Del I
Den til enhver tid gjeldende avtale om regler for forhandlinger mellom Staten og kunstnerorganisasjonene gjelder som en del av denne avtalen. Opphører avtalen om regler for forhandlinger etter bestemmelse i vedkommende avtale før utløpet av denne vederlagsavtalen, skal regelverksavtalen likevel gjelde som del av vederlagsavtalen inntil sistnevnte avtale utløper.
Del II
§ 1. Etter reglene i denne avtale skal Staten yte utstillingsvederlag til billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer som er norske statsborgere eller bor fast og har sitt virke i Norge, eller er statsborgere av et land hvor Staten yter utstillingsvederlag etter lignende prinsipper til norske kunstnere, når deres verk brukes ved statlige kunstutstillinger i inn- og utland. Det skal videre betales utstillingsvederlag ved andre kunstutstillinger der Staten yter direkte tilskott til den enkelte utstilling eller til arrangørens generelle drift med utstillingsvirksomhet.
Deltaking i Statens stipendutstillinger gir ikke rett til utstillingsvederlag.
Verk som er innlevert i forbindelse med utsmykkingskonkurranser arrangert av KORO – Kunst i offentlige rom (tidl. Utsmykkingsfondet for offentlige bygg) kan utstilles i inntil åtte dager etter juryeringen uten at det betales utstillingsvederlag.
Utstillinger som formidles av statlige institusjoner uten direkte statlig tilskott, danner ikke grunnlag for krav. Ved utstillinger i utlandet skal vederlag heller ikke betales når Statens medvirkning er begrenset til økonomisk bistand ved praktisk arrangement eller forsendelse, etter anmodning fra kunstneren.
Utstillingsarrangøren (for utstillinger i utlandet Utenriksdepartementet) er ansvarlig for riktig oppgjør etter de satser som gjelder innenfor den aktuelle avtaleperiode.
Avtalen gjelder ikke amatørutstillinger, reproduksjoner, serieframstilte gjenstander av industriell eller håndverksindustriell karakter eller prototypene for sist nevnte kategori.
Avtalen omfatter heller ikke husflidsprodukter. For fotografier er avtalen begrenset til fotografisk kunst, dvs. fotografier som er framkommet ved en kombinasjon av teknisk ferdighet og tematisk behandling som til sammen gir uttrykk for fotografens kunstneriske intensjoner.
§ 2. Utstillingsvederlag skal omfatte:
Del 1: Godtgjøring for framvisning av verket: kr. …. pr. verk pr. måned.
Del 2: Kompensasjon for at kunstneren ikke selv kan disponere verket: kr. …. pr. måned for unike verk. Denne kompensasjon bortfaller hvis verket lages i seks eller flere eksemplarer og for tekstil metervare som produseres i lengder over 15 meter. Når det gjelder fotografisk kunst, menes med unike verk nummererte fotografier i opplag på mindre enn seks eksemplarer.
Del 3: Verdiavhengig del: 1,5 % pr. måned av den del av verkets markedsverdi som overstiger kr. 2000. Verkets markedsverdi vil vanligvis tilsvare salgsprisen.
Del 4: Erstatning for vesentlig forringelse som har oppstått ved naturlig bruk og behandling under leieperioden og som ikke dekkes av forsikringen, kan utbetales i spesielle tilfeller etter krav fra kunstnerens fagtekniske organisasjon på grunnlag av kvitteringer, eventuelt kostnadsoverslag, for fagmessig utført nødvendig restaurering.
Vederlagene skal tilsvare minst to måneders leie. Etter en utstillingsperiode på fem måneder avkortes vederlagets del 1 og 2 til 50 % og etter tolv måneder 10 %.
Denne avtale er ikke til hinder for at det for bruk av bestemte kunstnerstyrte utstillingslokaler benyttes faste vederlagssatser. Slike satser skal beregnes ut fra en normal gjennomsnittlig utnyttelse av lokalene, og være basert på satsene i denne avtale. Det skal også foreligge regler for når og hvorledes slike satser kan anvendes. Før faste satser pr. lokale tas i bruk, skal satsene og reglene være godkjent. For billedkunst skal godkjennelse gis av Norske Billedkunstnere, for kunsthåndverk av Norske Kunsthåndverkere og for fotografi av Forbundet Frie Fotografer. Departementet kan kreve at satser og regler også forelegges og godkjennes av dem.
I vederlagssammenheng regnes et servise, ett sett eller en gruppe av smykker, klær o.l. som et verk. Det samme gjelder serie av like gjenstander som utstilles sammen av utstillingsmessig hensyn. Det gis vederlag etter del 2 på vanlig måte.
Material- og teknikkprøver behandles i vederlagssammenheng vanligvis som ett verk.
En kunstutstilling er i vederlagssammenheng ikke å betrakte som en ny utstilling når den blir vist ett eller flere steder i tillegg til førstepresentasjonen så lenge hovedstammen i utstillingen og hovedarrangøren er den samme.
§ 3. Utstillingsvederlaget skal ytes for den tid kunstneren selv ikke kan disponere verket, fra avtalt innleveringsdag til verket fås i retur. Ved beregning av vederlag anses påbegynt måned som hel måned.
Hvis et verk blir solgt under leieperioden, skal det betales vederlag ut hele utstillingsperioden forutsatt at verket ikke fjernes fra utstillingen før denne er avsluttet.
Ved lengre frakt- og lagringstider, f.eks. ved utstillinger i utlandet og ved avbrudd i turné eller ved lån i forbindelse med utarbeiding av katalog, beregnes vederlag etter avtale i hvert enkelt tilfelle.
