Organisasjonsdokumenter

Under finner du Norske Billedkunstneres (NBK) mest sentrale organisasjonsdokumenter. Styringsdokumentene inkluderer blant annet organisasjonenens vedtekter og sentralstyrets handlingsprogram for inneværende periode. Disse dokumentene vedtas av landsmøtet – organisasjonens øverste organ. Gjeldende styringsdokumenter ble vedtatt i 2017, og legger grunnlaget for organisasjonens fagpolitiske arbeid.

NBK skal ivareta billedkunstnernes faglige, økonomiske, ideelle og sosiale interesser.

(Vedtatt på konstituerende landsmøte i 1988, og revidert på landsmøtene 1991, 1993, 1995, 1997, 1999, 2001, 2009, 2011, 2013, 2015 og 2017)

§ 1. Navn og organisasjon

Norske Billedkunstnere (NBK) er en fagorganisasjon for profesjonelle billedkunstnere i Norge. NBKs grunnorganisasjoner er distriktsorganisasjoner, landsdekkende faggruppeorganisasjoner og Unge Kunstneres Samfund (UKS). NBK er organisert som en forening uten selvstendig økonomisk formål.

§ 2. Formål

NBK skal ivareta billedkunstnernes faglige, økonomiske, ideelle og sosiale interesser.

§ 3. Medlemskap

§ 3–1. Medlemskap oppnås gjennom medlemskap i grunnorganisasjoner som er tilsluttet NBK.

§ 3–2. Kontingenten til grunnorganisasjonene fastsettes av grunnorganisasjonenes årsmøter og innbetales sammen med kontingenten til NBK.

Landsmøtet fastsetter medlemmenes kontingent til NBK. Medlemmer som ikke har betalt kontingentene innen årets utgang og som har mottatt skriftlig påkrav, mister sitt medlemskap. Nytt medlemskap kan bare oppnås etter betaling av skyldig kontingent.

§ 3–3. Ved innmelding gir det enkelte medlem fullmakt til at NBK kan forhandle om, og inngå kollektive avtaler i henhold til § 15.

§ 4. Grunnorganisasjonene

Saker som bare vedrører den enkelte grunnorganisasjon, behandles av denne med informasjonsansvar overfor sentralstyret.

Distriktsorganisasjonene har forhandlings- og avtalerett overfor lokale myndigheter og brukere.
I saker som bare angår en landsomfattende organisasjon, har også denne forhandlings- og avtalerett overfor myndigheter og brukere.

Endringer i grunnorganisasjonenes vedtekter trer i kraft når de er foreløpig godkjent av sentralstyret, og anses først endelig vedtatt når de er godkjent av etterfølgende landsmøte.

§ 5. Organer

Landsmøte (§6), Sentralstyret (§ 8), Nominasjonsutvalget (§ 9), Kontrollutvalget (§ 10), Den Nasjonale Jury (§ 12), Stipendkomiteen (§ 13).

§ 6. Landsmøtet

§ 6–1. Landsmøtet som øverste organ
Landsmøtet er NBKs øverste organ. Vedtak fattet på landsmøtet er bindende for NBKs grunnorganisasjoner og enkeltmedlemmer.

§ 6–2. Frister
Landsmøte holdes annet hvert år innen 10. juni. Innkalling med foreløpig dagsorden sendes ut minst tre måneder før møtet. Saker til landsmøtet fremmes til sentralstyret og må være innkommet innen 15. mars. Dagsorden med samtlige sakspapirer sendes ut minst én måned før møtet. Grunnorganisasjonene skal gi sentralstyret skriftlig melding om valgte delegater og vara for delegatene, senest 14 dager før møtet.

§ 6-3. Landsmøtets sammensetning
Landsmøtet er sammensatt av delegater valgt av grunnorganisasjonenes årsmøter. Hver organisasjon møter med en delegat for hver påbegynt 50. medlem med et minimum på to delegater. Der et medlem er med i flere grunnorganisasjoner blir medlemskapet likt fordelt mellom de organisasjonene vedkommende er medlem av. Alle delegater må være medlemmer av NBK.

§ 6–4. Landsmøtets gjennomføring
Hver delegat har én stemme. Vedtak fattes med alminnelig flertall når vedtektene ikke bestemmer noe annet. Uten stemmerett møter avgående sentralstyre, nominasjonsutvalg, kontrollutvalg og representanter for administrasjonen.

