Som selvstendig næringsdrivende er billedkunstnere særlig sårbare for konsekvensene av pandemitiltakene. NBK følger utviklingen nøye, og jobber med å ivareta våre medlemmer på best mulig måte. På denne siden samler vi informasjon om arbeidsvilkår, tiltak og rettigheter for vår kunstnergruppe.

Illustrasjon: CDC, Alissa Eckert/Dan Higgins

Rettigheter for frilansere og selvstendig næringsdrivende

Blant regjeringens økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet er Arbeids- og velferdsetatens inntektssikring for selvstendig næringsdrivende og frilansere.

  • Selvstendige næringsdrivende og frilansere skal få en midlertidig inntektssikring (dagpenger) tilsvarende 80 prosent av gjennomsnittet av de siste tre års inntekter oppad begrenset til 6G (599 148 kroner). Kompensasjonen inntrer fra og med dag 17 etter inntektsbortfallet. Forslaget vil tre i kraft umiddelbart og utbetalingene vil skje så raskt Nav får på plass en teknisk løsning for ordningen.
  • I tillegg kan flere med lav inntekt få dagpenger. Vanligvis må man ha hatt en inntekt over 150 000 kroner de siste tolv månedene, nå senkes grensen midlertidig til 75 000 kroner.
  • Ordningen med omsorgspenger og arbeidsgiverperioden for betalingen av omsorgspenger reduseres til tre dager. Selvstendig næringsdrivende og frilansere skal få utbetalt omsorgspenger fra og med dag tre.
  • Regjeringen åpner for økonomisk sosialhjelp til selvstendig næringsdrivende og frilansere, som som en midlertidig inntektssikring frem til det tidspunktet Nav er i stand til å utbetale midler fra den nye ordningen som etableres. Dette er vanligvis en strengt behovsprøvd ordning, der det i utgangspunktet stilles strenge krav til at søker bruker oppsparte midler mv. før stønad kan gis. Nå vil det blant annet ses bort fra kravet om å bruke oppsparte midler.

I skrivende stund er det uklart hvordan selvstending næringsdrivende kan søke på den midlertidige dagpengeordningen og økonomisk sosialhjelp, da Nav ennå ikke har fått på plass systemene for å søke. NBK vil oppdatere så snart informasjonen er klar på Navs nettsider. (Oppdatert 2. april kl. 13.00)

For å ha rett til dagpenger er det et grunnvilkår at man har tapt arbeidsinntekt som arbeidstaker (har du mottatt lønn som frilanser vil også være omfattet). Som innehaver av enkeltpersonforetak og selvstendig næringsdrivende har man derimot ikke rett til dagpenger. Man er ikke lønnsmottaker og betaler ikke arbeidsgiveravgift, men disponerer overskuddet i virksomheten. 

Mange billedkunstnere har imidlertid hatt arbeidsinntekt som arbeidstaker eller mottatt lønn som frilanser ved siden av selvstendig næringsvirksomhet, noe som i enkelte tilfeller kan gi rett til dagpenger. Dette gjelder eksempelvis om du har hatt arbeidsinntekt som arbeidstaker i løpet av de 36 siste avsluttende kalendermånedene på minst kr 225 000,- (2,25 G – kravet er nå senket fra 3 G i forbindelse med koronaviruset), såfremt de øvrige vilkårene for å få dagpenger er oppfylt.

I forbindelse med koronakrisen er kravet til minsteinntekt og redusert arbeidstid blitt endret. Hovedvilkårene for å få dagpenger er nå at du:

  • har fått redusert arbeidstiden din med minst 40 prosent (senket fra minst 50 prosent)
  • har redusert arbeidsinntekt
  • er registrert som arbeidssøker og sender meldekort hver 14. dag
  • er reell arbeidssøker
  • er medlem i folketrygden og oppholder deg lovlig i Norge
  • har hatt en minsteinntekt fra lønnet arbeid på minst kr 75 000,- (0,75 G) i løpet av de siste 12 avsluttede kalendermånedene, eller minst kr 225 000,- (2,25 G) i løpet av de 36 siste avsluttede kalendermånedene.

Det er nå formelt vedtatt (pr. 20.03.2020) at flere med lav inntekt kan ha rett til dagpenger. Vanligvis må man ha hatt en inntekt på minimum kr 150 000,- (1,5 G) i løpet av de siste tolv avsluttende kalendermånedene, på grunn av koronakrisen er grensen nå midlertidig senket til kr 75 000,- (0,75 G). Samtidig er grensen til minsteinntekt i løpet av de siste 36 avsluttende kalendermånedene blitt senket fra kr 300 000,- (3 G) til kr 225 000,- (2,25 G).

For å ha rett til dagpenger må du videre registrere deg som arbeidssøker hos NAV, samt vedlegge nødvendig dokumentasjon som NAV trenger for å kunne behandle søknaden om dagpenger.

