Som selvstendig næringsdrivende er billedkunstnere særlig sårbare for konsekvensene av pandemitiltakene. NBK følger utviklingen nøye, og jobber med å ivareta våre medlemmer på best mulig måte. På denne siden samler vi informasjon om arbeidsvilkår, tiltak og rettigheter for vår kunstnergruppe.

Illustrasjon: CDC, Alissa Eckert/Dan Higgins

* Nedennevnte informasjon er oppdatert pr. 20.01.2021. Det tas forbehold om at viktige endringer som kan få betydning for dine rettigheter eller plikter, kan ha kommet i ettertid. Enhver oppfordres til å selv undersøke egne rettigheter/ plikter på regjeringens og Navs nettsider.

Kompensasjonsordning for frilansere og selvstendig næringsdrivende

Blant regjeringens viktigste økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet, er den nyetablerte kompensasjonsordningen med inntektssikring for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19. 18. januar ble ordningen besluttet forlenget til 28. februar 2021.

Søknadsfristene fremover er som følger:

Måned Mulig å søke fra Frist for å søke (utgår ved midnatt)
Desember 1. januar 2021 31. januar 2021
Januar 1. februar 2021 28. februar 2021
Februar 1. mars 2021 31. mars 2021

Ordningen skal kompensere for tapt inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet eller som frilanser. Selvstendige næringsdrivende og frilansere skal få en midlertidig inntektssikring, tilsvarende 60 prosent av tapet på inntekter inntil 6 G (endret fra 80 % til 60 % f.o.m. 1. november 2020 til 28. februar 2021). Kompensasjonen inntrer fra og med dag 17 etter inntektsbortfallet.

Ordningen som tidligere fulgte av regjeringens midlertidige forskrift, følger nå av Lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19.

Loven oppstiller følgende vilkår for å være omfattet av ordningen:

Du må:

  • ha fylt 18 år
  • ikke ha fylt 67 år
  • ha hatt en årlig pensjonsgivende årsinntekt fra selvstendig næringsvirksomhet eller frilansarbeid på minst kr 74 849,- (0,75 G)
  • ha hatt aktivitet i virksomheten før 1. mars 2020
  • ikke motta annen utbetaling fra NAV som kompenserer for det samme inntektstapet

For selvstendig næringsdrivende er det et krav om at foretaket ble registrert før 1. mars 2020.

Fordi skjæringstidspunktet for rett til kompensasjonsytelse er 1. mars 2020, skal det alltid brukes G per 1. mai 2019. 1 G per 1. mai 2019 utgjør kr 99 858,-.

For å kunne ha rett til ytelsen må du etter 12. mars 2020 ha tapt hele eller deler av personinntekten fra næring eller oppdrag. Dette betyr at kompensasjonsytelsen også kan innvilges når frilanseren eller den selvstendig næringsdrivende har deler av inntekten i behold. Det er ikke krav til hvor stor andel av inntekten som må være tapt.

Det gis ikke kompensasjonsytelse når du som selvstendig næringsdrivende eller frilanser har arbeidsinntekt på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) eller høyere. 1G per 1. mai 2019 er 99 858 kroner. 6G er 99 858 kr x 6 = 599 148 kr.

Dersom du har både frilans- og næringsinntekt, men bare søker om kompensasjonsytelse for en av inntektstypene, skal den andre inntektstypen trekkes fra inntektstaket på 6G. Mer deg også at dersom du har frilans- og/eller næringsinntekt i utbetalingsperioden med kompensasjonsytelse, skal denne inntekten gå til fradrag i kompensasjonsytelsen med 60 prosent. Det er den inntektstypen det er søkt om, som reduserer kompensasjonsytelsen. Har du for eksempel søkt om kompenasjonsytelse på grunn av tapt frilansinntekt og vedkommende har en frilansinntekt i perioden på 15 000 kroner per måned, får vedkommende følgende fradrag i kompensasjonsytelsen: 15 000 x 60 prosent = 9 000 kroner.

Inntektskompensasjonen for selvstendig næringsdrivende og frilansere er pensjonsgivende inntekt og gir opptjening til andre stønader.

Ordningen fungerer slik at man søker etterskuddsvis måned for måned. Du kan tidligst søke fra den 1. måneden etter at inntektstapet oppstod, og du må senest søke innen utgangen av måneden etter den måneden du søker for.

  1. Du må finne frem til datoen da ditt tap av inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet eller frilansarbeid oppstod
  2. Du må telle 16 kalenderdager fra den datoen da inntektstapet inntraff
  3. Du må søke måneden etter den datoen du har kommet frem til

Eksempel: Inntektstapet ditt startet 3. mai. Når du har telt fremover med de 16 kalenderdagene du selv skal dekke, kommer du frem til at du kan søke kompensasjon fra 19. mai.

