– Kunst er ikke et overskuddsfenomen, men en nødvendighet for et levende demokrati og et samfunn med kritiske stemmer. Når vi svekker kunstnernes mulighet til å virke, svekkes også kunstens rolle i å fremme refleksjon, kritisk tenkning og samfunnsengasjement.
Kunsternes rammevilkår har lenge vært et av de store kulturpolitiske spørsmålene. NBK peker særlig på tre områder som må prioriteres:
Rimelig betaling for utstillinger
Altfor mange kunstnere taper penger når de stiller ut verkene sine, fordi de både skaper og produserer – og bærer hele risikoen selv. NBK mener det må på plass en forpliktende avtale om utstillingshonorar ved alle offentlig finansierte visningssteder. Det vil styrke kunstnernes økonomi og gi publikum et bredere og mer profesjonelt kunsttilbud. Staten bør også sette av midler til innkjøp av norsk og samisk samtidskunst, slik at flere kunstnere får solgt verkene sine og kunsten blir tilgjengelig i offentlige samlinger.
Flere atelier og verksteder i hele landet
Uten rom å skape i, blir det heller ingen kunst. I dag mangler mange kunstnere tilgang til atelier og fellesverksteder. For at kunstnere skal kunne produsere og dele kunst over hele landet, må det bygges opp bedre infrastruktur. Det handler om å sikre at alle har tilgang til kunst, uansett hvor de bor.
Flere statlige arbeidsstipend
Bare rundt 7 prosent av billedkunstnere som søker, får innvilget arbeidsstipend. Det betyr at svært få får mulighet til å jobbe langsiktig og profesjonelt med kunsten sin. NBK mener andelen må økes til minst 35 prosent. Stipend er en treffsikker ordning som gir kunstnere trygghet til å utvikle seg og samtidig bidrar til at samfunnet får et rikt og mangfoldig kunstliv.