§ 6–5. Landsmøtets gjennomføring
Hver delegat har én stemme. Vedtak fattes med alminnelig flertall når vedtektene ikke bestemmer noe annet. Uten stemmerett møter avgående sentralstyre, nominasjonsutvalg, kontrollutvalg og representanter for administrasjonen.

§ 6–6. Observatører

Landsmøtet er lukket. Sentralstyret kan invitere observatører med begrenset talerett, men uten forslags- og stemmerett.

§ 6–7. Konstituering av landsmøtet
Landsmøtet konstitueres ved godkjenning av innkallingen, fastsettelse av dagsorden og valg av møteledere og to representanter til å godkjenne referatet.

§ 6–8. Landsmøtesaker
Landsmøtet behandler:

  • Sentralstyrets beretning.
  • Regnskap med revisjonsberetning for de to siste år
  • Kontrollutvalgets beretning
  • Saker fremmet av Sentralstyret eller grunnorganisasjonene
  • Handlingsprogram for kommende periode
  • Fastsettelse av medlemskontingent
  • Valg

§ 6–9. Valg
Landsmøtet velger:

  • Leder av sentralstyret og seks øvrige styremedlemmer med fem varamedlemmer. Leder velges først separat.
  • Nominasjonsutvalg på fem medlemmer. To medlemmer med varamedlemmer velges blant faggruppeorganisasjonene, to medlemmer med varamedlemmer velges blant distriktsorganisasjonene, og ett medlem med varamedlem velges blant UKS’ medlemmer.
  • Kontrollutvalg på tre medlemmer med varamedlemmer.
  • Fem styremedlemmer og tre varamedlemmer til Billedkunstnernes Vederlagsfond. Det velges henholdsvis to og tre styremedlemmer på annet hvert landsmøte. På hvert landsmøte velges samtlige varamedlemmer.

Samme person kan ikke inneha verv til flere av organisasjonens organer, se § 3. Ved alle valg som finner sted på landsmøtet er det bare medlemmer av NBK som er valgbare.

  • § 7. Ekstraordinært landsmøte

Ekstraordinært landsmøte innkalles av sentralstyret når 2/3 av sentralstyrets medlemmer eller et enstemmig kontrollutvalg, eller minst fem grunnorganisasjoner krever det. Innkallingen sendes grunnorganisasjonene minst én måned før møtet. Møtet kan bare behandle saker som er nevnt i innkallingen. Regler for saksbehandlingen er for øvrig som for ordinært landsmøte.

§ 8. Sentralstyret

§ 8–1 Sentralstyret er NBKs utøvende organ. Sentralstyret velger selv sin nestleder. NBKs administrasjon velger ett styremedlem, av og blant de ansatte. Sentralstyret ansetter daglig leder og redaktør i Billedkunst.

§ 8–2 Sentralstyret har det overordnede ansvar for drift av organisasjonen. Sentralstyret innkaller til Landsmøter, og ledermøter. Sentralstyret innkalles og sakspapirer sendes ut, i god tid før styremøtet. Det skal føres referat fra styremøtene. Innkalling med saksliste og godkjent referat gjøres fortløpende tilgjengelig for grunnorganisasjonene og Kontrollutvalget.

§ 8–3 Sentralstyret er beslutningsdyktig når minst 5 av styrets medlemmer eller varamedlemmer, herunder leder eller nestleder, er til stede. Alle vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er leders eller, i dennes fravær, nestleders stemme avgjørende.

§ 9. Nominasjonsutvalg

§ 9–1. Nominasjonsutvalget skal under hensyn til forslag fra grunnorganisasjonene, nominere kandidater til valg til alle NBKs organer, samt til styret i Billedkunstnernes Vederlagsfond. Samtlige kandidater skal være forespurt.

§ 9–2. Grunnorganisasjonene kan foreslå inntil tre kandidater til hvert av vervene som skal velges på Landsmøtet. Det er bare foreslåtte kandidater som er valgbare ved landsmøtet.
Ved nominasjon av kandidater til sentralstyret fra nominasjonskomité og ved benkeforslag, skal kandidatens fagpolitiske ståsted og motivasjon gjøres tydelig for delegatene på landsmøtet før valg finner sted.

