Under finner du Norske Billedkunstneres (NBK) mest sentrale organisasjonsdokumenter. Styringsdokumentene inkluderer blant annet organisasjonenens vedtekter og sentralstyrets handlingsprogram for inneværende periode. Disse dokumentene vedtas av landsmøtet – organisasjonens øverste organ. Gjeldende styringsdokumenter ble vedtatt i 2023, og legger grunnlaget for organisasjonens fagpolitiske arbeid.

Styringssdokumenter

NBK skal ivareta billedkunstnernes faglige, økonomiske, ideelle og sosiale interesser.

(Vedtatt på konstituerende landsmøte i 1988, og revidert på landsmøtene 1991, 1993, 1995, 1997, 1999, 2001, 2009, 2011, 2013, 2015, 2017 og 2019)

§ 1. Navn og organisasjon

Norske Billedkunstnere (NBK) er en fagorganisasjon for profesjonelle billedkunstnere i Norge. NBKs grunnorganisasjoner er distriktsorganisasjoner, landsdekkende faggruppeorganisasjoner og Unge Kunstneres Samfund (UKS). NBK er organisert som en forening uten selvstendig økonomisk formål.

§ 2. Formål

NBK skal ivareta billedkunstnernes faglige, økonomiske, ideelle og sosiale interesser.

§ 3. Medlemskap

§ 3–1. Medlemskap oppnås gjennom medlemskap i grunnorganisasjoner som er tilsluttet NBK.

§ 3–2. Kontingenten til grunnorganisasjonene fastsettes av grunnorganisasjonenes årsmøter og innbetales sammen med kontingenten til NBK.

Landsmøtet fastsetter medlemmenes kontingent til NBK. Medlemmer som ikke har betalt kontingentene innen årets utgang og som har mottatt skriftlig påkrav, mister sitt medlemskap. Nytt medlemskap kan bare oppnås etter betaling av skyldig kontingent.

§ 3–3. Ved innmelding gir det enkelte medlem fullmakt til at NBK kan forhandle om, og inngå kollektive avtaler i henhold til § 15.

§ 4. Grunnorganisasjonene

Saker som bare vedrører den enkelte grunnorganisasjon, behandles av denne med informasjonsansvar overfor sentralstyret.

Distriktsorganisasjonene har forhandlings- og avtalerett overfor lokale myndigheter og brukere.
I saker som bare angår en landsomfattende organisasjon, har også denne forhandlings- og avtalerett overfor myndigheter og brukere.

Endringer i grunnorganisasjonenes vedtekter trer i kraft når de er foreløpig godkjent av sentralstyret, og anses først endelig vedtatt når de er godkjent av etterfølgende landsmøte.

§ 5. Organer

Landsmøte (§6), Sentralstyret (§ 8), Nominasjonsutvalget (§ 9), Kontrollutvalget (§ 10), Den Nasjonale Jury (§ 12), Stipendkomiteen (§ 13).

§ 6. Landsmøtet

§ 6–1. Landsmøtet som øverste organ
Landsmøtet er NBKs øverste organ. Vedtak fattet på landsmøtet er bindende for NBKs grunnorganisasjoner og enkeltmedlemmer.

§ 6–2. Frister
Landsmøte holdes annet hvert år innen 10. juni. Innkalling med foreløpig dagsorden sendes ut minst tre måneder før møtet. Saker til landsmøtet fremmes til sentralstyret og må være innkommet innen 15. mars. Dagsorden med samtlige sakspapirer sendes ut minst én måned før møtet. Grunnorganisasjonene skal gi sentralstyret skriftlig melding om valgte delegater og vara for delegatene, senest 14 dager før møtet.

§ 6-3. Landsmøtets sammensetning
Landsmøtet er sammensatt av delegater valgt av grunnorganisasjonenes årsmøter. Hver organisasjon møter med en delegat for hver påbegynt 50. medlem med et minimum på to delegater. Der et medlem er med i flere grunnorganisasjoner blir medlemskapet likt fordelt mellom de organisasjonene vedkommende er medlem av. Alle delegater må være medlemmer av NBK.