På sine nettsider oppgir Nav at du ikke mister retten til å søke om kompensasjon igjen på et senere tidspunkt, hvis du står over en måned på grunn av tilstrekkelig inntekt.

Du skal oppgi den samme datoen da inntektstapet oppstod, som du oppga i den første søknaden. Dersom datoen du eksempelvis var 14. mars i den første søknaden, skal den samme datoen oppgis når du søker kompensasjon for en ny måned.

Unntaket er hvis du har hatt en annen utbetaling fra Nav i perioden etter at inntektstapet ditt startet som dekker det samme inntektstapet. Da skal du legge inn datoen utbetalingen stoppet.

Søknaden består av to deler:

  • Del 1: Her avklares det om du kan søke kompensasjon og om du skal søke som selvstendig næringsdrivende og/ eller frilanser. Etter art spørsmålene i del 1 er besvart vil du få beskjed om hvorvidt du oppfyller vilkårene for å kunne søke om kompensasjon eller ikke.
  • Del 2: Dersom du oppfyller vilkårene for å søke vil du i del 2 bli bedt om å logge deg inn med BankID. I del to må du besvare en rekke spørsmål og må legge inn relevant informasjon. Deretter blir du bedt om å kontrollere at informasjonen er korrekt og sender inn søknaden.

Vær oppmerksom på at du kun kan sende inn søknaden én gang, det er derfor viktig at du kontrollere at all informasjon er korrekt. Det kan derfor lønne seg å finne frem riktig informasjon om inntektsopplysninger før du starter på søknaden. Skulle du likevel oppdage at noe av informasjon er feil etter at søknaden er sendt, kan du rette dette opp ved å kontakte Nav.

Hvilken  informasjon du trenger avhenger av om du søker kompensasjon som selvstendig næringsdrivende eller som frilanser, eventuelt kompensasjon for begge.

Selvstendig næringsdrivende: 

  • Personinntekt fra næring for 2019 (må regnes ut hvis du ikke har sendt skattemelding og næringsoppgave for 2019). Utgangspunktet for beregning av personinntekt er årets (2019) nettoinntekt av virksomhet, fastsatt etter reglene for alminnelig inntekt før eventuelt fradrag for fremførbart underskudd.
  • Personinntekt fra næring med dato innenfor perioden man søker for (det som er igjen etter at du har trukket fra de 16 dagene du selv må dekke).

Frilanser: 

  • Personinntekt fra oppdrag innenfor perioden du søker for (det som er igjen etter at du har trukket fra de 16 dagene du selv må dekke)
  • Hvis du har utbetalinger fra Nav skal de tas med som personinntekt. Dette gjelder ikke utbetalt kompensasjon i denne ordningen for tidligere måneder.

Den midlertidige ordningen har som formål at selvstendig næringsdrivende og frilansere skal «ha noe å leve av» i måneder der inntekten er redusert. Det som teller her dermed når inntekten faktisk er redusert.

Du skal oppgi hva du har hatt i inntekt i måneden du søker kompensasjon for, det er penger du har mottatt denne måneden som skal regnes med. Dersom du har hatt kostnader i næring denne måneden, skal disse trekkes fra inntektene i næring denne måneden.

Nav beregner inntektstapet ditt ut fra tidligere inntekter – ikke ut fra hva man har av planlagte oppdrag og inntekter. Nav legger sammen tidligere inntekter, som utgjør beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget er forskjellig for selvstendig næringsdrivende og frilansere.

  • Selvstendig næringsdrivende: beregningsgrunnlaget baserer seg på personinntekt fra næring fra 2019.
  • Frilansere: beregningsgrunnlaget baserer seg på personinntekten din for oppdrag de siste 12 månedene.

Både personinntekten din og eventuelle inntekter i måneden du søker for, er viktige elementer når Nav beregner inntektstapet ditt.  

Når Nav har fastsatt beregningsgrunnlaget ditt, vil du kunne få kompensert 60 prosent av dette beløpet. Dersom du har hatt inntekter i perioden du søker kompensasjon for, vil Nav redusere utbetalingen med 60 prosent av disse inntektene.

Inntektstap som på årsbasis overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (kr 599 148) vil ikke bli kompensert.

Ordningen dekker kun 60 prosent av inntektstapet ditt, begrenset oppad til kr 599 148 (6 ganger folketrygdens grunnbeløp pr. 1. mai 2019). 

Du må dekke de første 16 dagene med inntektsbortfall selv. Perioden med egendekning gjelder kun første gang man søker. Dette gjelder også der man etter å ha mottatt første kompensasjon, senere mottar inntekter fra næringsvirksomhet eller oppdrag. 