NAV trenger i utgangspunktet følgende dokumentasjon for å kunne behandle søknaden:

  • datoen du startet i jobben din
  • stillingsprosent eller avtalt arbeidstid
  • avtalt oppsigelsestid
  • datoen du fikk eller ga oppsigelsen
  • grunnen til at du mistet eller sa opp jobben din
  • hvor mye du har jobbet

Opplysningene vil normalt følge av arbeidsavtalen din og den mottatte oppsigelsen. Ovennevnte opplysninger kan også dokumenteres ved å legge ved NAVs ferdig utfylte skjema “Bekreftelse på sluttårsak/nedsatt arbeidstid” (NAV 04-08.03), signert av arbeidsgiver.

Som selvstendig næringsdrivende vil du også bli bedt om å legge ved en oversikt over arbeidstimer i egen næring (NAV 04-03.08). Videre vil det være en fordel å vedlegge dokumentasjon som bekreftelse på at det ikke drives næring, eksempelvis kopi av regnskap, eventuelle avlysninger o.l. som kan bekrefte at det ikke drives næring.

Nav arbeider fremdeles med en ny teknisk løsning for å søke. Du bør likevel sende søknaden nå, og den vil bli behandlet etter nytt regelverk.

Søk her

Les mer her

Omsorgspenger ytes i utgangspunktet til arbeidstakere, frilansere eller selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn og som er borte fra arbeidet i følgende tilfeller:

  • På grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon
  • Fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk.
  • Fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon.
  •  Fordi barnet på grunn av sykdom trenger oppfølgning i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.

Som følge av koronaviruset og at barnehager og skoler er stengt, er det imidlertid klart at man også vil ha krav på omsorgspenger, så fremt lovens øvrige vilkår oppfylt.

Dersom du er selvstendig næringsdrivende eller frilanser vil du i henhold til Stortingets krisepakke nå kunne ha rett til omsorgspenger fra det offentlige f.o.m. den fjerde dagen du er hjemme fra jobb.

For å ha rett til omsorgspenger er et av hovedvilkårene at man har hatt et inntektsgrunnlag som minst utgjør 50 % av folketrygdens grunnbeløp, samt at man har vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før fraværet fra arbeidet eller har mottatt en ytelse til livsopphold etter folketrygdlovens kapittel 4 (dagpenger), 8 (sykepenger), 9 (omsorgspenger) eller 14 (svangerskap, fødsel, adopsjon).

Omsorgspenger beregnes etter de samme reglene som gjelder for når folketrygden yter sykepenger, men slik at selvstendig næringsdrivende gis rett til 100% av grunnlaget inntil seks ganger folketrygdens grunnbeløp.

Får at Nav skal kun behandle en søknad om omsorgspenger må man sende inn inntektsopplysningsskjema.

Nav har på sine hjemmesider lagt ut lagt ut svar på ofte stilte spørsmål om koronaviruset og krav på omsorgsdager / -penger.

Det er forøvrig viktig å merke seg at det kun er pensjonsgivende inntekt som gir grunnlag for ytelser fra folketrygden. Man bør derfor logge seg inn på Navs nettsider (min pensjon), og kontrollere at eventuelle mottatte stipender der det er trukket skatt før utbetaling (eks Statens kunstnerstipend) er blitt registrert som pensjonsgivende inntekt det/ de aktuelle år man har hatt disse stipendene, da det er disse opplysningene som danner grunnlag for NAVs beregning av ytelser fra folketrygden.

Koronasituasjonen kan føre til at flere vil ha rett til økonomisk sosialhjelp fra Nav.

Økonomisk sosialhjelp ytes i de tilfeller der søkeren ikke har andre muligheter til å forsørge seg selv som for eksempel gjennom jobb, andre inntekter eller ved hjelp av egne midler. Alle har mulighet til å søke om økonomisk sosialhjelp, og NAV skal foreta en individuell og konkret skjønnsmessig vurdering av hver enkelt søknad. 

Retten til sosialhjelp reguleres i sosialtjenesteloven, som åpner for stønad til såkalt livsopphold, men også for stønad i tilfeller der personer trenger det for å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. 

Hva gjelder stønad til livsopphold er utgangspunktet at slik stønad ytes til søkere som har utnyttet andre inntektsmuligheter fullt ut, men der disse likevel ikke strekker til. Det gjelder uavhengig av årsaken til hjelpebehovet. Vedkommende søker vil vurderes utfra den nåværende situasjonen, slik at søkeren vil kunne ha krav på stønad inntil andre økonomiske muligheter kan gjøres gjeldende. Nav har en plikt til å foreta en konkret og individuell vurdering av hjelpebehov, stønadsbeløp, samt stønadsform. Det skal med andre ord skje en individuell behovsprøving. Når det gjelder hva som anses som «livsopphold», er det klart at det innebærer noe mer enn kun dekning av det aller mest grunnleggende, som mat og tak over hodet. Stønaden skal gjøre det mulig å dekke kostnader for å opprettholde en levestandard på et rimelig og nøkternt nivå, der behovet vil kunne variere ut fra personlige forhold, eksempelvis bosted, familiesituasjon, helse m.m. 