§ 6–4. Landsmøtets gjennomføring
Hver delegat har én stemme. Vedtak fattes med alminnelig flertall når vedtektene ikke bestemmer noe annet. Uten stemmerett møter avgående sentralstyre, nominasjonsutvalg, kontrollutvalg og representanter for administrasjonen.

§ 6–5. Observatører
Landsmøtet er lukket. Sentralstyret kan invitere observatører med begrenset talerett, men uten forslags- og stemmerett.

§ 6–6. Konstituering av landsmøtet
Landsmøtet konstitueres ved godkjenning av innkallingen, fastsettelse av dagsorden og valg av møteledere og to representanter til å godkjenne referatet.

§ 6–7. Landsmøtesaker
Landsmøtet behandler:

  • Sentralstyrets beretning.
  • Regnskap med revisjonsberetning for de to siste år
  • Kontrollutvalgets beretning
  • Saker fremmet av sentralstyret eller grunnorganisasjonene
  • Handlingsprogram for kommende periode
  • Fastsettelse av medlemskontingent
  • Valg

§ 6–8. Valg
Landsmøtet velger:

  • Leder av sentralstyret og seks øvrige styremedlemmer med fem varamedlemmer. Leder velges først separat. Samme leder kan maksimalt velges til vervet i 4 sammenhengende styreperioder.
  • Nominasjonsutvalg på fem medlemmer. To medlemmer med varamedlemmer velges blant faggruppeorganisasjonene, to medlemmer med varamedlemmer velges blant distriktsorganisasjonene, og ett medlem med varamedlem velges blant UKS’ medlemmer.
  • Kontrollutvalg på tre medlemmer med varamedlemmer.
  • Fem styremedlemmer og tre varamedlemmer til Billedkunstnernes Vederlagsfond. Det velges henholdsvis to og tre styremedlemmer på annet hvert landsmøte. På hvert landsmøte velges samtlige varamedlemmer.

Samme person kan ikke inneha verv til flere av organisasjonens organer, se § 5. Ved alle valg som finner sted på landsmøtet er det bare medlemmer av NBK som er valgbare.

  • § 7. Ekstraordinært landsmøte

Ekstraordinært landsmøte innkalles av sentralstyret når 2/3 av sentralstyrets medlemmer eller et enstemmig kontrollutvalg, eller minst fem grunnorganisasjoner krever det. Innkallingen sendes grunnorganisasjonene minst én måned før møtet. Møtet kan bare behandle saker som er nevnt i innkallingen. Regler for saksbehandlingen er for øvrig som for ordinært landsmøte.

§ 8. Sentralstyre

§ 8–1 Sentralstyret er NBKs utøvende organ. Sentralstyret velger selv sin nestleder. NBKs administrasjon velger ett styremedlem, av og blant de ansatte. Sentralstyret ansetter daglig leder og redaktør i Billedkunst.

§ 8–2 Sentralstyret har det overordnede ansvar for drift av organisasjonen. Sentralstyret innkaller til landsmøter, og ledermøter. Sentralstyret innkalles og sakspapirer sendes ut, i god tid før styremøtet. Det skal føres referat fra styremøtene. Innkalling med saksliste og godkjent referat gjøres fortløpende tilgjengelig for grunnorganisasjonene og kontrollutvalget.

§ 8–3 Sentralstyret er beslutningsdyktig når minst fem av styrets medlemmer eller varamedlemmer, herunder leder eller nestleder, er til stede. Alle vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er leders eller, i dennes fravær, nestleders stemme avgjørende.

§ 9. Nominasjonsutvalg

§ 9–1. Nominasjonsutvalget skal under hensyn til forslag fra grunnorganisasjonene, nominere kandidater til valg til alle NBKs organer, samt til styret i Billedkunstnernes Vederlagsfond. Samtlige kandidater skal være forespurt.

§ 9–2. Grunnorganisasjonene kan foreslå inntil tre kandidater til hvert av vervene som skal velges på landsmøtet. Det er bare foreslåtte kandidater som er valgbare ved landsmøtet.

Ved nominasjon av kandidater til sentralstyret fra nominasjonsutvalg og ved benkeforslag, skal kandidatens fagpolitiske ståsted og motivasjon gjøres tydelig for delegatene på landsmøtet før valg finner sted.