§ 9–3. For organer som velges ved flertallsvalg blant NBKs medlemmer, arbeider nominasjonsutvalget ut i fra den til enhver gjeldende instruks, vedtatt på landsmøtet.

§ 9–4. Nominasjonsutvalget skal i sitt arbeid, tilstrebe faglig, aldersmessig, kjønnsmessig, geografisk og kulturelt mangfold.

§ 9–5. Nominasjonsutvalget er beslutningsdyktig når 3 av utvalgets medlemmer eller varamedlemmer, er til stede. Alle vedtak treffes med alminnelig flertall.

§ 10. Kontrollutvalg

Kontrollutvalget skal foreta løpende kritisk vurdering av Sentralstyrets virksomhet og økonomiske disposisjoner og avgi beretning om dette til landsmøtet. Kontrollutvalget skal påse at sentralstyret i NBK ivaretar både fagpolitiske og fagtekniske oppgaver, slik de er definert i formålsparagraf og handlingsprogram. Rapport behandles av landsmøtet

Kontrollutvalget skal ha tilgang til samtlige av sentralstyrets dokumenter. Et enstemmig kontrollutvalg kan kreve innkalling til ekstraordinært landsmøte dersom sentralstyret ikke utfører sitt arbeid i henhold til NBKs vedtekter og landsmøtevedtak. Kontrollutvalgets medlemmer kan ikke inneha andre verv i NBK eller lederverv i grunnorganisasjonene. Kontrollutvalget er beslutningsdyktig når samtlige medlemmer er til stede. Alle vedtak treffes med alminnelig flertall.

§ 11. Ledermøter

Sentralstyret skal innkalle til ledermøter mellom landsmøtene. Møtenes funksjon er å diskutere aktuelle saker og utveksle erfaringer.

§ 12. Den Nasjonale Jury

12–1. Den Nasjonale Jury (DNJ) er organisasjonens kunstfaglige jury. DNJ juryerer Statens Kunstutstilling (Høstutstillingen) og utfører juryoppgaver pålagt av landsmøtet eller sentralstyret. For eksterne juryverv hvor organisasjonen skal oppnevne/foreslå jurymedlemmer, velges medlemmer i DNJ, av sentralstyret i samarbeid med juryens leder.

§ 12–2. DNJ består av seks representanter med vararepresentanter hvorav flest mulige faggrupper innen billedkunstfeltet er representert. Juryen arbeider tverrfaglig.

§ 12–3. DNJ velges for to år, ved flertallsvalg av grunnorganisasjonenes medlemmer. De som velges, må være faglig kompetente og minst fylle kravene til medlemskap i billedkunstnerorganisasjonene. Valget foretas for øvrig i henhold til instruks fastsatt av landsmøtet.

§ 12–4. Juryen utfører sitt arbeid selvstendig og innenfor sitt mandat. Juryens kunstneriske avgjørelser kan ikke overprøves og behøver ikke begrunnes.

§ 12–5. DNJ velger selv leder og nestleder.

DNJ er beslutningsdyktig når minst fire av juryens medlemmer eller varamedlemmer, herunder leder eller nestleder, er til stede. Alle vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er leders eller, i dennes fravær, nestleders stemme avgjørende.

§ 13. Stipendkomiteen

§ 13–1. Stipendkomiteen innstiller til stipend, vederlagsmidler og legater etter retningslinjer, forskrifter, eller instrukser fastsatt av det bevilgende organ. Dersom landsmøtet har fastsatt retningslinjer og instrukser for stipendkomiteens arbeid, er disse bindene for stipendkomiteen.

§ 13–2. Stipendkomiteen består av ti medlemmer med varamedlemmer, der flest mulig faggrupper innen billedkunstfeltet er representert. Komiteen innstiller tverrfaglig til stipend.

§ 13–3. Stipendkomiteen velges for to år ved flertallsvalg av grunnorganisasjonenes medlemmer. Valget foretas etter instrukser vedtatt av landsmøtet.

§ 13–4. Stipendkomiteen velger selv sin leder og et arbeidsutvalg bestående av leder og to medlemmer av komiteen. Utvalget arbeider i henhold til fullmakter fra stipendkomiteen.

§ 13–5. Stipendkomiteen er beslutningsdyktig når minst seks av komiteens medlemmer eller varamedlemmer, herunder leder eller nestleder, er til stede. Alle vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er leders eller, i dennes fravær, nestleders stemme avgjørende.

