Her finner du info om utstillingsøkonomi, vederlag, kontrakter, honorarer og andre resurser knyttet til utstillingsvirksomhet for billedkunstnere.

Utstillingsvederlag

Utstillingsvederlag er en kompensasjon for lån og fremvisning av verk i kunstnerens eie, og skal betales kunstneren av utstillingsarrangør. Vederlaget er en betaling for allmennhetens bruk av verket i utstillingsperioden og en kompensasjon for den tid kunstneren selv ikke kan disponere verket.

Det er inngått en avtale om utstillingsvederlag mellom staten og organisasjonene Norske Billedkunstnere, Norske Kunsthåndverkere og Forbundet Frie Fotografer. Avtalen har lenge vært tema for forhandlinger mellom partene, men per i dag står avtalen som den er. Ved statlige utstillinger eller ved utstillinger der staten bidrar med direkte tilskudd og de utstilte arbeidene er i billedkunstnerens eie, har du som utstiller krav på utstillingsvederlag. Hovedregelen er at vederlaget skal utbetales direkte til utstilleren en måned etter at utstillingen er avsluttet.

Satsene i perioden 1. januar – 31. desember 2022 blir: del 1: kr 306,- og del 2: kr 326,-.

(Satsene i perioden 1. januar – 31. desember 2021 var 298 kroner for del 1 og 317 kroner for del 2.)

Disse institusjonene er forpliktet av utstillingsvederlagsavtalen

  • Drammens museum for kunst og kulturhistorie
  • Haugalandmuseene
  • Haugesund billedgalleri
  • Haugalandmuseene
  • Tresnittfestival TRIENNALE
  • Haugar Vestfold Kunstmuseum (Vestfoldmuseene)
  • Henie Onstad kunstsenter
  • Nasjonalmuseet
  • Nasjonalmuseet Landsdekkende program (vandreutstillinger til gallerier/museer og DKS)
  • KODE Kunstmuseene i Bergen
  • Lillehammer Kunstmuseum (Lillehammer museum)
  • Preus museum
  • Punkt Ø — Galleri F15
  • Punkt Ø — Momentum
  • Blaafarveverket
  • Sørlandets Kunstmuseum
  • Stavanger kunstmuseum (Museum Stavanger)
  • Sogn og Fjordane Kunstmuseum (Musea i Sogn og Fjordane)
  • Kunstsenteret i Førde
  • Kulturkvartalet (Kunstmuseum KUBE, jugendstilsenteret)
  • Nordenfjeldske Kunstmuseum (Museene i Sør-Trøndelag)
  • Trondheim Kunstmuseum (Museene i Sør-Trøndelag) (Bispegata) & (Gråmølna)
  • Nordnorsk Kunstmuseum
  • Astrup Fearnley Museet
  • Bergen Kunsthall
  • Bomuldsfabriken Kunsthall
  • Kistefos-Museet
  • Kunstnernes Hus
  • Norwegian Crafts
  • Office of Contemporary Art, Norway (OCA)
  • Statens Kunstutstilling, Norske Billedkunstnere (Høstutstillingen)
  • Vestfossen kunstlaboratorium
  • Atelier Nord
  • Bergen Assembly Triennale
  • Forbundet Frie Fotografer
  • Galleri FORMAT Oslo
  • KRAFT Bergen
  • Kristiansand kunsthall
  • Kunsthall Grenland
  • Kunsthall Oslo
  • Kunsthall Stavanger
  • Kunsthall Trondheim
  • Kunstnerforbundet
  • LNM – Landsforeningen Norske Malere
  • Nordic Light – International Festival of Photography
  • Nordnorsk kunstnersenter
  • Norsk Billedhoggerforening
  • Norske Grafikere
  • Norske Kunsthåndverkere formidling
  • Norske Tekstilkunstnere SOFT
  • Oslo Kunstforening
  • RAM Galleri
  • Se kunst i Nord-Norge – SKINN
  • Kunsthall 3, 14
  • Bodø biennale
  • Stiftelsen Fotogalleriet
  • Tegnerforbundet
  • Trondheim Elektroniske Kunstsenter
  • Tromsø Kunstforening
  • Unge Kunstneres Samfund (UKS)

Del I

Den til enhver tid gjeldende avtale om regler for forhandlinger mellom Staten og kunstnerorganisasjonene gjel­der som en del av denne avtalen. Opp­hører avtalen om regler for forhandlinger etter bestem­melse i vedkom­mende av­tale før utløpet av denne veder­lags­avtalen, skal regel­verksavtalen likevel gjelde som del av veder­lagsavtalen inntil sistnevnte avtale utløper.