§ 9–3. For organer som velges ved flertallsvalg blant NBKs medlemmer, arbeider nominasjonsutvalget ut i fra den til enhver gjeldende instruks, vedtatt på landsmøtet.

§ 9–4. Nominasjonsutvalget skal i sitt arbeid, tilstrebe faglig, aldersmessig, kjønnsmessig, geografisk og kulturelt mangfold.

§ 9–5. Nominasjonsutvalget er beslutningsdyktig når tre av utvalgets medlemmer eller varamedlemmer, er til stede. Alle vedtak treffes med alminnelig flertall.

§ 10. Kontrollutvalg

Kontrollutvalget skal foreta løpende kritisk vurdering av sentralstyrets virksomhet og økonomiske disposisjoner og avgi beretning om dette til landsmøtet. Kontrollutvalget skal påse at sentralstyret i NBK ivaretar både fagpolitiske og fagtekniske oppgaver, slik de er definert i formålsparagraf og handlingsprogram. Rapport behandles av landsmøtet.

Kontrollutvalget skal ha tilgang til samtlige av sentralstyrets dokumenter. Et enstemmig kontrollutvalg kan kreve innkalling til ekstraordinært landsmøte dersom sentralstyret ikke utfører sitt arbeid i henhold til NBKs vedtekter og landsmøtevedtak. Kontrollutvalgets medlemmer kan ikke inneha andre verv i NBK eller lederverv i grunnorganisasjonene. Kontrollutvalget er beslutningsdyktig når samtlige medlemmer er til stede. Alle vedtak treffes med alminnelig flertall.

§ 11. Ledermøter

Sentralstyret skal innkalle til ledermøter mellom landsmøtene. Møtenes funksjon er å diskutere aktuelle saker og utveksle erfaringer.

§ 12. Den Nasjonale Jury

12–1. Den Nasjonale Jury (DNJ) er organisasjonens kunstfaglige jury. DNJ juryerer Statens Kunstutstilling (Høstutstillingen) og utfører juryoppgaver pålagt av landsmøtet eller sentralstyret. For eksterne juryverv hvor organisasjonen skal oppnevne/foreslå jurymedlemmer, velges medlemmer i DNJ, av sentralstyret i samarbeid med juryens leder.

§ 12–2. DNJ består av seks representanter med vararepresentanter hvorav flest mulige faggrupper innen billedkunstfeltet er representert. Juryen arbeider tverrfaglig.

§ 12–3. DNJ velges for to år, ved flertallsvalg av grunnorganisasjonenes medlemmer. De som velges, må være faglig kompetente og minst fylle kravene til medlemskap i billedkunstnerorganisasjonene. Valget foretas for øvrig i henhold til instruks fastsatt av landsmøtet.

§ 12–4. Juryen utfører sitt arbeid selvstendig og innenfor sitt mandat. Juryens kunstneriske avgjørelser kan ikke overprøves og behøver ikke begrunnes.

§ 12–5. DNJ velger selv leder og nestleder.

DNJ er beslutningsdyktig når minst fire av juryens medlemmer eller varamedlemmer, herunder leder eller nestleder, er til stede. Alle vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er leders eller, i dennes fravær, nestleders stemme avgjørende.

§ 13. Stipendkomiteen

§ 13–1. Stipendkomiteen innstiller til stipend, vederlagsmidler og legater etter retningslinjer, forskrifter, eller instrukser fastsatt av det bevilgende organ. Dersom landsmøtet har fastsatt retningslinjer og instrukser for stipendkomiteens arbeid, er disse bindene for stipendkomiteen.

§ 13–2. Stipendkomiteen består av ti medlemmer med varamedlemmer, der flest mulig faggrupper innen billedkunstfeltet er representert. Komiteen innstiller tverrfaglig til stipend.

§ 13–3. Stipendkomiteen velges for to år ved flertallsvalg av grunnorganisasjonenes medlemmer. Valget foretas etter instrukser vedtatt av landsmøtet.

§ 13–4. Stipendkomiteen velger selv sin leder og et arbeidsutvalg bestående av leder og to medlemmer av komiteen. Utvalget arbeider i henhold til fullmakter fra stipendkomiteen.

§ 13–5. Stipendkomiteen er beslutningsdyktig når minst seks av komiteens medlemmer eller varamedlemmer, herunder leder eller nestleder, er til stede. Alle vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er leders eller, i dennes fravær, nestleders stemme avgjørende.