§ 14. Uravstemning

Sentralstyret kan sende saker som har stor viktighet for medlemmene til avgjørelse ved uravstemning. Likeledes kan landsmøtet eller ekstraordinært landsmøte vedta at en sak skal sendes til uravstemning. Landsmøtevedtak kan ikke overprøves ved uravstemning.

Dersom ikke minst 2/3 av medlemmene i uravstemningen stemmer likelydende, er ikke uravstemningen bindende, og den endelige avgjørelse tas av sentralstyret. Landsmøtet fastsetter instrukser for den praktiske gjennomføringen av uravstemning.

§ 15. Avtaler

NBK kan
1) inngå rammeavtaler, normalkontrakter og andre avtaler ovenfor potensielle oppdragsgivere.

2) inngå avtaler om kollektivt vederlag når dette ytes på kunstpolitisk grunnlag, eller det av andre grunner ikke er praktisk mulig, eller realistisk med individuelle vederlag.

3) Påtale og forfølge krenkelser av medlemmenes verk/prestasjoner.

4) Inngå bindende avtaler som tillater:

  • at det for nærmere avgrenset bruk tas opptak eller kopi av medlemmenes verk/prestasjoner i slik skikkelse som de er offentliggjort i.
  • kringkasting av medlemmenes utgitte verk og offentliggjorte kunstverk og fotografier, og av kringkastede eller utgitte opptak av prestasjoner.
  • innspilling eller kopiering av opptak av medlemmenes verk/prestasjoner for bruk i kringkasting og oppbevaring av slike opptak.
  • videresending eller annen overføring av kringkastingssending som inneholder medlemmenes verk/prestasjoner.

5) Inngå bindende avtaler om vederlag for bruk av medlemmenes verk/prestasjoner

Fullmaktene i følge første ledd pkt. 2,3,4 og 5 er ikke-eksklusive.

NBK kan overlate forvaltningen etter denne bestemmelse til en felles forvaltningsorganisasjon som foreningen er medlem av. På nærmere avgrenset område, kan slik fullmakt også gis til forvaltningsorganisasjon som NBK ikke er medlem av. Ivaretakelse av medlemmenes interesse i utlandet, herunder forvaltning av rettigheter i utlandet og vederlag for slike, kan også overlates til organisasjoner i andre land.

Medlemmene plikter å følge de avtaler NBK – selv eller gjennom deltakelse i forvaltningsorganisasjoner – inngår på medlemmenes vegne, innenfor de grenser som følger av disse vedtekter og lovgivning.

§ 16. Oppløsning

For at vedtak om oppløsning av NBK skal være gyldig, må det vedtas av to påfølgende landsmøter med et flertall på 2/3 av de avgitte stemmer. I tilfelle vedtak om oppløsning, skal det samtidig besluttes hvorledes NBKs midler og andre aktiva skal ivaretas og/eller disponeres og tilbakeføres grunnorganisasjonene.

§ 17. Vedteksendringer

Endringer av disse vedtektene er gyldige etter vedtak på landsmøte med et flertall på 2/3 av de avgitte stemmer.

Norske Billedkunstnere er en fagorganisasjon for profesjonelle billedkunstnere i Norge. NBKs grunnorganisasjoner er distriktsorganisasjoner, landsdekkende faggruppeorganisasjoner og Unge Kunstneres Samfund (UKS). NBK er organisert som en forening, bygget på demokratiske prinsipper og uten selvstendig økonomisk formål. Målene i formålsparagrafen skal sikres gjennom lover og forskrifter, bindende avtaler med staten og offentlige myndigheter. Organisasjonen skal bedrive holdningsskapende arbeid og være  politisk aktiv.