§ 4. Utstillingsvederlag skal utbetales innen en måned etter en utstillingsavslutning. Ved langvarige utstillinger skal det finne sted halvårige oppgjør regnet fra utstillingens åpning og med utbetaling innen en måned etter periodens utløp.
§ 5. Utstillingsvederlaget skal utbetales til kunstneren som har utført og eier verket. Er det to eller flere som sammen har utført verket uten at de enkelte ytelser kan betraktes som særskilte verk, beregnes vederlaget som for ett verk og utbetales til kunstnerne i fellesskap.
§ 6. Dersom kunstneren og utstillingsarrangøren og Staten ikke er enige om beregningen av utstillingsvederlag, forelegges saken til uttalelse for den fagtekniske organisasjon for vedkommende kunstart.
Kommer partene ikke til enighet etter at den fagtekniske organisasjon har avgitt uttalelse, avgjøres saken med bindende virkning av en nemnd bestående av en representant for utstillingsarrangøren og Staten, en representant oppnevnt av den fagtekniske organisasjon for vedkommende kunstart og en oppmann som partene oppnevner i fellesskap. Blir partene ikke enige om oppmann, oppnevnes denne av justitiarius i Oslo byrett. Justitiarius rådfører seg med partenes nemndrepresentanter før oppnevning av oppmann skjer.
Tvistespørsmål om avgrensing av begrepene kunstverk, reproduksjoner, serieframstilte gjenstander av industriell eller håndverksindustriell karakter, amatørutstilling m.v. og andre tvistespørsmål av fagteknisk art avgjøres på samme måte.
Kunstnernes fagtekniske organisasjoner plikter å gi uttalelse også ved tvister med kunstnere som ikke er medlemmer av vedkommende organisasjon.
§ 7. Innlånte arbeider holdes forsvarlig forsikret av utstillingsarrangøren under transport-, lagrings- og utstillingstiden uten utgifter for kunstneren. Forsikringen skal omfatte tyveri, skader m.v. og være av minst samme omfang som norsk transportforsikringsplan for varer på fulle betingelser. Arrangøren skal oppfylle forsikringsplanens vanlige krav til sikkerhet.
Arrangøren vil selv ha ansvar for å erstatte utstillerens tap dersom
- det ikke tegnes forsikring
- det tegnes en mindre omfattende forsikring, eller
- forsikringsselskapets ansvar bortfaller som følge av mangelfull emballering, mangelfullt vakthold eller andre avvik fra forsikringsbetingelsene som arrangøren er ansvarlig for.
Hvis arrangøren på grunn av forsikringsvanskeligheter ikke påtar seg ansvar for verk av visse materialer eller visse typer, skal utstilleren på forhånd gjøres oppmerksom på dette.
Utgifter i forbindelse med innlevering og tilbakelevering av kunstverk som forsendes på avtalt måte, er likeledes kunstneren uvedkommende.
§ 8. Dersom avtalen løper ut over 1.1.1983 skal del 1 og 2 av utstillingsvederlaget ved dette og senere årsskifter reguleres med samme prosentsats som den gjennomsnittlige lønnsøkning i Statens lønnsregulativ det foregående år. Ny vederlagssats fastsettes til nærmeste hele krone, dog slik at nøyaktige beløp legges til grunn for nye justeringer.
§ 9. Denne avtale gjelder fra 1. mai 1982 til 31. desember 1982. Avtalen anses automatisk fornyet fra 1. januar hvert år for ett år om gangen hvis den ikke er sagt opp skriftlig med tre måneders varsel.
Protokolltilførsel fra januar 1982:
Partene er enige om at de endringer som er gjort i § 7 m.h.t. følgene av mangelfull eller utelatt forsikring ikke innebærer noen endringer i det uaktsomhetsansvar arrangører i hovedtrekk vil ha etter norsk rett, men presiserer og klargjør dette.
Statlige utstillingsarrangører vil helt ut være forpliktet etter denne avtale.
Andre arrangører som etter denne avtale skal betale vederlag, skal ved utbetaling av statlige tilskott gjøres oppmerksom på de plikter som følger av avtalen. Ut over tilskottet svarer ikke Staten for disse arrangørers ansvar overfor verkenes eiere, heller ikke for følger av at de regler som er nevnt i § 7 ikke følges.
Protokolltilførsel fra september 1982:
Partene forutsetter at den nye bestemmelse i Del II, § 1, 3. ledd, som er ment å gi offentligheten innsyn i juryens vurderingsgrunnlag, ikke benyttes til en utvidet virksomhet med spesielt publikumsorienterte utstillinger innen den vederlagsfrie periode.
Tilleggsprotokoll 22. desember 1988:
1. Partene er enige om å fornye avtalen for 1989.
2. Partene er uenige om fortolkningen av Del II § 1, med omsyn på om kunstnersentrene omfattes av siste setning før første avsnitt.
Partene fortsetter forhandlingene om utstillingsvederlag for kunstnersentrenes virksomhet på basis av tidligere drøftinger og framsatte krav.
3. For utstillingsvederlag for installasjonskunst skal det så vidt mulig inngås forhåndsavtale.
4. Partene fortsetter forhandlingene om maksimalsum for utstillingsvederlag.
Protokolltilførsel fra februar 2016:
Bestemmelsen om bruk av faste vederlagssatser gjøres tilsvarende gjeldende for institusjoner innenfor det visuelle kunstfeltet som mottar driftsstøtte gjennom Støtteordning for driftstilskudd fra Norsk Kulturfond.