Dersom du har andre inntekter i samme periode som du søker om kompensasjon, vil disse trekkes fra den øvre grensen på kr 599 148,– før Nav beregner kompensasjonen din. Du vil da kun få dekket 80 prosent av det gjenværende beløpet innenfor grensebeløpet. 

Dersom du eksempelvis har en årlig inntekt som arbeidstaker på kr 350 000,–, vil dette beløpet trekkes fra den øvre grensen på ca kr 600 000,–. Det gjenstår dermed kr 250 000,- som man maks vil kunne få dekket som tapt inntekt fra næring, med 80 prosent dekning. 

Merk at enkelte stipend utbetales som lønnsinntekt (gjelder bl.a. statens arbeidsstipend m.fl.). Dersom  du er i tvil hvorvidt stipendet er utbetalt som lønn eller ikke, kan du sjekke dette via mine inntekts- og arbeidsforhold på skatteetatens nettsider.

Dersom du kun har inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet og har tapt deler av denne inntekten som følge av koronautbruddet, vil maks 80 prosent av dette tapet kompenseres. Grunnlaget for beregningen baserer seg på pensjonsgivende inntekt fra ligningsåret 2019. Dersom du eksempelvis hadde en personinntekt fra næring på kr 400 000,–, utgjør 80 prosent av dette kr 320 000,– pr år, tilsvarende en månedsinntekt på kr 26 667,–. 

Dersom man har hatt noe inntekt fra næring i perioden man søker om kompensasjon, eksempelvis kr 10 000,–, vil 80 prosent av disse komme til fratrekk i kompensasjonen. Kr 8 000,– vil dermed blitt fratrukket fra månedsinntekten på kr 26 667,–. Dersom disse tallene var reelle og hadde blitt oppgitt i søknaden, ville man altså ha fått en utbetaling tilsvarende kr 26 667,– minus kr 8 000,–, totalt kr 18 667,–.

Ja, det er mulig å kombinere kompensasjon gjennom denne ordningen samtidig som man mottar andre ytelser fra Nav (for eksempel sykepenger, dagpenger) så lenge ytelsene ikke er ment å dekke det samme inntektstapet. 

Du kan imidlertid ikke motta omsorgspenger og kompensasjon gjennom ordningen på samme tid. Du vil heller ikke kunne ta ut omsorgsdager de 16 dagene som man må dekke selv etter at inntektstapet oppstod. Dersom man velger å søke om kompensasjon gjennom ordningen etter en eventuell periode med omsorgspenger, vil det likevel påløpe 16 dager som man må dekke selv fra den dagen da inntekstapet oppstod.

Dersom du mener vedtaket er feil, kan du kan klage på vedtaket her. Merk at klagefristen er 6 uker fra du mottok vedtaket.

Dersom du etter å ha levert søknaden oppdager at det oppgitt feil opplysninger, kan du rette opp dette ved å sende en skriftlig beskjed beskjed til Nav, og velger “Jobbsøker” under temaet (selv om du ikke er jobbsøker). Nav vil dermed legge inn korrekte opplysninger, og gjennomføre en ny automatisk behandling. 

Nav oppdaterer sine nettsider kontinuerlig, og NBK oppfordrer enhver søker/ mottaker til å jevnlig orientere seg om søknadsfrister som gjelder for ordningen, samt eventuelle endringer.

Hold deg oppdatert om Navs informasjon til selvstendig næringsdrivende og frilansere her.

Dagpenger

For å ha rett til dagpenger er det et grunnvilkår at man har tapt arbeidsinntekt som arbeidstaker. Lønn som frilanser vil også være omfattet. Enkelte stipender utbetales også som lønnsinntekt, og vil følgelig kunne gi rett til dagpenger.

For å ha rett til dagpenger er det et grunnvilkår at man har tapt arbeidsinntekt som arbeidstaker (lønn som frilanser vil også være omfattet). Som innehaver av enkeltpersonforetak og selvstendig næringsdrivende har man derimot ikke rett til dagpenger. Man er ikke lønnsmottaker og betaler ikke arbeidsgiveravgift, men disponerer overskuddet i virksomheten. 

Mange billedkunstnere har imidlertid hatt arbeidsinntekt som arbeidstaker eller mottatt lønn som frilanser ved siden av selvstendig næringsvirksomhet, noe som i enkelte tilfeller kan gi rett til dagpenger. Dette gjelder eksempelvis om du har hatt arbeidsinntekt som arbeidstaker i løpet av de 36 siste avsluttende kalendermånedene på minst kr 225 000,– (2,25 G – kravet er nå senket fra 3 G i forbindelse med koronaviruset), såfremt de øvrige vilkårene for å få dagpenger er oppfylt.