§ 14. Uravstemning

Sentralstyret kan sende saker som har stor viktighet for medlemmene til avgjørelse ved uravstemning. Likeledes kan landsmøtet eller ekstraordinært landsmøte vedta at en sak skal sendes til uravstemning. Landsmøtevedtak kan ikke overprøves ved uravstemning.

Dersom ikke minst 2/3 av medlemmene i uravstemningen stemmer likelydende, er ikke uravstemningen bindende, og den endelige avgjørelse tas av sentralstyret. Landsmøtet fastsetter instrukser for den praktiske gjennomføringen av uravstemning.

§ 15. Avtaler

NBK kan
1) inngå rammeavtaler, normalkontrakter og andre avtaler ovenfor potensielle oppdragsgivere.

2) inngå avtaler om kollektivt vederlag når dette ytes på kunstpolitisk grunnlag, eller det av andre grunner ikke er praktisk mulig, eller realistisk med individuelle vederlag.

3) Påtale og forfølge krenkelser av medlemmenes verk/prestasjoner.

4) Inngå bindende avtaler som tillater:

  • at det for nærmere avgrenset bruk tas opptak eller kopi av medlemmenes verk/prestasjoner i slik skikkelse som de er offentliggjort i.
  • kringkasting av medlemmenes utgitte verk og offentliggjorte kunstverk og fotografier, og av kringkastede eller utgitte opptak av prestasjoner.
  • innspilling eller kopiering av opptak av medlemmenes verk/prestasjoner for bruk i kringkasting og oppbevaring av slike opptak.
  • videresending eller annen overføring av kringkastingssending som inneholder medlemmenes verk/prestasjoner.

5) Inngå bindende avtaler om vederlag for bruk av medlemmenes verk/prestasjoner

Fullmaktene i følge første ledd pkt. 2,3,4 og 5 er ikke-eksklusive.

NBK kan overlate forvaltningen etter denne bestemmelse til en felles forvaltningsorganisasjon som foreningen er medlem av. På nærmere avgrenset område, kan slik fullmakt også gis til forvaltningsorganisasjon som NBK ikke er medlem av. Ivaretakelse av medlemmenes interesse i utlandet, herunder forvaltning av rettigheter i utlandet og vederlag for slike, kan også overlates til organisasjoner i andre land.

Medlemmene plikter å følge de avtaler NBK – selv eller gjennom deltakelse i forvaltningsorganisasjoner – inngår på medlemmenes vegne, innenfor de grenser som følger av disse vedtekter og lovgivning.

§ 16. Oppløsning

For at vedtak om oppløsning av NBK skal være gyldig, må det vedtas av to påfølgende landsmøter med et flertall på 2/3 av de avgitte stemmer. I tilfelle vedtak om oppløsning, skal det samtidig besluttes hvorledes NBKs midler og andre aktiva skal ivaretas og/eller disponeres og tilbakeføres grunnorganisasjonene.

§ 17. Vedteksendringer

Endringer av disse vedtektene er gyldige etter vedtak på landsmøte med et flertall på 2/3 av de avgitte stemmer.

Norske Billedkunstnere er en fagorganisasjon for profesjonelle billedkunstnere i Norge. NBKs grunnorganisasjoner er distriktsorganisasjoner, landsdekkende faggruppeorganisasjoner og Unge Kunstneres Samfund (UKS). NBK er organisert som en forening, bygget på demokratiske prinsipper og uten selvstendig økonomisk formål. Målene i formålsparagrafen skal sikres gjennom lover og forskrifter, bindende avtaler med staten og offentlige myndigheter. Organisasjonen skal bedrive holdningsskapende arbeid og være politisk aktiv.