NBK bygger på hovedprinsippene:

  • Rett til fri kunst
  • Rett til ytringsfrihet
  • Rett til beskyttelse av åndsverk

Faglige prinsipper bygger på:

  • Rett til å skape kunst på fritt grunnlag i enhver form og i ethvert uttrykk
  • Kunstens egenverdi og kunstnernes autonome, frie stilling i samfunnet
  • Verdien av å skape, formidle, bevare og dokumentere et mangfold av kunst over hele landet
  • Definisjonsmakt over eget fagfelt
  • Fagfellevurdering ved tildeling av stipend og støtte
  • Å tilstrebe en aldersmessig, kjønnsmessig, etnisk, faglig og geografisk bredde i alle utvalg, komiteer, tillitsverv, råd og organ NBK oppnevner og/eller innstiller til
  • Representasjon av kunstfaglig kompetanse i alle beslutningsprosesser hvor kunstfaglig
    skjønn utøves
  • At allmennutdannelsen fordrer kvalitet i kunstfag og fagkompetanse i grunnskolen og
    videregående opplæring
  • Gunstige arbeidsforhold for kunstnerisk virksomhet

Økonomiske prinsipper bygger på:

  • Økt bruk av kunst
  • Vederlag for bruken av de skapende kunstneres arbeider og honorar for skapende arbeid
  • Kilder til frie søkbare midler for kunstproduksjon
  • Kollektive avtaler, der individuelle avtaler ikke er mulig eller hensiktsmessig
  • Solide og forutsigbare stipendordninger og et mangfold av kilder til stipend
  • Kompensasjon ut fra ansiennitet og utdannelsesnivå ved oppdrag eller ansettelser
  • Kvalitet, bredde og mangfold i innkjøpsordninger, salgskanaler og kunstneriske oppdrag
  • Reelle muligheter for internasjonalisering av kunsten og utbredelse i samfunnet

Ideelle prinsipper bygger på:

  • Vern av ytringsfriheten
  • Vern av opphavsretten
  • Verdien av kunstnerisk samarbeid, utveksling og solidaritet; nasjonalt og internasjonalt

  1. NBK skal følge opp den treårige lønnsreformen for kunstnerstipend og arbeide for å knytte stipendene til lønnsveksten for statsansatte i forskriften fra og med 2019.
  2. NBK skal følge opp den statlige piloten for utstillingshonorar og arbeide for at utstillingshonoraret gjøres obligatorisk ved alle offentlig støttede visningssteder i Norge.
  3. NBK skal utarbeide forslag til standardkontrakter for kunstnerne.
  4. NBK skal arbeide for en reform som bedrer kunstnernes sosiale og økonomiske betingelser som selvstendig næringsdrivende. Vilkår for næringsdrift, som skatt og momsrefusjon skal sees i sammenheng med økonomiske og sosiale rettigheter, som pensjon og trygderettigheter.
  5. NBK vil søke samarbeid med hovedorganisasjonene for å bidra til utforming av vilkårene for framtidens frilansere og selvstendige næringsdrivende. Sentralstyret vil gå i dialog med hovedorganisasjonene for å forhandle om vilkår for en potensiell tilslutning og presentere en innstilling om dette til landsmøtet 2019.
  6. NBK skal arbeide for gjeninnføring av kunstnerrepresentasjon i styringen av Kunst i Offentlige Rom (KORO), og sikre kunstnerens posisjon som kunstkonsulent/kunstfaglig prosjektleder.
  7. NBK skal arbeide for å sikre den visuelle kunstens plass i DKS/Kulturtanken.
  8. NBK skal arbeide for å styrke den visuelle kunstens plass i skoleverket og bidra til å definere faglige standarder for kunst- og håndverksfaget. NBK skal påse at billedkunstnerens kompetanse ivaretas i arbeidet med å definere kunstfaglig undervisningskompetanse.
  9. NBK skal arbeide for økt innkjøp av samtidskunst ved norske museer og samlinger. NBK skal være en pådriver for at det utarbeides retningslinjer for innkjøpspraksis ved de regionale kunstsamlingene, og være en pådriver for kunstnerrepresentasjon i innkjøpsprosesser.
  10. NBK skal fortsette reforhandlingen av avtalen om utstillingsvederlag mellom kunstnerorganisasjonene og staten.
  11. NBK skal arbeide for å øke valgdeltagelse ved flertallsvalg, og stimulere grunnorganisasjoner og enkeltmedlemmer til å foreslå kandidater til valg til Den Nasjonale Jury og Norske Billedkunstneres stipendkomité.
  12. NBK skal arbeide frem en plan for evaluering av ny valgordning for stipendkomiteen og Den Nasjonale Jury.