Selv om stønad til livsopphold avslås, ytes det etter sosialtjenesteloven også stønad i tilfeller der personer trenger det for å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. Ytelsen gis etter en individuell og konkret skjønnsmessig vurdering av søkerens personlige behov, der det skal tas hensyn til om livssituasjonen er blitt, eller står i fare for å bli så vanskelig at vedkommende ikke kommer videre uten økonomisk hjelp. Eksempelvis kan slik stønad være aktuelt der gjeldsbyrden har blitt så stor at de økonomiske problemene synes uoverkommelige. I motsetning til stønad til livsopphold tar ytelsen sikte på å være av mer kortvarig karakter, inntil vedkommende har kommet over den vanskelige økonomiske situasjonen og igjen vil være selvforsørgende.

Slik situasjonen er nå med stengte barnehager og skoler, myndighetenes råd om å begrense sosial kontakt og begrensninger i tilbudet til kollektiv transport, kan det medføre nye behov og økte kostnader for enkelte. Slike ekstrautgifter kan etter en konkret skjønnsmessig og individuell vurdering, gi grunnlag for økonomisk sosialhjelp. 

Hva gjelder vilkåret om aktivitet, understreker Nav i forbindelse med koronasituasjonen at det ikke vil bli stilt slike aktivitetsvilkår og krav til personer som ikke har mulighet til å følge opp på grunn av koronaviruset og hensynet til smittevern. 

Les mer her

Som følge av de strenge tiltakene myndighetene har innført for å håndtere koronaviruset, er det mange selvstendig næringsdrivende som nå sliter økonomisk. Dette er nok også dessverre situasjonen for mange gallerier og andre oppdragsgivere man kan ha inngått en avtale med. Flere kan eksempelvis oppleve at en oppdragsgiver ikke betaler i henhold til avtalen, eller viser til at de ikke har mulighet til å betale som følge av koronasituasjonen. Hvordan skal man da forholde seg til en slik situasjon, når motparten ikke betaler i henhold det som er avtalt? 

Det rettslige utgangspunktet er klart: avtaler skal holdes. Vedkommende man har inngått avtale med er således pliktig til å betale for det som er mottatt. Manglende eller avvikende betaling fra det som følger av avtalen, vil følgelig utgjøre et klart mislighold, og dårlig økonomi hos skyldneren fritar således ikke fra plikten til å betale. Men selv om man har rettmessig krav mot en skyldner, kan det likevel være vanskelig å vite hvordan man bør gå frem når vedkommende ikke betaler.

Betalingspåminnelse – inkassovarsel

I første omgang kan det være tilstrekkelig å sende en betalingspåminnelse til skyldneren. I påminnelsen kan man gjerne henvise til den foreliggende avtalen som er inngått og hva denne eventuelt sier om oppgjør, eventuelt til den forfalte fakturaen som ikke er blitt betalt.

Gjelder betalingspåminnelsen en forfalt faktura, kan man vurdere om man vil varsle om at kravet videresendes til inkasso, betalingspåminnelsen vil i så fall da utgjøre et inkassovarsel, og det må da fremgå en betalingsfrist på 14 dager jf. inkassoloven § 9. Det engasjerte inkassobyrået vil følgelig forfølge saken videre for deg.

Varsel om tvangsinndrivelse

Gjelder kravet en forfalt faktura eller et skriftlig fremsatt krav, kan en annen mulighet være å sende et varsel om tvangsinndrivelse av kravet. En tvangsinndrivelse innebærer at man oversender kravet til inndrivelse via namsmyndighetene. Prosessen starter ved at man sender et såkalt varsel om utleggsbegjæring til skyldneren, med en henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven §§ 4 – 18 og 4 – 19. I varselet skal det fremgå at kravet vil bli begjært tvangsfullbyrdet 14 uker etter at varsel ble utsendt, så fremt kravet da ikke innfris innen denne fristen.

Mer informasjon om hvordan man går frem ved tvangsinndrivelse finner du på politiets nettsider: https://www.politiet.no/tjenester/namsmann-og-forliksrad/utleggsforretning/begjare-utleggsforretning/faktura-eller-skriftlig-melding/

Varsel om inkasso og tvangsinndrivelse av krav er imidlertid ikke alltid en riktig eller ønskelig strategi. Det kan tenkes at skyldneren er en viktig samarbeidspartner, som man ønsker å ha en god relasjon i tiden fremover. Å finne alternative løsninger på hvordan kravet kan gjøres opp kan derfor være ønskelig, særlig med tanke på koronasituasjonen, eksempelvis i form av en delvis betaling eller en gradvis nedbetaling over tid. Begge parter kan på sikt være tjent med en slik løsning.  

