Om avtaler på kunstfeltet

Uansett hvem du som billedkunstner går inn i yrkesmessige relasjoner til, vil det finne sted en utveksling av direkte uttalte eller stilltiende forutsetninger for det videre samarbeid.

Det kan i mange tilfeller være glidende overganger mellom mer eller mindre målrettede sonderinger og en sluttet avtale, som må anses bindende for partene. Generelt gjelder at du alltid bør inngå skriftlige avtaler.

Dette gjelder for eksempel om du:

  • går inn i et samarbeid med en annen billedkunstner
  • igangsetter et prosjekt der du inviterer andre med,
  • inngår samarbeid med et visningssted om visning av dine kunstverk
  • inngår avtale om formidlingssalg med galleri
  • påtar deg utsmykkingsoppdrag
  • leier et atelier

Slå deg ikke til ro med at «en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig avtale» slik mange gjør; den dagen det faktisk oppstår tvist om hva dere har avtalt, har dere da naturlig ulike meninger om dette, og det blir vanskeligere å bevise hvem som har rett.

Tenk nøye igjennom dine forutsetninger og vær tydelig på disse i all kommunikasjon med den du vurderer å inngå avtale med. Det er ingen hemmelighet at mange billedkunstnere i en rekke relasjoner baserer viktige avgjørelser på muntlige samtaler som finner sted i mer eller mindre formelle sammenhenger.

Husk i det minste å bringe klarhet i de forhold dere etter din oppfatning har vært enige om i en etterfølgende e-post, så den annen part også er sikret å vite hvordan du har oppfattet det dere snakket om, og eventuelt raskt kan korrigere en forståelse vedkommende ikke måtte være enig i.

Utgangspunktet er at det er avtalefrihet, og billedkunstnere må følgelig verken akseptere det de oppfatter som for dårlige vilkår for egen del, eller lene seg tilbake i den tro at den annen parts forslag/innspill ikke er forhandlingsbare.

Det er inngått få kollektivt fremforhandlede standardavtaler innenfor vårt felt. Det er mange ulike avtaleområder og til dels en overvekt av små eller mindre aktører du vil komme til å forholde deg til.