I forbindelse med koronakrisen er kravet til minsteinntekt og redusert arbeidstid blitt endret. Hovedvilkårene for å få dagpenger er nå at du:

  • Har fått redusert arbeidstiden din med minst 50 prosent. Har du flere arbeidsforhold, er det den samlede arbeidstiden din som må være redusert. (I perioden fra 20. mars til 31. oktober 2020 gjaldt særregler som gjorde at du kunne få innvilget dagpenger når du hadde tapt minst 40 % av arbeidstiden din.)
  • Har redusert arbeidsinntekt
  • Er registrert som arbeidssøker og sender meldekort hver 14. dag
  • Er reell arbeidssøker
  • Er medlem i folketrygden og oppholder deg lovlig i Norge
  • Oppfylle kravet til minsteinntekt: Får du innvilget dagpenger før 1. november er kravet til arbeidsinntekt minst 76 013 kroner (0,75 G) de siste 12 månedene, eller 228 040 kroner (2,25 G) de 36 siste månedene. Får du innvilget dagpenger fra 1. november er kravet til arbeidsinntekt minst 152 027 kroner (1,5 G) de siste 12 månedene, eller 304 053 kroner (3 G) de siste 36 månedene.
  • Du må være under 67 år: Du kan få dagpenger til og med den måneden du blir 67 år. Dette har sammenheng med pensjonsalder i Norge.

For å ha rett til dagpenger må du videre registrere deg som arbeidssøker hos NAV, samt vedlegge nødvendig dokumentasjon som NAV trenger for å kunne behandle søknaden om dagpenger.

NAV trenger i utgangspunktet følgende dokumentasjon for å kunne behandle søknaden:

  • datoen du startet i jobben din
  • stillingsprosent eller avtalt arbeidstid
  • avtalt oppsigelsestid
  • datoen du fikk eller ga oppsigelsen
  • grunnen til at du mistet eller sa opp jobben din
  • hvor mye du har jobbet

Opplysningene vil normalt følge av arbeidsavtalen din og den mottatte oppsigelsen. Ovennevnte opplysninger kan også dokumenteres ved å legge ved NAVs ferdig utfylte skjema “Bekreftelse på sluttårsak/nedsatt arbeidstid” (NAV 04-08.03), signert av arbeidsgiver.

Som selvstendig næringsdrivende vil du også bli bedt om å legge ved en oversikt over arbeidstimer i egen næring (NAV 04-03.08). Videre vil det være en fordel å vedlegge dokumentasjon som bekreftelse på at det ikke drives næring, eksempelvis kopi av regnskap, eventuelle avlysninger o.l. som kan bekrefte at det ikke drives næring.

Søk her

Les mer her

Som dagpengemottaker er du pliktig til å levere meldekort hver 14. dag. På meldekortet skal du oppføre alle timene du faktisk jobber, uavhengig av om arbeidet er lønnet eller ikke, og uavhengig av om arbeidet er som arbeidstaker eller arbeid i egen næringsvirksomhet. Hva du fører opp på meldekortet vil dermed ha stor betydning for hvilken utbetaling du mottar fra Nav i den perioden meldekortet gjelder. 

I Navs rundskriv til lovbestemmelsene om dagpenger (R-04-00) står det følgende i pkt 5.2.11 vedrørende «profesjonelt kunstnerisk arbeid»: 

«Kunstnere skal føre opp de timer de utøver sitt yrke (inkludert forberedelser, øvinger, konserter, utstillinger med mer). Timetallet kan, dersom annet ikke er mulig, fastsettes etter skjønn i samråd med Nav.»

Under samme punkt fremgår det videre at: 

«En kunstner som er tildelt, eller i stønadsperioden blir tildelt, et arbeidsstipend fra Statens kunstnerråd eller tilsvarende stipend, anses for å inneha 50 prosent av full stilling i den perioden vedkommende mottar stipend. Stipendet blir innberettet som lønn, og han/hun skal føre opp hhv 18,5 og 19 timer på meldekortet.

Alt arbeid, i den kunstneriske virksomheten som overstiger hhv 18,5 og 19 timer, skal føres opp i tillegg. Videre skal annet arbeid som ikke kommer inn under den virksomhet som stipendet er ment å dekke, føres opp på meldekortet.    

Ved reising og opphold i forbindelse med konserter, utstillinger etc. skal tid borte fra hjemmet føres opp med inntil 7,5 timer pr. døgn.»

Med henvisning til hva som fremgår av ovennevnte utdrag fra Navs rundskriv, vil Statens arbeidsstipend for kunstnere, samt «tilsvarende stipend» bety at du har en 50 prosent stilling, og at du da skal føre opp henholdsvis 18,5 og 19 timer på meldekortet. 

