I begynnelsen av 1880-årene vendte norske kunstnere hjem med et nytt kunstsyn og en ny innstilling til billedkunstnernes plass i samfunnet. Ideen fikk de fra Salon de Paris – en årlig utstilling i Paris, som skulle vise det siste innen samtidskunst. I motsetning til sine kolleger i Sverige og Danmark, som måtte kjempe mot etablerte institusjoner, vendte nordmennene hjem til jomfruelig mark; Norge var en ung nasjon uten kunstakademi og med få kunstinstitusjoner. Den første Høstutstillingen ble arrangert i 1882 og allerede i 1884 inngikk billedkunstnerne en avtale med staten, som gjennom et årlig tilskudd skulle sikre økonomien. Fra da av ble kunstnernes egen utstilling en årlig nasjonal kunstmønstring. I dag er Høstutstillingen enestående i Europa.
I 1930 stod Kunstnernes Hus ferdig og Høstutstillingen fikk permanent adresse. Høstutstillingen har siden 1888 vært administrert av kunstnernes egen fag- og interesseorganisasjon, i dag Norske Billedkunstnere, det vil si av kunstnerne selv.