Arbeidsgivere betaler i dag for de første 16 første dagene med sykefravær, deretter betales sykelønn fra folketrygden/Nav. Nå reduseres arbeidsgiverperioden til tre dager for korona-relatert sykefravær.

Disse reglene vil gjelde også for frilansere og selvstendig næringsdrivende, slik at Nav utbetaler sykepenger allerede fra fjerde dag for disse gruppene også, mot tidligere fra dag 17.

Selvstendig næringsdrivende, frilanser eller arbeidstaker – ulike begreper med forskjellige sosiale rettigheter  

I forbindelse med koronasituasjonen opplever NBK en økt forespørsel fra medlemmer vedrørende de ulike sosiale stønadsordninger fra Nav, herunder spørsmål om dagpenger, sykepenger, omsorgspenger m.m. 

Retten til sosiale ytelser fra det offentlige reguleres i all hovedsak i folketrygdloven. Lovens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved blant annet arbeidsløshet og sykdom. Loven skiller imidlertid mellom selvstendig næringsdrivende, frilansere og arbeidstakere. Dette skillet er avgjørende for hvilke ytelser og stønader man kan ha krav på etter loven. 

Forskjellen mellom selvstendig næringsdrivende, frilanser og arbeidstaker

Folketrygdloven definerer de ulike begrepene på følgende måte: 

  • Arbeidstaker: enhver som arbeider i annen tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse.
  • Frilanser: enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, men uten å være selvstendig næringsdrivende. 
  • Selvstendig næringsdrivende: enhver som for egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt. 

Både frilansere og arbeidstakere regnes som lønnsmottakere av både Nav og skattemyndighetene, de anses altså ikke som selvstendig næringsdrivende. Hva gjelder selvstendig næringsdrivende og frilansere er imidlertid skillet ikke alltid like klart, ettersom begge utfører oppdrag utenfor tjeneste, og i motsetning til en arbeidstaker, ikke befinner seg i et ansettelsesforhold der man er underlagt arbeidsgivers styringsrett.

Forskjellen mellom frilanser og selvstendig næringsdrivende ligger derimot i hvilke rettigheter og plikter man har. Som frilanser vil man ikke ha behov for organisasjonsnummer, og man vil heller ikke ha plikt til å føre regnskap. Bakgrunnen er at man mottar honoraret fra den enkelte oppdragsgiver som lønnsmottaker, hvorpå oppdragsgiveren forskuddsbetaler skatt og plikter å innbetale arbeidsgiveravgift. Ettersom oppdragsgiveren ved frilansoppdrag sørger for å trekke forskuddsskatt vil man da også kunne ha rett til minstefradrag. 

En person som er selvstendig næringsdrivende og driver enkeltpersonforetak, plikter derimot å registrere virksomheten i foretaksregisteret med organisasjonsnummer og føre regnskap. Den selvstendig næringsdrivende mottar ikke honoraret som lønnsmottaker, men fakturerer vedkommende oppdragsgiver. Ved momspliktig virksomhet plikter man også å fakturere oppdragsgiver med moms, og vil således også være pliktig til å registrere foretaket i merverdiavgiftregisteret. 

En enkel huskeregel for å skille mellom selvstendig næringsdrivende og frilanser er: 

Frilanser: oppdragsgiver utbetaler lønn og trekker forskuddsskatt uten at det foreligger et ansettelsesforhold.

Selvstendig næringsdrivende: honoraret utbetales ved at man fakturerer oppdragsgiveren.

Begrepenes betydning for sosiale rettigheter

Både som frilanser og selvstendig næringsdrivende har man i utgangspunktet færre sosiale rettigheter enn arbeidstakere. Dette gjelder blant annet for retten til sykepenger. Ettersom oppdragsgiver ikke har sykepengeansvar, vil man som frilanser og selvstendig næringsdrivende først ha krav på sykepenger fra NAV fra og med 17. sykedag. Mens arbeidstakere de første 16 dagene vil få dekket sykepengene av sin arbeidsgiver, vil både frilansere og selvstendig næringsdrivende stå uten noen form for dekning de første 16 dagene.

For frilansere vil sykepengene utgjøre 100 % dekning fra dag 17, mens for selvstendig næringsdrivende vil sykepengene utgjøre 80 % dekning fra dag 17. Stortinget har imidlertid nå vedtatt at selvstendig næringsdrivende og frilansere kan få sykepenger fra og med 4. dag når sykemeldingen skyldes koronaviruset.  