Som dagpengemottaker er du pliktig til å levere meldekort hver 14. dag. På meldekortet skal du oppføre alle timene du faktisk jobber, uavhengig av om arbeidet er lønnet eller ikke, og uavhengig av om arbeidet er som arbeidstaker eller arbeid i egen næringsvirksomhet. Hva du fører opp på meldekortet vil dermed ha stor betydning for hvilken utbetaling du mottar fra Nav i den perioden meldekortet gjelder. 

Etter NBKs forståelse av Navs rundskriv vedrørende «profesjonelt kunstnerisk arbeid», er det kun stipendene som innberettes som lønn – altså de stipend som det er forskuddstrukket skatt av – som vil ha en påvirkning på timeantallet. 

Utover det som fremgår av hva man plikter å innberette av utført arbeid i egen næring (og eventuelt annet arbeid) på meldekortet hver 14. dag, kan ikke NBK se et grunnlag for at stipend som ikke utbetales som lønn (herunder stipend fra Billedkunstnernes Vederlagsfond) skal gi grunnlag for en avkortning i dagpengene. Det er likevel viktig å merke seg at alle timer du arbeider – lønnet og ulønnet – skal føres inn på meldekortet. 

Etter NBKs vurdering, kan likevel mottakelse av stipend være et element i vurderingen av om rapporteringsplikten er overholdt i det enkelte tilfellet. Eksempelvis, dersom man over en lenger periode har mottatt dagpenger og samtidig mottar et stipend som utbetales som næringsinntekt, uten at man har ført opp arbeid i egen næring i den samme perioden man mottar dagpenger, vil sannsynligvis Nav stille spørsmål ved om man har overholdt rapporteringsplikten og eventuelt foreta nærmere undersøkelser. 

Som mottaker av en ytelse fra Nav er man for øvrig underlagt en streng opplysningsplikt, som ved eventuell manglende overholdelse kan medføre at man holdes ansvarlig for å tilbakeholde opplysninger, som igjen kan medføre at Nav fatter et vedtak med tilbakebetalingskrav av det Nav mener at man urettmessig har mottatt.

NBK minner forøvrig om at Nav har en generell lovpålagt veiledningsplikt, som innebærer at alle søkere og mottakere av dagpenger har rett til nødvendig oppfølgning og veiledning i ved eventuelle spørsmål om de ulike ordningene, herunder dagpenger, som forvaltes av Nav.

Dersom du er frilanser kan du ha rett til dagpenger, da inntekter fra frilansarbeid utbetales som lønn (lønn til oppdragstaker). Dersom man i tillegg til å være frilanser er selvstendig næringsdrivende kan man søke på begge ordningene. Man vil i så fall da motta dagpenger for frilansinntektene, samtidig som man mottar kompensasjon fra den nye ordningen for inntekter man har tapt som selvstendig næringsdrivende. 

Mange billedkunstnere har en kombinasjon av ulike inntekter, herunder inntekter som selvstendig næringsdrivende, frilanser eller som arbeidstaker. Dersom du både har tapt inntekter som frilanser og som selvstendig næringsdrivende kan du velge om du vil søke dagpenger for frilansdelen, eller om du velger å søke på den nye ordningen for både frilansinntektene og for inntektene fra selvstendig næringsvirksomhet. Hva som lønner seg kan variere, men en viktig forskjell er at man ved søknad om dagpenger kun kan få innvilget dagpenger fra og med den dagen man søker, gjennom den nye ordningen om kompensasjon søker man imidlertid etterskuddsvis måned for måned. 

Sykepenger

Regler for sykepenger er endret under koronaperioden.

Vanligvis betaler arbeidsgivere for de første 16 første dagene med sykefravær, deretter betales sykelønn fra folketrygden / Nav. Nå reduseres arbeidsgiverperioden til tre dager for koronarelatert sykefravær.

Det er besluttet at tilsvarende regler også skal omfatte frilansere og selvstendig næringsdrivende. Du vil dermed ha midlertidig rett til sykepenger f.o.m. dag 4.

Hvem kan få sykepenger?

  • Du er medlem av folketrygden.
  • Du er under 70 år.
  • Grunnen til at du ikke kan jobbe er din egen sykdom eller skade.
  • Du har vært i jobb i minst fire uker umiddelbart før du ble syk.
  • Du taper pensjonsgivende inntekt mens du er syk. Dette er inntekt du har mottatt som lønn og betalt skatt av.
  • Inntekten din tilsvarer minst femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G).
  • Som frilanser må du jevnlig ha hatt inntekt fra oppdrag.
  • Får du fosterhjemsgodtgjørelse, regnes du som frilanser.
  • Får du omsorgsstønad, vil du regnes som frilanser. Du regnes som arbeidstaker bare dersom du har en avtale med kommunen som tilsier et arbeidsforhold.

