«Lappeteppeøkonomien» gir internasjonale kunstnere problemer med å få innvilget arbeidsopphold. NBK ber om endringer i utlendingsforskriften. 26.01.2021

Ruben Steinum. Foto: Jannik Abel.

– Når UDI ser på søknader om arbeidsopphold fra kunstnere er de nødt til å vurdere ut ifra inntektsmuligheter og praksisen innen billedkunstfeltet, sier styreleder Ruben Steinum.

– Det er ingen nyhet at pandemien har gjort ulikhetene og usikkerheten som er en iboende del av kunstfeltet, hypersynlige. Nærmere et år etter covid-19-utbruddet er vi fremdeles vitne til at internasjonale kunstnere bosatt i Norge faller mellom både innvandrings- og velferdssystemet, uten noe form for sikkerhetsnett, sier Rodrigo Ghattas som er del av Verdensrommet – en nettverksgruppe for kunstnere utenfor EØS-området.

Nettverket har kontaktet Norske Billedkunstnere (NBK) for støtte til å endre en praksis som gjør det svært utfordrende for internasjonale kunstnere å få innvilget arbeidsopphold i Norge.

For at kunstnere, som kommer fra land utenfor EØS-området, skal få oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende i Norge må de blant annet kunne vise til en årlig inntekt på 253 378 kroner før skatt. De kan risikere å ikke få fornyet oppholdstillatelsen i det påfølgende året dersom inntekten har vært for lav året før.

– Nå som mange har mistet inntekt fra kunstnerisk arbeid, ser vi hvordan regelverket for innvandring forverrer arbeidsusikkerheten. Det at vi som selvstendig næringsdrivende kunstnere ikke har rett til arbeid utenfor feltet vårt, ikke kunne ha en «lappeteppeøkonomi», begrenser mulighetene vi har til å klare oss gjennom denne økonomiske kollapsen. Blir det ingen snarlig endring i reglene for oppholdstillatelse, vil vi heller ikke de kommende årene klare å etablere en bærekraftig kunstpraksis for denne gruppen kunstnere, sier han.

 

Rodrigo Ghattas er del av Verdensrommet – et solidaritetsnettverk for globale diasporakunstnere i Norge, spesielt de fra land utenfor EU/EØS: «Siden mars 2020 har vi vært i overlevelsesmodus, og vi har utfordret et liberalt demokratisk system som lukker øynene for den systemiske urettferdigheten og ulikheten kunstnere og kulturarbeidere med innvandrerbakgrunn opplever i sine forsøk på å etablere seg i landet.» Foto: Ingvil Skeie Ljones / Glasslåven Kunstsenter.

Sier mye om sårbarheten i kunstneryrket

De fleste norske kunstnere som arbeider innenfor en visuell disiplin har en blandet økonomi bestående av inntekter fra næring i enkeltpersonsforetak og lønnsoppdrag av ulik karakter og varighet, herunder både frilansoppdrag, midlertidige ansettelser og brøkstillinger både i kunstnerisk tilknyttet arbeid og andre yrker.

Nå ber NBK regjeringen om å utvide den snevre adgangen næringsdrivende kunstnere har til å ta arbeid utenfor næringsvirksomheten sin i en etableringsfase. Innspillet kommer etter at Arbeids- og sosialdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer utlendingsforskriften § 6-18 som regulerer oppholdstillatelse til selvstendige næringsdrivende utenfor EØS-området.

– Det blir kalt «lappeteppeøkonomi» – en passende metafor for inntektsbildet, og sier mye om sårbarheten i kunstneryrket. Når UDI ser på søknader om arbeidsopphold fra kunstnere er de nødt til å vurdere ut ifra de inntektsmuligheter og praksisen innen billedkunstfeltet. Det må være mulig å få vurdert samlet inntekt fra både lønn og næring, sier Steinum.

Les NBKs høringsbrev her.