Lansering av Billedkunst Nr 1 2019: samtale med Liv Bugge 02.03.2019

Foto: Marthe Thu.

Kunstneren Liv Bugge avdekker hva som befinner under overflaten, og lager kunstverk som synliggjør de ofte ikke så synlige forbindelsene.

«Å fjerne» er den første handlingen som blir utforsket i Billedkunst i år. Det kan handle om å ta bort ting som skygger for klarhet, om å forenkle slik at distraksjoner og det som forhindrer oss i å se tydelig hvordan ting henger sammen, blir borte. I årets første utgave av tidskriftet får leserne blant annet innsyn i Liv Bugges kunstprosjekt To accept theirs, to make it mine, to wish it for myself. 

Sammen med et knippe innsatte menn gikk hun gjennom fengselsarkitekturen for å finne synlige spor etter tidligere innsatte – slitasje, spor etter aggresjonsuttrykk, innrissinger. Noen av sporene ble avstøpt i edel bronsje og innfelt i fengselets betongvegger. Prosjektet ble ferdigstilt ifjor ved høysikkerhetsfengslene Eidsberg og Ullersmo. Verket ble bestilt av KORO – Kunst i offentlige rom. 

– Min tanke er at de innsatte er usynliggjorte ved at de er fjernet fra samfunnet. Likevel skriver de seg inn i arkitekturen, og en kan se på arkitekturen som en slags membran eller en overflate som skiller mellom samfunnet og det andre som er der, forklarte Bugge i en panelsamtale med Kjetil Røed.

Liv Bugge og Kjetil Røed på Black Box teater 26. februar. Foto: Marthe Thu.

«Fuck your human right. You forget one million of you immigrate because of starving, now I came here for help but you put me in prison for 7 months. Shame on your law, shame on your police. I never forget your humanity. Shame on your parliament». 

Denne teksten – skrevet på en cellevegg – var øyeåpnende for Bugge.

– Deler av verket er utilgjengelig for publikum i den forstand at man er en ikke-dømt person som ikke har tilgang til verket i bronsje. Filmen som er del av verket kommuniserer ut, men disse sporene ekskluderer oss som ikke-dømte personer. Stort sett er de spor som har kommet til syne over tid, en stol som har vippet på samme sted fra en kropp som har skrevet seg inn i i veggen, eller kanskje noen som har kastet noe i veggen. Da jeg fant denne teksten på en cellevegg ble jeg interessert. Det var den første teksten som henvendte seg direkte til meg, på en måte – humanisme med et negativt fortegn.

Les mer om Bugges verk i Billedkunst.