Nav om sykepenger til frilansere og selvstendig næringsdrivende

Omsorgspenger

For kunstnere med med barn, og som har måttet avstå fra arbeid grunnet koronasituasjonen.

Omsorgspenger ytes i utgangspunktet til arbeidstakere, frilansere eller selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn og som er borte fra arbeidet i følgende tilfeller:

  • På grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon
  • Fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk.
  • Fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon.
  •  Fordi barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.

Som følge av koronaviruset og at barnehager og skoler er stengt, er det imidlertid klart at man også vil ha krav på omsorgspenger, så fremt lovens øvrige vilkår oppfylt.

Som selvstendig næringsdrivende eller frilanser må du imidlertid dekke de 10 første omsorgsdagene selv. Du vil likevel kan ha rett til omsorgspenger fra første dag hvis du kun har barn som er 13 år eller eldre, som er kronisk sykt eller funksjonshemmet.

Du kan få utbetalt omsorgspenger i opptil tre måneder tilbake i tid, regnet fra måneden før NAV mottok søknad fra deg. Det betyr at hvis NAV mottar søknad fra deg i september, vil du kunne få penger for omsorgsdager du brukte i juni, juli og august.

Du kan søke utbetaling for

  • Hele dager med fravær fra jobb, og / eller
  • Dager hvor du bare har delvis fravær fra jobb

For å ha rett til omsorgspenger er et av hovedvilkårene at man har hatt et inntektsgrunnlag som minst utgjør 50 % av folketrygdens grunnbeløp, samt at man har vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før fraværet fra arbeidet eller har mottatt en ytelse til livsopphold etter folketrygdlovens kapittel 4 (dagpenger), 8 (sykepenger), 9 (omsorgspenger) eller 14 (svangerskap, fødsel, adopsjon).

Omsorgspenger beregnes etter de samme reglene som gjelder for når folketrygden yter sykepenger, men slik at selvstendig næringsdrivende gis rett til 100% av grunnlaget inntil seks ganger folketrygdens grunnbeløp.

Får at Nav skal kun behandle en søknad om omsorgspenger må man sende inn inntektsopplysningsskjema.

Nav har på sine hjemmesider lagt ut lagt ut svar på ofte stilte spørsmål om koronaviruset og krav på omsorgsdager / -penger.

Det er forøvrig viktig å merke seg at det kun er pensjonsgivende inntekt som gir grunnlag for ytelser fra folketrygden. Man bør derfor logge seg inn på Navs nettsider (min pensjon), og kontrollere at eventuelle mottatte stipender der det er trukket skatt før utbetaling (eks Statens kunstnerstipend) er blitt registrert som pensjonsgivende inntekt det/ de aktuelle år man har hatt disse stipendene, da det er disse opplysningene som danner grunnlag for Navs beregning av ytelser fra folketrygden.

Økonomisk sosialhjelp

Koronasituasjonen har ført til at flere vil ha rett til økonomisk sosialhjelp fra Nav.

Økonomisk sosialhjelp ytes i de tilfeller der søkeren ikke har andre muligheter til å forsørge seg selv som for eksempel gjennom jobb, andre inntekter eller ved hjelp av egne midler. Alle har mulighet til å søke om økonomisk sosialhjelp, og Nav skal foreta en individuell og konkret skjønnsmessig vurdering av hver enkelt søknad.

Retten til sosialhjelp reguleres i sosialtjenesteloven, som åpner for stønad til såkalt livsopphold, men også for stønad i tilfeller der personer trenger det for å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.

Hva gjelder stønad til livsopphold er utgangspunktet at slik stønad ytes til søkere som har utnyttet andre inntektsmuligheter fullt ut, men der disse likevel ikke strekker til. Det gjelder uavhengig av årsaken til hjelpebehovet. Vedkommende søker vil vurderes utfra den nåværende situasjonen, slik at søkeren vil kunne ha krav på stønad inntil andre økonomiske muligheter kan gjøres gjeldende. Nav har en plikt til å foreta en konkret og individuell vurdering av hjelpebehov, stønadsbeløp, samt stønadsform. Det skal med andre ord skje en individuell behovsprøving. Når det gjelder hva som anses som «livsopphold», er det klart at det innebærer noe mer enn kun dekning av det aller mest grunnleggende, som mat og tak over hodet. Stønaden skal gjøre det mulig å dekke kostnader for å opprettholde en levestandard på et rimelig og nøkternt nivå, der behovet vil kunne variere ut fra personlige forhold, eksempelvis bosted, familiesituasjon, helse m.m.