NBK bygger på hovedprinsippene:

  • Rett til fri kunst
  • Rett til ytringsfrihet
  • Rett til beskyttelse av åndsverk

Faglige prinsipper bygger på:

  • Rett til å skape kunst på fritt grunnlag i enhver form og i ethvert uttrykk
  • Kunstens egenverdi og kunstnernes autonome, frie stilling i samfunnet
  • Verdien av å skape, formidle, bevare og dokumentere et mangfold av kunst over hele landet
  • Definisjonsmakt over eget fagfelt
  • Fagfellevurdering ved tildeling av stipend og støtte
  • Å tilstrebe en aldersmessig, kjønnsmessig, etnisk, faglig og geografisk bredde i alle utvalg, komiteer, tillitsverv, råd og organ NBK oppnevner og/eller innstiller til
  • Representasjon av kunstfaglig kompetanse i alle beslutningsprosesser hvor kunstfaglig
    skjønn utøves
  • At allmennutdannelsen fordrer kvalitet i kunstfag og fagkompetanse i grunnskolen og
    videregående opplæring
  • Gunstige arbeidsforhold for kunstnerisk virksomhet

Økonomiske prinsipper bygger på:

  • Økt bruk av kunst
  • Vederlag for bruken av de skapende kunstneres arbeider og honorar for skapende arbeid
  • Kilder til frie søkbare midler for kunstproduksjon
  • Kollektive avtaler, der individuelle avtaler ikke er mulig eller hensiktsmessig
  • Solide og forutsigbare stipendordninger og et mangfold av kilder til stipend
  • Kompensasjon ut fra ansiennitet og utdannelsesnivå ved oppdrag eller ansettelser
  • Kvalitet, bredde og mangfold i innkjøpsordninger, salgskanaler og kunstneriske oppdrag
  • Reelle muligheter for internasjonalisering av kunsten og utbredelse i samfunnet

Ideelle prinsipper bygger på:

  • Vern av ytringsfriheten
  • Vern av opphavsretten
  • Verdien av kunstnerisk samarbeid, utveksling og solidaritet; nasjonalt og internasjonalt
  • Rett til likebehandling
  • Miljøvern og bærekraft

Handlingsprogrammet definerer hvilke fagpolitiske saker NBK skal arbeide med i kommende styreperiode. I perioden foretar styret løpende vurderinger av hvilke saker i handlingsprogrammet NBK som skal prioriteres.

 

1. Utstillingsøkonomi

For å oppnå NBK sin fagpolitiske hovedmålsetting om å bedre medlemmenes inntekts- og arbeidsvilkår, skal NBK fokusere på følgende tiltak

  • Å revidere og modernisere utstillingsvederlagsavtalen mellom NBK og staten
  • At alle offentlig finansierte institusjoner som viser billedkunst skal være forpliktet av utstillingsvederlagsavtalen uavhengig av om støtten er statlig, kommunal eller fylkeskommunal
  • Innføring av utstillingshonorar ved samtlige visningssteder som mottar varige offentlige tilskudd
  • NBK oppretter en arbeidsgruppe som skal utarbeide en konkret og transparent modell for hvordan utstillingshonoraret skal beregnes, med anbefalte satser.
  • Å etablere veiledende/anbefalte satser og å tilby konkret veiledning om honorering for ulike typer kunstnerisk relaterte oppdrag
  • For at kunstnere skal motta rimelig betaling for sitt arbeid ønsker NBK å inngå forpliktende kollektive avtaler for kunstnerne, samt å tilby konkret veiledning om honorering.

 

NBK oppretter en arbeidsgruppe som skal utarbeide en konkret og transparent modell for hvordan utstillingshonoraret skal beregnes, med anbefalte satser.

Utstillingshonorar er: Honorar som utstillingsarrangør betaler til kunstner som kompensasjon for kunstnerens arbeid i forbindelse med utstilling av kunstnerens verk. Honoraret skal dekke arbeid knyttet til forberedelse av utstillingen og formidling av utstillingen slik som kunstners arbeid med planlegging og møter, tilrettelegging av kunstverk og installering ol.

Utstillingsvederlag er: Vederlag som utstillingsarrangør skal betale til kunstner som kompensasjon for lån og fremvisning av kunstverk i kunstnerens eie. Vederlaget er en betaling for allmennhetens bruk av verket i utstillingsperioden og en kompensasjon for den tid kunstneren selv ikke kan disponere verket.

