. juni 2025)
2025 – referat fra NBKs 18.landsmøte
2025 – dagsorden og sakspapirer til NBKs 18. landsmøte
2023 – referat fra NBKs 17. landsmøte
2023 – dagsorden og sakspapirer til NBKs 17.landsmøte
2021 – referat fra NBKs 16. landsmøte
2021 – dagsorden og sakspapirer til NBKs 16. landsmøte
2019 – referat fra NBKs 15. landsmøte
2019 – dagsorden NBKs 15. landsmøte
2019 – saksdokumenter: Evaluering av NBKs valgordning til stipendkomite
2017 – referat fra NBKs 14. landsmøte
2017 – innkalling
2015 – referat fra NBKs 13. landsmøte
2015 – innkalling
2013 – referat fra NBKs 12. landsmøte
2013 – innkalling
2011 – referat fra NBKs 11. landsmøte
2011 – innkalling
2025
Styremøte nr. 3 / 2025 – 27. juni
Referat
Styremøte nr. 2 / 2025 – 9-10 april
Referat
Styremøte nr. 1 / 2025 – 27. februar
Referat
2024
Styremøte nr. 5 / 2024 – 12. desember
Referat
Styremøte nr. 4 / 2024 – 7. november
Referat
Styremøte nr. 3 / 2024 – 5. september
Referat
Styremøte nr. 2 / 2024 – 23. april
Referat
Styremøte nr. 1 / 2024 – 22. februar
Referat
2023
Styremøte nr. 6 / 2023 – 14. desember
Referat
Styremøte nr. 5 / 2023 – 2. november
Referat
Styremøte nr. 4 / 2023 – 7. september
Referat
Styremøte nr. 3 / 2023 – 27. juni
Referat
Styremøte nr. 2 / 2023 – 20. april, 26. april og 28. april
Referat
Styremøte nr. 1 / 2023 23. februar
Referat
2022
Styremøte nr. 6 / 2022 – 15. desember
Referat
Styremøte nr. 5 / 2022 – 3. november
Referat
Styremøte nr. 3 / 2022 – 9. juni
Referat
Styremøte nr. 2 / 2022 – 4. mai
Referat
Styremøte nr. 1 / 2022 – 24. februar
Referat
2021
Styremøte nr. 6 / 2021 – 16. desember
Referat
Styremøte nr. 5 / 2021 – 4. november
Referat
Styremøte nr. 4 / 2021 – 8. september
Referat
Styremøte nr. 3 / 2021 – 22. juni
Referat
Styremøte nr. 2 / 2021 – 15. april
Referat
Styremøte nr. 1 / 2021 – 25. februar
Referat
2020
Styremøte nr. 6 / 2020 17. desember
Referat
Styremøte nr. 5 / 2020 5. november
Referat
Styremøte nr. 4 / 2020 18. september
Referat
Styremøte nr. 3 / 2020 11. juni
Referat
Styremøte nr. 2 / 2020 23. april
Referat
Styremøte nr. 1 / 2020 28. februar
Referat
2019
Styremøte nr. 6 / 2019 31. oktober
Referat
Styremøte nr. 5 / 2019 5. september
Referat
Styremøte nr. 4 / 2019 25. juni
Referat
Styremøte nr. 3 / 2019 4. april
Referat
Styremøte nr. 2 / 2019
Referat
Nr. 1 – 17. januar
Nr. 2 – 28. februar
- #3 – 11. april
- #4 – 25. juni
2018
- #3 – 26. april
– innkalling
– referat
- #4 – 7. september
– innkalling
– referat
- #5 – 25. oktober
– innkalling
– referat
- #6 – 13. desember
– innkalling
– referat