Selv om stønad til livsopphold avslås, ytes det etter sosialtjenesteloven også stønad i tilfeller der personer trenger det for å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. Ytelsen gis etter en individuell og konkret skjønnsmessig vurdering av søkerens personlige behov, der det skal tas hensyn til om livssituasjonen er blitt, eller står i fare for å bli så vanskelig at vedkommende ikke kommer videre uten økonomisk hjelp. Eksempelvis kan slik stønad være aktuelt der gjeldsbyrden har blitt så stor at de økonomiske problemene synes uoverkommelige. I motsetning til stønad til livsopphold tar ytelsen sikte på å være av mer kortvarig karakter, inntil vedkommende har kommet over den vanskelige økonomiske situasjonen og igjen vil være selvforsørgende.

Slik situasjonen er nå med stengte barnehager og skoler, myndighetenes råd om å begrense sosial kontakt og begrensninger i tilbudet til kollektiv transport, kan det medføre nye behov og økte kostnader for enkelte. Slike ekstrautgifter kan etter en konkret skjønnsmessig og individuell vurdering, gi grunnlag for økonomisk sosialhjelp.

Hva gjelder vilkåret om aktivitet, understreker Nav i forbindelse med koronasituasjonen at det ikke vil bli stilt slike aktivitetsvilkår og krav til personer som ikke har mulighet til å følge opp på grunn av koronaviruset og hensynet til smittevern.

Les mer her

Selvstendig næringsdrivende, frilanser eller arbeidstaker – ulike begreper med forskjellige sosiale rettigheter

De fleste billedkunstnere har en form for kombinasjonsinntekt med ulik tilknytning til arbeidslivet. Inntektene kommer ofte i form av næringsinntekt som selvstendig næringsdrivende, frilansoppdrag der honoraret utbetales som lønn, samt lønn fra henholdsvis små stillinger, vikariater/midlertidige ansettelser og timearbeid. I forbindelse med koronakrisen foretok Norske Billedkunstnere en undersøkelse som viser at hele 75 prosent av billedkunstnerne som deltok i undersøkelsen hadde minst to inntektskilder, med over 100 registrerte inntektskombinasjoner.

I forbindelse med koronasituasjonen opplever NBK en økt forespørsel fra medlemmer vedrørende de ulike sosiale stønadsordninger fra Nav, herunder spørsmål om dagpenger, sykepenger, omsorgspenger m.m. 

Retten til sosiale ytelser fra det offentlige reguleres i all hovedsak i folketrygdloven. Lovens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved blant annet arbeidsløshet og sykdom. Loven skiller imidlertid mellom selvstendig næringsdrivende, frilansere og arbeidstakere. Dette skillet er avgjørende for hvilke ytelser og stønader man kan ha krav på etter loven. 

Forskjellen mellom selvstendig næringsdrivende, frilanser og arbeidstaker

Folketrygdloven definerer de ulike begrepene på følgende måte: 

  • Arbeidstaker: enhver som arbeider i annen tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse.
  • Frilanser: enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, men uten å være selvstendig næringsdrivende. 
  • Selvstendig næringsdrivende: enhver som for egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt. 

Både frilansere og arbeidstakere regnes som lønnsmottakere av både Nav og skattemyndighetene, de anses altså ikke som selvstendig næringsdrivende. Hva gjelder selvstendig næringsdrivende og frilansere er imidlertid skillet ikke alltid like klart, ettersom begge utfører oppdrag utenfor tjeneste, og i motsetning til en arbeidstaker, ikke befinner seg i et ansettelsesforhold der man er underlagt arbeidsgivers styringsrett.

Forskjellen mellom frilanser og selvstendig næringsdrivende ligger derimot i hvilke rettigheter og plikter man har. Som frilanser vil man ikke ha behov for organisasjonsnummer, og man vil heller ikke ha plikt til å føre regnskap. Bakgrunnen er at man mottar honoraret fra den enkelte oppdragsgiver som lønnsmottaker, hvorpå oppdragsgiveren forskuddsbetaler skatt og plikter å innbetale arbeidsgiveravgift. Ettersom oppdragsgiveren ved frilansoppdrag sørger for å trekke forskuddsskatt vil man da også kunne ha rett til minstefradrag. 

En person som er selvstendig næringsdrivende og driver enkeltpersonforetak, plikter derimot å registrere virksomheten i foretaksregisteret med organisasjonsnummer og føre regnskap. Den selvstendig næringsdrivende mottar ikke honoraret som lønnsmottaker, men fakturerer vedkommende oppdragsgiver. Ved momspliktig virksomhet plikter man også å fakturere oppdragsgiver med moms, og vil således også være pliktig til å registrere foretaket i merverdiavgiftregisteret. 