Fagpolitiske dokumenter

Et mangfold av kunsteriske ytringer som kan utfordre, kommentere og analysere samtiden er nødvendig for et velfungerende demokrati. Da trenger vi også en norsk kulturpolitikk som kombinerer sterk offentlig finansiering med en høy grad av kunstnerisk frihet. Det overordnede målet for Norske Billedkunstneres fagpolitiske påvirkningsarbeid er å ivareta billedkunstnernes faglige, økonomiske, ideelle og sosiale interesser. Velg tema under for å lese relevante fagpolitiske dokumenter.

Ideen om honorering av kunstnernes arbeid med utstillinger oppstod i norsk sammenheng tidlig på 70-tallet, i forbindelse med kunstnerorganisasjonenes arbeid for en vederlagsordning for utstillinger. Avtalen mellom staten og kunstnerorganisasjonene om utstillingsvederlag kom på plass i 1978. Avtalen gav kunstneren en kompensasjon for framvisning av verk i kunstnerens eie, med en verdiavhengig del basert på verkets verdi. Honorering av kunstnernes arbeid ble ikke del av denne avtalen.

De fire kunstnerorganisasjonene på det visuelle kunstfeltet; Norske Billedkunstnere (NBK), Norske Kunsthåndverkere (NK), Forbundet Frie Fotografer (FFF) og Samisk Kunstnerforbund (SDS) tok på nytt opp ideen om honorering for arbeid med utstillinger som politisk kampsak i 2008. Det har da dreid seg om å innføre utstillingshonorar ved statlige visningssteder, i tillegg til det utstillingsvederlaget norske kunstnere har krav på utifra Statens utstillingsvederlagsavtale. Saken har vunnet politisk gjennomslag hos samtlige partier på Stortinget. Prinsippet om honorar for arbeid med utstillinger fikk gjennomslag i Meld. St. 23 (2011-2012) Visuell kunst. I 2013 satte Kulturdepartementet igang et pilotprosjekt for utstillingshonorar ved fire statlige visningssteder. Hver institusjon fikk en bevilgning på kroner 500 000 over to år.

Pilotprosjektet varte frem til oktober 2016, og har siden blitt evaluert av en referansegruppe bestående av styreleder for Norske Billedkunstnere Hilde Tørdal, styreleder i Norske Kunsthåndverkere Hanne Øverland og daglig leder Nordnorsk kunstnersenter Svein Ingvoll Pedersen. Politisk rådgiver Mari Opsahl og vikarierende daglig leder Lise Stang Lund i Norske Kunsthåndverkere har bistått gruppen i evalueringen. Referansegruppen har, med utgangspunkt i mandatet gitt i 2014, sammenfattet innspill og rapporter fra institusjonene som har deltatt i pilotprosjektet for utstillingshonorar, samt gitt anbefalinger for videre utvikling av en permanent ordning for utstillingshonorar. Notat fra referansegruppen til evalueringen av pilotprosjektet om utstillingshonorar ble oversendt Kulturdepartementet 12. mars 2018.

Stortinget behandlet 8. juni 2017 regionreformen, og fra 2020 vil det finnes elleve fylker inkludert Oslo. Samme år nedsatte Kommunal- og moderniseringsdepartementet et ekspertutvalg etter anmodning fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av Regjeringens forslag til regionreform. I rapporten Regionreformen – desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene foreslår utvalget flere endringer som fremstiller reformen som ren fordelingspolitikk, der kulturen skal underlegges andre behovshensyn.

En regionalisering av kulturpolitiske virkemidler kan føre til at det nasjonale ansvaret smuldrer opp. Kunstpolitikken må utformes fra kunst- og kulturfeltets virke og behov, og ikke andre politiske hensyn. Les hele høringssvaret til Norske Billedkunstnere, oversendt Kommunal – og moderniseringsdepartementet 9. mai 2018.  

Kunstnernettverket

Kunstnernettverket samler 20 landsomfattende organisasjoner som representerer profesjonelle skapende og utøvende kunstnere i Norge. Samlet har organisasjonene rundt 29 000 medlemmer. I saker der medlemmene har sammenfallende interesser, samarbeider kunstnerorganisasjonene om fagpolitisk påvirkningsarbeid – blant annet når det gjelder kunstneres inntektsforhold, sosiale rettigheter, stipend, vederlag og opphavsrett. Under finnes en oversikt over Kunstnernettverkets fagpolitiske utspill siden det ble etablert i 2011.