Høringsinnspill til Stortingsmeldingen «Kunstnarkår»: « For billedkunstnere er utstillingsøkonomien det klart viktigste punktet i meldingen. En av årsakene til at billedkunstnere har lav inntekt er at mange ikke får betalt for arbeid med utstillinger» 12.12.2023

Foto: Jannik Abel.

26 år etter at den forrige kunstnermeldingen kom, la kultur- og likestillingsdepartementet 9. juni frem stortingsmeldingen «Kunstnarkår». Her gjør regjeringen rede for kunstnernes leve- og arbeidsvilkår i Norge i dag, og formulerer samtidig ambisjoner og overordnede mål for kunstnerpolitikken fremover. Norske Billedkunstnere (NBK) har nå levert sitt høringsinnspill til meldingen.

«I flere av kapitlene gir stortingsmeldingen Kunstnarkår en god situasjonsbeskrivelse av det visuelle kunstfeltet», skriver NBK i sitt høringsnotat. I likhet med Kunstnerundersøkelsen 2019 konstaterer meldingen at at visuelle kunstnere er gruppen med svakest økonomi og med lavest inntekter fra kunstnerisk arbeid.

Norske Billedkunstnere (NBK) har 3 300 medlemmer, som omfatter over 75 prosent av alle profesjonelle billedkunstnere i Norge. Rundt 90 prosent er registrert som enkeltpersonforetak (ENK). For billedkunstnere er utstillingsøkonomien klart det viktigste punktet i meldingen. En av årsakene til at billedkunstnere har lav inntekt er at mange ikke får betalt for arbeid med utstillinger.

Det visuelle feltet det minst regulerte av kunstfeltene. Kunstnere risikerer å tape penger når de stiller ut fordi utstillingsavtaler ofte inngås et par år før utstillingen finner sted, og finansieringen av produksjonen er i de fleste tilfeller kunstnerens eget ansvar. En rammeavtale som omfatter utstillingshonorar, utstillingsvederlag og midler til produksjon, vil gjøre billedkunstnere mindre sårbare i en forhandlingssituasjon og sikre dem inntekter når de stiller ut.

NBK går i sitt høringsnotat gjennom flere kapitler i stortingsmeldingen, med innspill til hvordan denne skal følges opp.

Les hele innspillet her