Når det gjelder dagpenger vil arbeidstakere og frilansere kunne ha rett til dagpenger, mens selvstendig næringsdrivende ikke har rett på dagpenger.  

I henhold til krisepakken som ble fremlagt 16. mars, er det nå klart at selvstendige næringsdrivende og frilansere skal få en midlertidig inntektssikring tilsvarende 80 prosent av gjennomsnittet av de siste tre års inntekter oppad begrenset til 6G (599 148 kroner). Kompensasjonen inntrer fra og med dag 17 etter inntektsbortfallet. 

Slik NBKs kartlegging i forbindelse med koronasituasjonen imidlertid viser, har mange billedkunstnere en variert tilknytning til arbeidslivet, og vil ofte være en kombinasjon av arbeidstaker, frilanser og selvstendig næringsdrivende. Hva gjelder sykepenger er det ved fastsettelsen av sykepengegrunnlaget tatt høyde for ulike former for kombinerte inntekter jf. folketrygdloven kapittel 8 – V. 

NBK jobber nå aktivt for at det på samme måte skal tas hensyn til billedkunstnernes kombinasjonsinntekt ved fastsettelsen av den midlertidige inntektssikringen til selvstendig næringsdrivende i forbindelse med koronasituasjonen, slik at den samlede inntekten legges til grunn ved beregningen.

 

Rettigheter som arbeidstaker

Som billedkunstner er det ikke uvanlig at man har en blandet tilknytning til arbeidslivet. I tillegg til å drive enkeltpersonforetak, er mange billedkunstnere også arbeidstakere. Som arbeidstaker er man omfattet av arbeidsmiljølovens bestemmelser med tilhørende tariffavtaler og regelverk, herunder gjeldende regler for arbeidsgiver adgang til å permittere ansatte.

En permittering betyr at arbeidstakeren midlertidig fritas for sin arbeidsplikt, enten permittering er helt eller delvis. Arbeidsforholdet vil således fremdeles bestå, men arbeidsgiveren blir midlertidig fritatt fra lønnsplikt. En permittering er altså ikke ment som en varig løsning.

Som følge av de økonomiske konsekvensene av koronaviruset, er det klart at mange arbeidsgivere vil kunne ha et legitimt behov for å foreta permitteringer. Arbeidsgiver står imidlertid ikke helt fritt med hensyn til å kunne permittere sine ansatte, det er i utgangspunktet flere vilkår som må være oppfylt.

Reglene for permittering er foruten lov om lønnsplikt under permittering, i liten grad hjemlet i lov. Reglene baserer seg i all hovedsak på ulovfestet rett, med forankring i ulike tarriffavtaler, eksempelvis i Hovedavtalen mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og arbeidsgiverorganisasjonen Virke (https://www.virke.no/globalassets/6.tariff-og-lonn/tariffavtaler/hovedavtale-lo-virke-2018-2021.pdf).

Permitteringsreglene kan således utledes av den enkelte tariffavtale. I den ovennevnte Hovedavtalen mellom LO og Virke, er reglene eksempelvis nedfelt i kapittel 7, der de nærmere vilkårene for permittering fremgår av § 7 – 1.

Følgende vilkår må foreligge:

  •     En saklig grunn som gjør det nødvendig for bedriften.
  •     Permitteringen skal være midlertidig – den må ikke vare lenger enn 6 måneder (med mindre partene er enige om at det foreligger saklig grunn).
  •     Ansiennitet skal legges til grunn for hvem som skal permitteres, med mindre det foreligger saklig grunn til å fravike prinsippet (det er likevel adgang til å foreta rullerende permitteringer).

Det vil videre være en plikt til å konferere med bedriftens tillitsvalgte før eventuelt varsel om permittering gis.

I utgangspunktet skal det gis 14 dagers skriftlig varsel om permittering til den enkelte arbeidstaker. Ved uforutsette hendelser er det imidlertid adgang til 2-dagers skriftlig varsel.

Arbeidsmiljøloven § 15 – 3 (10) kan tjene som veiledning for hva som anses å utgjøre en slik uforutsett hendelse, som kan begrunne saklig grunn for permittering, samt gi grunnlag for en kortere varslingsplikt.

I bestemmelsen står det følgende: “Dersom ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser gjør det nødvendig helt eller delvis å innstille driften…”

Koronaviruset kan således være en slik uforutsett hendelse som kan utgjøre en saklig grunn for permittering, det beror imidlertid på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

For mer informasjon om permitteringer se: https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/permittering/

Avtaleforpliktelser og force majeure

Tiltakene for å hindre smittespredning av koronaviruset Covid-19 medfører avlysning av utstillinger og arrangementer. Flere av våre medlemmer kan oppleve at de, og den de har inngått avtale med, blir forhindret i å oppfylle sine plikter etter avtalen. Det kan oppstå forsinkelser, utsettelser, og i verste fall føre til at en avtale heves. Spørsmålet er imidlertid om utbruddet av koronaviruset kan frita en part for sine plikter og ansvar etter avtalen.