 

2. Kunstnerisk produksjon og utvikling 

For å styrke muligheter og vilkår for kunstnerisk produksjon slik at kunstnere kan utvikle og realisere kunstprosjekter i hele landet, skal NBK arbeide for:

  • Å styrke Norsk Kulturfond, økt prosjektstøtte for visuell kunst
  • Å øke regionale prosjektmidler visuell kunst
  • At kunstnerassistentordningen videreføres og utvides
  • Å innføre praksis med produksjonstilskudd ved de offentligfinansierte visningsstedene

 

 

3. Stipend

Som den mest treffsikre og bærekraftige pilaren i kunstnerøkonomien, er kunstnerstipendene et effektivt kulturpolitisk virkemiddel.

NBK skal arbeide for:

  • Å øke antall statlige arbeidsstipender. Tildelingsprosenten bør være på minst 35 prosent av årlige søknader
  • At alle statlige arbeidsstipender, til enhver tid, skal tilsvare minst 50 prosent av gjennomsnittsinntekten i Norge
  • Å endre forskriftene om Statens arbeidsstipend og garantiinntekter for kunstnere, slik at stipendene, som et minimum, reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres slik at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en høyere økning dersom dette er hensiktsmessig
  • Å endre aldersgrensen i forskrift for Statens kunstnerstipend fra 67 til 72 år for etablerte kunstnere og stipend for seniorkunstnere, tilsvarende arbeidsmiljøloven.
  • Statlige arbeidsstipend skal i tillegg bidra til pensjonsoppsparing for mottakerne
  • Sikre at SKS er underlagt samme armlengdes avstandsprinsipp som ligger til grunn i ny Kulturrådslov.

 

 

4. Kunst i offentlig rom 

Offentlige oppdrag er en viktig inntektskilde for billedkunstnere, både som skapende kunstner og som kunstfaglig konsulent.

NBK skal arbeide for:

  • Etablering av retningslinjer for kunst i offentlig rom som er gjeldende på kommunalt og fylkeskommunalt nivå.
  • Å øke antall oppdrag for visuell kunst i offentlig rom, på både regionalt og nasjonalt nivå
  • At minimum 1 prosent av investeringsbudsjettet skal gå til offentlige kunstoppdrag og innkjøp av kunst av nålevende kunstnere i fylker og kommuner
  • Å innføre krav om kunstnerkompetanse i alle kunstutvalg o.l.
  • At det skal benyttes åpne prekvalifiseringer og fagfellevurdering ved anskaffelse av kunst i offentlig rom
  • Å sikre at kunstnere skal kunne ta oppdrag som kunstkonsulent som frilans/lønnsoppdrag i alle fylker og kommuner
  • At kunstneres interesser ivaretas og kontraktfestes i forbindelse med kunst i offentlig rom oppdrag
  • At kunstsentrene styrkes som kompetansesentre for kunst i offentlige rom

5. Tilgang på Infrastruktur for kunstnere i hele landet 

Det er behov for en forsterkning av regional infrastruktur for det profesjonelle visuelle feltet. Investeringer i lokal infrastruktur er treffsikre tiltak for å sikre produksjonsforhold og utstillingsvirksomhet i hele landet.

NBK skal i dialog med grunnorganisasjonene arbeide for:

  • Tilgang til egnede arbeidslokaler/atelier, fellesverksted/produksjonslokaler, samt egnede lokaler og driftsmidler til visnings- og formidlingsarenaer i hele landet
  • At kunstsentrene i Norge styrkes og utvikles med fokus på rollen som regionale produksjons- og kompetansesentre
  • Oppfordre kunst- og kulturinstitusjoner til å sette av areal som kan tilgjengeliggjøres gjennom åpen utlysning for kunstnere til residencies og atelierer
  • Å gjennomføre en nasjonal kartlegging av atelier- og fellesverkstedsituasjonen, i forlengelse av Kunstnerundersøkelsen 2019. Sentralstyret vurderer om kartleggingen skal gjøres internt eller om det skal bestilles en ekstern undersøkelse, fortrinnsvis av Kulturdirektoratet.
  • At det legges til rette for undersøkelse av eksisterende infrastruktur på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, samt utrede for mulighetene for etablering av ikke-eksisterende infrastruktur
  • Kartlegging av eksisterende praksis for utbetaling av honorar og vederlag på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, i dialog med distriktsorganisasjonene
  • Tilrettelegging for vekst, nyskaping og ivaretakelse av kunstmiljøer i distriktene

 

6. Samling og formidling

Nasjonale og regionale museers samlinger skal gjenspeile vår tids kunstneriske praksiser og produksjon.