Del II

§ 1. Etter reglene i denne avtale skal Staten yte utstillingsvederlag til billed­kunstnere, kunst­håndverkere og foto­grafer som er norske statsborgere eller bor fast og har sitt virke i Norge, eller er statsborgere av et land hvor Staten yter utstillingsvederlag etter lignende prinsip­per til norske kunst­nere, når deres verk brukes ved statlige kunst­utstillinger i inn- og utland. Det skal videre betales utstil­lings­vederlag ved andre kunstutstillinger der Staten yter dir­ekte til­skott til den enkelte utstilling eller til arran­gørens gene­relle drift med utstil­lings­virk­som­het.

Deltaking i Statens stipendutstillinger gir ikke rett til utstillingsvederlag.

Verk som er innlevert i forbindelse med utsmykkings­konkurranser arrangert av KORO – Kunst i offentlige rom (tidl. Utsmykkings­fondet for offentlige bygg) kan utstil­les i inntil åtte dager etter juryeringen uten at det betales utstillingsvederlag.

Utstillinger som formidles av statlige insti­tusjoner uten direkte statlig tilskott, danner ikke grunnlag for krav. Ved utstil­linger i utlandet skal vederlag heller ikke betales når Statens medvirkning er be­grenset til økonomisk bistand ved praktisk arrange­ment eller forsendelse, etter an­mod­ning fra kunstneren.

Utstillingsarrangøren (for utstillinger i ut­landet Utenriksdepartementet) er an­svar­lig for riktig oppgjør etter de satser som gjelder innenfor den aktuelle avtaleperiode.

Avtalen gjelder ikke amatørutstillinger, re­produksjoner, serieframstilte gjen­stander av industriell eller hånd­verks­industriell karakter eller prototypene for sist nevnte kategori.

Avtalen omfatter heller ikke hus­flidsprodukter. For foto­grafier er avtalen begrenset til fotografisk kunst, dvs. foto­grafier som er framkom­met ved en kombi­nasjon av teknisk ferdighet og tematisk behandling som til sammen gir uttrykk for fotografens kunstneriske intensjoner.

§ 2. Utstillingsvederlag skal omfatte:

Del 1: Godtgjøring for framvisning av verket: kr. ….  pr. verk pr. måned.

Del 2: Kompensasjon for at kunstneren ikke selv kan disponere verket: kr. …. pr. måned for unike verk. Denne kom­pensasjon bortfaller hvis verket lages i seks eller flere eksemplarer og for tekstil metervare som produseres i lengder over 15 meter. Når det gjelder fotografisk kunst, menes med unike verk nummer­erte foto­grafier i opplag på mindre enn seks eksemplarer.

Del 3: Verdiavhengig del: 1,5 % pr. måned av den del av verkets markeds­verdi som overstiger kr. 2000. Verkets markeds­verdi vil vanligvis tilsvare salgs­prisen.

Del 4: Erstatning for vesentlig forringelse som har oppstått ved naturlig bruk og be­handling under leieperioden og som ikke dekkes av forsikringen, kan utbetales i spesi­elle tilfeller etter krav fra kunst­nerens fagtekniske organisasjon på grunn­lag av kvitteringer, eventuelt kostnads­overslag, for fagmessig utført nødvendig restaurering.

Vederlagene skal tilsvare minst to mån­ed­ers leie. Etter en utstillingsperiode på fem måneder avkortes vederlagets del 1 og 2 til 50 % og etter tolv måneder 10 %.

Denne avtale er ikke til hinder for at det for bruk av bestemte kunstnerstyrte ut­stillings­lokaler benyttes faste vederlags­satser. Slike satser skal beregnes ut fra en normal gjen­nom­snittlig utnyttelse av lokalene, og være basert på satsene i denne avtale. Det skal og­så foreligge reg­ler for når og hvorledes slike satser kan anvendes. Før faste satser pr. lokale tas i bruk, skal satsene og reglene være god­kjent. For billedkunst skal god­kjen­nelse gis av Norske Billedkunstnere, for kunsthåndverk av Norske Kunsthåndverkere og for foto­grafi av Forbundet Frie Fotografer. Departementet kan kreve at satser og regler også forelegges og godkjennes av dem.