I utgangspunktet kan korona-situasjonen utgjøre et såkalt force majeure-tilfelle, som kan frita en part for plikter og ansvar etter avtalen. Med force majeure siktes det til ekstraordinære, upåregnelige hendelser som ligger utenfor partenes kontroll og som gjør det umulig å oppfylle avtalen.

Mange kontrakter innehar en slik bestemmelse om force majeure, men også der partene ikke har inntatt en slik bestemmelse, vil det etter vanlig kontraktsrettslig praksis være grunnlag for å påberope seg force majeure som begrunnelse for ansvarsfrihet, slik at parten fritas fra sine plikter etter avtalen.

En forutsetning for å kunne påberope seg force majeure er imidlertid at situasjonen har en slik påvirkning at oppfyllelse av avtalen nærmest er umulig. Korona-situasjonen må derfor innebære en faktisk forhindring eller faktisk påvirke utførelsen av pliktene etter avtalen, eksempelvis ved at myndighetene innfører begrensninger som nærmest umuliggjør en oppfyllelse av avtalen.Ved tilfeller av force majeure vil det videre være en varslingsplikt for parten som er forhindret fra å oppfylle sine plikter. Så fort man er kjent med at man er forhindret fra å oppfylle avtalen, bør man derfor varsle motparten, slik at eventuelle konsekvenser kan minimeres.Det er forøvrig viktig å være oppmerksom på at det ved inngåelse av nye avtaler, der koronaviruset allerede er en kjent faktor, i utgangspunktet ikke vil utgjøre et force majeure-tilfelle. Ved inngåelse av nye avtaler der viruset allerede er en kjent for partene, vil det derfor være naturlig å innta en klausul der dette bemerkes.Da det er stor usikkerhet rundt konsekvensene og varigheten av koronaviruset, oppfordrer NBK på generelt grunnlag til å gjennomgå allerede inngåtte avtaler, og til å ta kontakt dersom det skulle være spørsmål knyttet til dette.  Kontakt NBKs jurist Kim Erik Dahlskås på e-post kim@norskebilledkunstnere.no

Rettigheter for mottakere av honorar og tilskudd og stipender

12. mars 2020 ble det vedtatt nasjonalt forbud mot alle kulturarrangementer. Hva betyr dette for deg som tilskuddsmottaker? Under finnes en oversikt over hvordan ulike aktører stiller seg til saken.

Kulturrådet kommer ikke til å kreve tilbake midler som er brukt til å planlegge arrangementer som nå blir avlyst som følge av anbefalinger gitt myndighetene knyttet til håndtering av situasjonen rundt koronaviruset. Dersom du har fått tilskudd fra Kulturrådet og er rammet av omstendigheter rundt koronaviruset skal dette oppgis i rapport og regnskap som leveres på vanlig måte. Ved avlysning trenger du ikke gi beskjed om dette til Kulturrådet før rapporten skal sendes.

Les mer her

Allerede utbetalte tilskudd for kulturarrangementer som blir avlyst som følge av korona-situasjonen, skal ikke tilbakebetales.

Les mer her

Samtlige fylkeskommuner har nå bekreftet at avlyste DKS-oppdrag honoreres i henhold til inngåtte avtaler.

Les mer her

Mandag ble det bekreftet at de fleste direktekommunene også utbetaler honorarer for avlyste DKS – oppdrag i henhold til inngåtte avtaler. Alta, Asker, Bergen, Bodø, Bærum, Eidsvoll, Lørenskog, Tromsø, Trondheim, Stavanger og Ås har besluttet å følge opp på samme måte som fylkeskommunene. 

Les mer her

 

Utenriksdepartementet vil ikke kreve tilbakebetaling av dokumenterte, påløpte utgifter i henhold til inngått tilskuddsavtale som følge av at tiltak er avlyst på grunn av korona-utbruddet. Tilskuddsmottaker oppfordres om å søke refusjon hos flyselskap og forsikringsselskap. Sluttrapport og regnskap skal sendes inn i tråd med inngått tilskuddsavtale.

Departementet vil heller ikke kreve tilbakebetaling av utbetalte tilskudd til aktiviteter som må endres eller utsettes som følge av koronaviruset, og ber mottakere av tilskudd om å informere om status for tiltaket.

Les mer her

Ingen som har mottatt tilskudd eller har avtaler om oppdrag med KORO vil bli økonomisk skadelidende som følge av koronarelaterte endringer og utsettelser i prosjekter eller oppdrag.