NBK skal arbeide for:

  • At det legges til rette for omfattende innkjøp av kunst fra nålevende kunstnere.
  • Kunstnerrepresentasjon ved samtlige offentlige innkjøpskomiteer
  • Å etablere en ny nasjonal kunstnerstyrt innkjøpsordning

 

7. Sosiale rettigheter

NBK mener at kunstnere, som har en sammensatt økonomi med mange ulike inntektskilder og oppdragstyper, skal ha den samme grunnleggende sosiale tryggheten som andre.

NBK skal arbeide for:

  • Lik opptjening av trygderettigheter og pensjon, uavhengig av om man er arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende
  • Rett til 100 % dekning av sykepenger fra 17. dag for selvstendig næringsdrivende
  • Etablering av subsidiert tilleggsforsikring i folketrygden for frilansere og selvstendig næringsdrivende
  • Betaling og rettigheter som lønnsmottaker, når arbeidssituasjonen tilsier det, herunder i engasjement som kunstkonsulent og undervisningsoppdrag

 

8. Kunsten og kunstnerens rolle i norsk utdanning 

Kunsten bidrar til meningsdannelse, meningsutveksling og kritisk tenkning. Skolen, som vår største kulturinstitusjon, har et særlig ansvar for at alle landets innbyggere får mulighet til å erfare kunst fra tidlig alder. Kunstnere skal ha en naturlig plass i hele utdanningsløpet.

NBK skal arbeide for:

  • Å styrke den visuelle kunstens plass i skoleverket
  • At det etableres kompetansekrav for lærere i estetiske fag i skolen
  • At det etableres tilbud om PPU-utdanning for visuelle kunstnere ved kunsthøyskolene i Norge. Søkere med bachelorutdanning frå praktisk-estetiske fag og/eller som jobber som kulturskolelærere bør gi adgang til opptak til PPU-studiet
  • At det defineres et nasjonalt mål om at alle skoler skal tilby hver elev minimum fire visuelle kunstproduksjoner gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS) i løpet av grunnskolen
  • At kunstutdanninger fortsatt ansetter og bruker kunstnere i undervisningen. Dvs realkompetanse sidestilles med akademisk kompetanse
  • Å utarbeide en lønns- og honorarveileder for kunstundervisning
  • Krav om billedkunstnerkompetanse i utvalg av visuelle DKS-prosjekter
  • NBK skal undersøke hva som vil gagne kvaliteten på kunstutdanningene og billedkunstfeltet i størst grad; åremål versus faste ansettelser i kunstutdannelsen.

 

9. Opphavsrettslig vern 

Opphavsretten omfatter både vern om verkets og opphaverens integritet. NBK samarbeider med BONO og andre relevante opphavsrettsorganisasjoner for å bidra til at visuelle kunstneres opphavsrettigheter blir ivaretatt og styrket.

NBK skal arbeide for:

  • Ivaretakelse av kunstnernes opphavsrettigheter i forbindelse med nasjonale lovendringer og innføring av opphavsrettsdirektiver fra EU, særlig når det gjelder nye problemstillinger rundt bruk av kunst i teknologi som kunstig intelligens
  • At visuelle kunstnere har krav på, og mottar vederlag når deres verk blir brukt
  • At andelen vederlag visuelle kunstnere mottar står i et rettmessig forhold til hva andre, tilsvarende opphavere og rettighetshavere mottar
  • At det bevilges friske midler over statsbudsjettet for å kompensere for privatkopiering av visuelle verk. Bevilgningen må gjenspeile den omfattende mengden visuelle verk som blir kopiert til privat bruk i Norge

 

10. Tilrettelegging for at kunstnere kan jobbe internasjonalt 

Norske kunstnere inviteres i økende grad til å stille ut på internasjonale arenaer. Det er stort behov for støtte til produksjon som legger til rette for at kunstnerne kan satse internasjonalt.