I vederlagssammenheng regnes et servise, ett sett eller en gruppe av smykker, klær o.l. som et verk. Det samme gjelder serie av like gjenstander som utstilles sammen av utstillingsmessig hensyn. Det gis veder­lag etter del 2 på vanlig måte.

Material- og teknikkprøver behandles i vederlags­sammenheng vanligvis som ett verk.

En kunstutstilling er i vederlagssam­men­heng ikke å betrakte som en ny utstilling når den blir vist ett eller flere steder i til­legg til førstepresentasjonen så lenge hoved­stammen i utstillingen og hoved­arrangøren er den samme.

§ 3. Utstillingsvederlaget skal ytes for den tid kunstneren selv ikke kan disponere verket, fra avtalt innleveringsdag til ver­ket fås i retur. Ved beregning av veder­lag an­ses påbegynt måned som hel måned.

Hvis et verk blir solgt under leie­perioden, skal det be­tales vederlag ut hele utstillingsperioden forutsatt at verket ikke fjernes fra utstil­lingen før denne er av­sluttet.

Ved lengre frakt- og lagringstider, f.eks. ved utstillinger i utlandet og ved avbrudd i turné eller ved lån i forbindelse med ut­arbeiding av katalog, beregnes vederlag etter avtale i hvert enkelt tilfelle.

§ 4. Utstillingsvederlag skal utbetales innen en måned etter en utstillingsavslutning. Ved langvarige utstillinger skal det finne sted halvårige oppgjør regnet fra utstillingens åpning og med utbetaling innen en måned etter periodens utløp.

§ 5. Utstillingsvederlaget skal utbetales til kunstneren som har utført og eier verket. Er det to eller flere som sammen har ut­ført verket uten at de enkelte ytelser kan betrak­tes som særskilte verk, beregnes vederlaget som for ett verk og utbetales til kunstnerne i fellesskap.

§ 6. Dersom kunstneren og utstilling­s­arrangøren og Staten ikke er enige om be­regningen av utstillingsvederlag, fore­legges saken til uttalelse for den fag­tek­niske organisasjon for vedkom­mende kunstart.

Kommer partene ikke til enighet etter at den fagtekniske organisasjon har avgitt ut­talelse, avgjøres saken med bindende virk­ning av en nemnd bestående av en repre­sen­tant for utstillingsarrangøren og Staten, en representant oppnevnt av den fagtek­niske organisasjon for vedkom­mende kunst­art og en oppmann som partene opp­nevner i fellesskap. Blir partene ikke enige om oppmann, opp­nevnes denne av justitiarius i Oslo byrett. Justitiarius råd­fører seg med partenes nemndrepresen­tanter før oppnevning av oppmann skjer.

Tvistespørsmål om avgrensing av be­grepene kunstverk, reproduksjoner, serieframstilte gjenstander av industriell eller håndverksindustriell karakter, ama­tørutstilling m.v. og andre tviste­spørsmål av fagteknisk art avgjøres på samme måte.

Kunstnernes fagtekniske organisasjoner plikter å gi uttalelse også ved tvister med kunstnere som ikke er medlemmer av vedkommende organisa­sjon.

§ 7. Innlånte arbeider holdes forsvarlig forsikret av utstillingsarrangøren under transport-, lagrings- og utstillingstiden uten utgifter for kunstneren. Forsikringen skal omfatte tyveri, skader m.v. og være av minst samme omfang som norsk transport­forsikringsplan for varer på fulle betingel­ser. Arrangøren skal oppfylle forsikrings­planens vanlige krav til sikker­het.

Arrangøren vil selv ha ansvar for å erstat­te utstillerens tap dersom

  • det ikke tegnes forsikring
  • det tegnes en mindre omfattende forsikring, eller
  • forsikringsselskapets ansvar bortfaller som følge av mangelfull emballering, mangel­fullt vakthold eller andre avvik fra forsik­rings­betingelsene som arrangøren er ansvarlig for.

Hvis arrangøren på grunn av forsikrings­vanskeligheter ikke påtar seg ansvar for verk av visse materialer eller visse typer, skal utstilleren på forhånd gjøres opp­merk­som på dette.

Utgifter i forbindelse med innlevering og tilbakelevering av kunstverk som for­sendes på avtalt måte, er likeledes kunst­neren uvedkommende.