Les mer her

Billedkunstnernes Vederlagsfond (BKV) vil ikke vil kreve tilbake midler som allerede er brukt til å planlegge prosjekter og utstillinger som blir avlyst som følge av koronaviruset. Rapport må likevel sendes inn via NBKs søkeportal. Her oppgis en nærmere begrunnelse med tilhørende dokumentasjon for avlysninger etc. Kryss av for at prosjektet ikke ble fullført.

Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) krever ikke tilbakebetaling av allerede utbetalte tilskudd.
Når det gjelder innvilgede tilskudd til utstilling trenger BKH en bekreftelse på at utstillingen er ferdig montert før tilskuddet betales ut. I denne ekstraordinære situasjonen gjøres en vurdering av hvert tilfelle. BKH ber derfor kunstnerne det gjelder om å sende en skriftlig henvendelse der det redegjøres for utstillingsrelaterte utgifter, til tross for at utstillingen er avlyst. Det gjelder altså kun utstillingsrelaterte kostnader, ikke produksjonskostnader.

Stipendtildelinger 2020

Tildelinger fra Billedkunstnernes Vederlagsfond og Bildende Kunstneres Hjelpefond finner du her.

Tildelinger fra Statens kunstnerstipend finner du her.

 

Forsikret gjennom Kunstnerforsikringen?

Er du i utlandet og vil hjem nå? Reiseforsikringen kan dekke ekstra kostnader til ombooking eller bestilling av nye billetter. Du trenger ikke kontakte Tryg før du bestiller. UD fraråder nå alle reiser ut av Norge frem til 14. april. Har du kjøpt en reise før 12. mars, kan reiseforsikringen din dekke kostnader med avbestilling.

Les mer her 

Har du spørsmål om koronavirus?

Nødnumre må kun brukes av personer som er akutt syke. En hovedregel er at du skal holde deg hjemme hvis du er syk. Ring fastlegen hvis du har behov for hjelp fra lege. Ring informasjonstelefon for publikum på 815 55 015 hvis du har spørsmål om korona.

Mental Helse hjelpetelefonen gjør en rekke tiltak for å hjelpe folk med frykt, angst og depresjoner.

  • Åpningstidene på chat utvides til å være åpen fra 8–23 alle dager
  • Flere telefonlinjer etableres
  • Vi utvider Foreldresupport – også familier med eldre barn kan kontakte for råd og tips om hvordan man kan takle hjemmetilværelsen.

Hjelpetelefonen kan nås på 116 123

Les mer her

Samlet informasjon om det nye koronaviruset (coronaviruset) SARS-CoV-2, sykdom, utbredelse samt råd for publikum og helsepersonell. Sidene oppdateres fortløpende.

Nye søkbare midler

Flere aktører etablerer nye tilskuddsordninger for å stimulere til nye måter å produsere og formidle kunst og kultur på i den pågående krisen. Se oversikten under.

Inntil 30 millioner av midlene i Norsk kulturfond settes av i en egen tilskuddsordning for kunst- og kulturprosjekter som må tilpasse seg korona-pandemien. Ordningen vil også omfatte prosjekter som allerede er gjennomført.

Formell utlysning, retningslinjer og søknadsskjema vil bli avklart i rådsmøtet i uke 14, og blir tilgjengelige på Kulturrådets nettsider så snart som mulig.

Les mer her

Stiftelsen Fritt Ord ønsker å «bidra ekstraordinært til prosjekter som kan sikre ytringsrommene, utvikle nye ytringsarenaer og bidra til en levende og vital offentlighet», og øker nå sine bevilgningsrammer med 40 millioner kroner. Utlysningen er åpen. Søknader kan for eksempel dreie seg om: Digital formidling av kunst, kultur, kunnskap og samfunnsdebatt fra frilansere, grupper, institusjoner, organisasjoner m m.

Les mer her

NBKs politiske påvirkningsarbeid under koronakrisen

Siden kunstnere i all hovedsak er frilansere og selvstendig næringsdrivende, har NBK vært bekymret for om regjeringens krisepakker vil ivareta billedkunstnere på en tilfredsstillende måte.

Et bredt flertall på Stortinget ble 16. mars enige om del én av den økonomiske krisepakken. Målet er å unngå unødige konkurser og oppsigelser, og sikre inntekten til de som mister den. De nye forslagene vil styrke ordningene for arbeidstakere som blir permittert, selvstendige næringsdrivende, frilansere, lærlinger, lavtlønnede og foreldre med barn. Det blir også gitt nye tiltak for bedrifter og bransjer.