NBK skal arbeide for:

  • Å fremme kunstnernes internasjonale økonomiske, sosiale, faglige og ideelle interesser, gjennom medlemskap IAA og verv i andre relevante organisasjoner og/eller fora
  • Å etablere prosjektstøtte for kunstnere med kunstprosjekt i utlandet
  • Å øke reisestøtten til utlandet

 

11. Mangfold og likestilling 

NBK skal tilstrebe et aldersmessig, kjønnsmessig, kulturell, faglig og geografisk mangfold i alle utvalg, komiteer, tillitsverv, råd og organ NBK oppnevner og/eller innstiller til

NBK skal arbeide for:

  • Å tilby kursing for tillitsvalgte i samarbeid med foreningen Balansekunst
  • Å tilby veiledning og informasjon om rettigheter i forbindelse med varslingssaker

 

12. Miljø og bærekraft

Klimaendringene er av en grunnleggende eksistensiell karakter og angår alle.

  • NBK støtter tverrfaglige initiativ som bygger opp under Parisavtalen og legger politisk press på klimaavtaler nasjonalt og internasjonalt
  • NBK skal utarbeide et bærekraftsdokument for hvordan organisasjonen internt tilpasser seg det grønne skiftet

 

13. Organisasjonsutvikling 

For å øke mulighetene for politisk gjennomslag på alle nivåer, må vi styrke samarbeid og samhandling internt i organisasjonen.

NBK skal arbeide for:

  • Å styrke det fagpolitiske arbeidet i regionene, gjennom å prioritere å styrke grunnorganisasjonenes økonomi
  • Å videreutvikle ledertreffene som sentrale arenaer for kunnskapsutvikling og meningsutveksling
  • Å bedre vilkårene for alle tillitsvalgte, og bidra til organisasjons- og kompetanseutvikling
  • Å rekruttere flere nyutdannede/unge kunstnere
  • Å tilby styrekurs og andre relevante kurs til grunnorganisasjonene
  • Å videreutvikle og styrke den juridiske rådgivningen til medlemmene
  • Å videreutvikle flere medlemstilbud i form av kurs og workshops, veiledninger og digitale verktøy

2024

Styremøte nr 1 / 2024 22. februar
Referat

2023

Styremøte nr. 6 / 2023 – 14. desember
Referat

Styremøte nr. 5 / 2023 – 2. november
Referat

Styremøte nr. 4 / 2023 – 7. september
Referat

Styremøte nr. 3 / 2023 – 27. juni
Referat

Styremøte nr. 2 / 2023 – 20. april, 26. april og 28. april
Referat

Styremøte nr. 1 / 2023 23. februar
Referat

2022

Styremøte nr. 6 / 2022 – 15. desember
Referat

Styremøte nr. 5 / 2022 – 3. november
Referat

Styremøte nr. 3 / 2022 – 9. juni
Referat

Styremøte nr. 2 / 2022 – 4. mai
Referat

Styremøte nr. 1 / 2022 – 24. februar
Referat

2021

Styremøte nr. 6 / 2021  – 16. desember
Referat

Styremøte nr. 5 / 2021  – 4. november
Referat

Styremøte nr. 4 / 2021  – 8. september
Referat

Styremøte nr. 3 / 2021  – 22. juni
Referat

Styremøte nr. 2 / 2021  – 15. april
Referat

Styremøte nr. 1 / 2021  – 25. februar
Referat

2020

Styremøte nr. 6 / 2020  17. desember
Referat

Styremøte nr. 5 / 2020  5. november
Referat

Styremøte nr. 4 / 2020 18. september
Referat

Styremøte nr. 3 / 2020  11. juni
Referat

Styremøte nr. 2 / 2020 23. april
Referat

Styremøte nr. 1 / 2020 28. februar
Referat

2019

Styremøte nr. 6 / 2019 31. oktober
Referat

Styremøte nr. 5 / 2019 5. september
Referat

Styremøte nr. 4 / 2019 25. juni
Referat

Styremøte nr. 3 / 2019 4. april
Referat

Styremøte nr. 2 / 2019
Referat

Nr. 1 – 17. januar

Nr. 2 – 28. februar

innkalling

  • #3 – 11. april
  • #4 – 25. juni

innkalling

2018

  • #3 – 26. april

innkalling
referat

  • #4 – 7. september

innkalling
referat

  • #5 – 25. oktober

innkalling
referat

  • #6 – 13. desember

innkalling
referat

Landsmøtet 2023