§ 8. Dersom avtalen løper ut over 1.1.1983 skal del 1 og 2 av utstillingsvederlaget ved dette og senere årsskifter reguleres med samme prosentsats som den gjennom­snittlige lønns­økning i Statens lønns­regulativ det foregående år. Ny vederlags­sats fastsettes til nærmeste hele krone, dog slik at nøyak­tige beløp legges til grunn for nye juster­inger.

§ 9. Denne avtale gjelder fra 1. mai 1982 til 31. desember 1982. Avtalen anses auto­mat­isk fornyet fra 1. januar hvert år for ett år om gangen hvis den ikke er sagt opp skrift­lig med tre måneders varsel.

Protokolltilførsel fra januar 1982:

Partene er enige om at de endringer som er gjort i § 7 m.h.t. følgene av mangelfull eller utelatt forsikring ikke innebærer noen end­ringer i det uaktsomhetsansvar arrangører i hovedtrekk vil ha etter norsk rett, men presi­serer og klargjør dette.

Statlige utstillingsarrangører vil helt ut være forpliktet etter denne avtale.

Andre arrangører som etter denne avtale skal betale vederlag, skal ved utbetaling av statlige tilskott gjøres oppmerksom på de plikter som følger av avtalen. Ut over til­skottet svarer ikke Staten for disse arran­gørers ansvar overfor verkenes eiere, heller ikke for følger av at de regler som er nevnt i  § 7 ikke følges.

Protokolltilførsel fra september 1982:

Partene forutsetter at den nye bestem­mel­se i Del II, § 1, 3. ledd, som er ment å gi offent­ligheten innsyn i juryens vurderings­grunn­lag, ikke benyttes til en utvidet virk­somhet med spesielt publikums­orienterte utstil­linger innen den vederlagsfrie peri­ode.

Tilleggsprotokoll 22. desember 1988:

1. Partene er enige om å fornye avtalen for 1989.

2. Partene er uenige om fortolkningen av Del II § 1, med omsyn på om kunstner­sentrene omfattes av siste setning før første avsnitt.

Partene fortsetter for­hand­lingene om utstillingsvederlag for kunstner­sentrenes virksomhet på basis av tidligere drøftinger og framsatte krav.

3. For utstillingsvederlag for installasjons­kunst skal det så vidt mulig inngås for­hånds­avtale.

4. Partene fortsetter forhandlingene om maksimalsum for utstillingsvederlag.

Protokolltilførsel fra februar 2016:

Bestemmelsen om bruk av faste vederlagssatser gjøres tilsvarende gjeldende for institusjoner innenfor det visuelle kunstfeltet som mottar driftsstøtte gjennom Støtteordning for driftstilskudd fra Norsk Kulturfond.

Avtaleinngåelser og kontrakter

Uansett hvem du som billedkunstner går inn i yrkesmessige relasjoner til, vil det finne sted en utveksling av direkte uttalte eller stilltiende forutsetninger for det videre samarbeid. 

Det kan i mange tilfeller være glidende overganger mellom mer eller mindre målrettede sonderinger og en sluttet avtale, som må anses bindende for partene. Generelt gjelder at du alltid bør inngå skriftlige avtaler.

Dette gjelder for eksempel om du:

  • går inn i et samarbeid med en annen billedkunstner
  • igangsetter et prosjekt der du inviterer andre med,
  • inngår samarbeid med et visningssted om visning av dine kunstverk
  • inngår avtale om formidlingssalg med galleri
  • påtar deg utsmykkingsoppdrag 
  • leier et atelier

Slå deg ikke til ro med at «en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig avtale» slik mange gjør; den dagen det faktisk oppstår tvist om hva dere har avtalt, har dere da naturlig ulike meninger om dette, og det blir vanskeligere å bevise hvem som har rett.

Tenk nøye igjennom dine forutsetninger og vær tydelig på disse i all kommunikasjon med den du vurderer å inngå avtale med. Det er ingen hemmelighet at mange billedkunstnere i en rekke relasjoner baserer viktige avgjørelser på muntlige samtaler som finner sted i mer eller mindre formelle sammenhenger.

Husk i det minste å bringe klarhet i de forhold dere etter din oppfatning har vært enige om i en etterfølgende e-post, så den annen part også er sikret å vite hvordan du har oppfattet det dere snakket om, og eventuelt raskt kan korrigere en forståelse vedkommende ikke måtte være enig i.