Les mer om regjeringens krisepakke her

 

NBK ba myndigtetene 13. mars om følgende tiltak:

NBK krever følgende tiltak:

  • Det er umiddelbart behov for at det etableres en kompensasjonsordning for alle avlysninger på kulturfeltet begrunnet i folkehelsehensyn. Kompensasjonsordningen må omfatte kunstnerne, så vel som arrangement arrangører, underleverandører og andre aktører på kulturfeltet som rammes av stengning/avlysning.
  • En ordning tilsvarende dagpenger for selvstendig næringsdrivende kunstnere som rammes av korona-situasjonen. Arbeidstakere som opplever at virksomheten de arbeider for må permittere er omfattet av permitteringsordningen, og blir fanget opp av ett sikkerhetsnett. Kunstnere som opplever at deres virksomhet/enkeltpersonforetak mister betydelige inntekter har ikke den samme tryggheten. Det samme gjelder kunstnere som primært livnærer seg som frilanser. I denne særdeles spesielle situasjoner mener vi at myndighetene må etablere ett tilsvarende sikkerhetsnett som det som finnes for arbeidstakere for selvstendig næringsdrivende og frilansere som uforskyldt mister store deler av sine inntekter.
  • Utstillingsvederlag og honorar. Alle kunstnere som erfarer å få avlyste utstillinger som følge av korona-situasjonen, ved offentlig finansierte visningssteder, skal få utbetalt utstillingsvederlag og utstillingshonorar i henhold til avtale
  • Omsorgspenger for kunstnere. Selvstendig næringsdrivende og frilansere med barn som nå må være hjemme grunnet stengte skoler og barnehager skal kompenseres tilsvarende ordinære ansatte.
  • Forlengelse av stipendperiode. Mottakere av Statens arbeidsstipend må få forlenget sin stipendperiode tilsvarende den tid som nå må gå med til omsorg for barn/karantene.
  • Offentlige kunstoppdrag. Ingen kunstnere som har mottatt tilskudd eller har avtaler om oppdrag med KORO vil bli økonomisk skadelidende som følge av korona-relaterte endringer og utsettelser i prosjekter eller oppdrag. Dette må gjelde for alle offentlige kunstprosjekter, både kommunale og fylkeskommunale.

Les hele innspillet her

Regjeringen jobber i tre faser med de økonomiske tiltakene som følge av koronavirusutbruddet. I første fase fikk regjeringen og Stortinget på plass målrettede virkemidler for raskt å kunne løse akutte økonomiske utfordringer: Sikre inntekt til arbeidstakere og likviditet til bedriftene for å unngå masseoppsigelser og konkurser. Andre del av krisepakke ble presentert 27. mars.

Les om regjeringens nye tiltak her

Dagpenger og omsorgspenger
Det er behov for å avklare og justere ordningen for selvstendige næringsdrivende og frilansere for å sikre at den også ivaretar kunstnere med kombinasjonsinntekt (se vedlegg for nærmere beskrivelse).

Utstillinger
Kunstnere som erfarer å få avlyst utstillinger ved offentlig finansierte visningssteder, som følge av tiltak for å begrense smittespredning, skal få utbetalt utstillingsvederlag og utstillingshonorar i henhold til avtale. Ved avlysning eller utsettelse må det også kompenseres for dokumenterbare utgifter.

Stipend
Mottakere av Statens arbeidsstipend må få forlenget sin stipendperiode med to måneder. De fleste kunstnere med stipend har blitt berørt av tiltakene for å redusere smittespredningen og det vil være hensiktsmessig å foreta et slikt generelt tiltak.

Atelier- og fellesverksteder
NBK ber om at alle kommuner og fylker som tilbyr utleie av atelier og/eller verksteder for kunstnere gir leiefritak for mars og april. Flere fellesverksteder opplever også en umiddelbart omsetningssvikt, som må kompenseres for.

Innkjøpsfond
Det er mye som nå tyder på at vi er på vei inn i en periode med betydelig mindre omsetning av kunst på det private markedet som følge av de økonomiske konsekvensene av myndighetenes smittereduksjonstiltak. NBK ber om at det etableres et offentlig innkjøpsfond på 150 millioner i året i fem år (se vedlegg for nærmere beskrivelse).

Offentlige kunstoppdrag
Kunstnere med offentlige kunstoppdrag skal sikres økonomisk. KORO har kunngjort at ingen kunstnere vil bli økonomisk skadelidende som følge av korona-relaterte endringer og utsettelser i prosjekter eller oppdrag. Dette må gjelde for alle offentlige kunstprosjekter – både kommunale og fylkeskommunale. Den offentlige kompensasjonsordningen må ta høyde for en rekke potensielle konsekvenser av koronakrisen. Det gjelder så vel forsinkelser som kostnadsøkning som følge av fall i kronekurs, konkurser blant leverandører og andre konsekvenser som på nåværende tidspunkt ikke er mulig å forutse.

Les hele innspillet Kompensasjonsordning for billedkunstnere og det visuelle kunstfeltet

Vedlegg 1: Medlemsundersøkelse: Koronavirus og økonomiske konsekvenser på kort og lengre sikt

Vedlegg 2: Dagpenger og omsorgspenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere

Vedlegg 3: Offentlig innkjøpsfond