Utgangspunktet er at det er avtalefrihet, og billedkunstnere må følgelig verken akseptere det de oppfatter som for dårlige vilkår for egen del, eller lene seg tilbake i den tro at den annen parts forslag/innspill ikke er forhandlingsbare.

Det er inngått få kollektivt fremforhandlede standardavtaler innenfor vårt felt. Det er mange ulike avtaleområder og til dels en overvekt av små eller mindre aktører du vil komme til å forholde deg til.

Kunstsalg

Ved salg av kunst skal det som hovedregel betales kunstavgift på 5 %, i tillegg til salgsprisen. Avgiften gjelder for omsetning av kunst med en salgspris over 2000,– kroner.

Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) krever inn og forvalter kunstavgiften i henhold til lov om avgift på omsetning av billedkunst m.m. (kunstavgiftsloven). 

Kunstnere bør merke seg at kunstavgiftpliktig omsetning skal rapporteres uoppfordret, og alle som selger kunst har ansvar for å kjenne regelverket som gjelder for sin virksomhet.

Slik forklarer BKH bestemmelsene i kunstavgiftsloven:

Det sentrale for kunstavgiftsplikten er om salget anses som offentlig omsetning, eller «omsetning som sidestilles med offentlig visning», slik det fremgår av kunstavgiftsloven § 1 tredje ledd nr. 2. I forskrift til kunstavgiftsloven § 2 presiseres dette slik:

«Offentlig omsetning av verk som beskrevet i lovens § 1 vil utløse avgiftsplikten, også offentlig omsetning som skjer fra kunstnerens atelier. Avgiftspliktig er også omsetning som ifølge § 1 er likestilt med offentlig omsetning.» 

Hva er «offentlig omsetning»?

I følge rettspraksis anses omsetningen som «offentlig» når selgeren tilbyr kunstgjenstanden til allmennheten, slik at den i prinsippet er tilgjengelig for alle. Det er etablert praksis for at salg av kunst etter annonsering på finn.no, er offentlig omsetning. Også annen digital promotering for allmennheten, på alle typer offentlige nettsteder og plattformer, må likestilles med offentlig promotering, herunder annonseportaler, egne og andres nettsider, sosiale media mv. Omsetning som skjer etter at verket er promotert for salg ved digital (offentlig) visning, blir derfor å sidestille med annen offentlig omsetning. 

«Salg fra eget atelier» 

Salg direkte fra kunstner kan i enkelte tilfeller være unntatt avgift, men dette gjelder ikke når verket, eller virksomheten som sådan, forut for salget er annonsert eller promotert offentlig, f.eks. på finn.no eller andre offentlige digitale plattformer. Selv om selve salget, overleveringen og transaksjonen skjer i kunstnerens atelier (eller et annet sted), vil salg av verk som er eller har vært promotert offentlig, være avgiftspliktig.

«Salg mellom privatpersoner»

Salg mellom privatpersoner kan være unntatt avgift. Som privatperson regnes en som ikke yrkesmessig har rollen som selger, kjøper eller formidler. I rollen som selger av egen kunst, vil en kunstner pr. definisjon alltid være en yrkesmessig aktør, og ikke en privatperson. Hvorvidt kjøper i slike tilfeller er privatperson, er uten betydning for avgiftsplikten. Salg etter offentlig promotering, f.eks. på finn.no eller andre digitale plattformer, er offentlig omsetning og avgiftspliktig, også mellom privatpersoner. 

Beløpsgrensen

Alt kunstsalg som skjer etter annonsering og promotering gjennom offentlig digital promotering slik det er beskrevet ovenfor, er avgiftspliktig såfremt verket selges for over kr 2 000. Beløpsgrensen er lovfestet. 

Unntak fra kunstavgiftsplikt for kunstnere

  • Salg av verk som koster 2 000 kr eller mindre
  • Salg til enkeltpersoner uten forutgående offentlig promotering av verket eller virksomheten for øvrig. 
  • Salg direkte fra kunstner til museer som er åpne for publikum. MEN: dersom det deltar en yrkesmessig formidler (agent, galleri etc. som skal ha vederlag) på vegne av kjøper eller selger, er salg til museer også avgiftspliktige.

Les mer på BKHs nettsider