En enkel huskeregel for å skille mellom selvstendig næringsdrivende og frilanser er: 

Frilanser: oppdragsgiver utbetaler lønn og trekker forskuddsskatt uten at det foreligger et ansettelsesforhold.

Selvstendig næringsdrivende: honoraret utbetales ved at man fakturerer oppdragsgiveren.

Begrepenes betydning for sosiale rettigheter

Både som frilanser og selvstendig næringsdrivende har man i utgangspunktet færre sosiale rettigheter enn arbeidstakere. Dette gjelder blant annet for retten til sykepenger. Ettersom oppdragsgiver ikke har sykepengeansvar, vil man som frilanser og selvstendig næringsdrivende først ha krav på sykepenger fra NAV fra og med 17. sykedag. Mens arbeidstakere de første 16 dagene vil få dekket sykepengene av sin arbeidsgiver, vil både frilansere og selvstendig næringsdrivende stå uten noen form for dekning de første 16 dagene.

For frilansere vil sykepengene utgjøre 100 % dekning fra dag 17, mens for selvstendig næringsdrivende vil sykepengene utgjøre 80 % dekning fra dag 17. Stortinget har imidlertid nå vedtatt at selvstendig næringsdrivende og frilansere kan få sykepenger fra og med 4. dag når sykemeldingen skyldes koronaviruset.  

Når det gjelder dagpenger vil arbeidstakere og frilansere kunne ha rett til dagpenger, mens selvstendig næringsdrivende ikke har rett på dagpenger.  

I henhold til krisepakken som ble fremlagt 16. mars, er det nå klart at selvstendige næringsdrivende og frilansere skal få en midlertidig inntektssikring tilsvarende 80 prosent av gjennomsnittet av de siste tre års inntekter oppad begrenset til 6G (599 148 kroner). Kompensasjonen inntrer fra og med dag 17 etter inntektsbortfallet. 

Slik NBKs kartlegging i forbindelse med koronasituasjonen imidlertid viser, har mange billedkunstnere en variert tilknytning til arbeidslivet, og vil ofte være en kombinasjon av arbeidstaker, frilanser og selvstendig næringsdrivende. Hva gjelder sykepenger er det ved fastsettelsen av sykepengegrunnlaget tatt høyde for ulike former for kombinerte inntekter jf. folketrygdloven kapittel 8 – V. 

NBK jobber nå aktivt for at det på samme måte skal tas hensyn til billedkunstnernes kombinasjonsinntekt ved fastsettelsen av den midlertidige inntektssikringen til selvstendig næringsdrivende i forbindelse med koronasituasjonen, slik at den samlede inntekten legges til grunn ved beregningen.

Les også om inntekt fra forskjellige typer arbeidsforhold på nav.no

Avtaleforpliktelser og force majeure

Tiltakene for å hindre smittespredning av koronaviruset Covid-19 medfører avlysning av utstillinger og arrangementer. Flere av våre medlemmer kan oppleve at de, og den de har inngått avtale med, blir forhindret i å oppfylle sine plikter etter avtalen. Det kan oppstå forsinkelser, utsettelser, og i verste fall føre til at en avtale heves. Spørsmålet er imidlertid om utbruddet av koronaviruset kan frita en part for sine plikter og ansvar etter avtalen.

I utgangspunktet kan korona-situasjonen utgjøre et såkalt force majeure-tilfelle, som kan frita en part for plikter og ansvar etter avtalen. Med force majeure siktes det til ekstraordinære, upåregnelige hendelser som ligger utenfor partenes kontroll og som gjør det umulig å oppfylle avtalen.

Mange kontrakter innehar en slik bestemmelse om force majeure, men også der partene ikke har inntatt en slik bestemmelse, vil det etter vanlig kontraktsrettslig praksis være grunnlag for å påberope seg force majeure som begrunnelse for ansvarsfrihet, slik at parten fritas fra sine plikter etter avtalen.

En forutsetning for å kunne påberope seg force majeure er imidlertid at situasjonen har en slik påvirkning at oppfyllelse av avtalen nærmest er umulig. Korona-situasjonen må derfor innebære en faktisk forhindring eller faktisk påvirke utførelsen av pliktene etter avtalen, eksempelvis ved at myndighetene innfører begrensninger som nærmest umuliggjør en oppfyllelse av avtalen.Ved tilfeller av force majeure vil det videre være en varslingsplikt for parten som er forhindret fra å oppfylle sine plikter. Så fort man er kjent med at man er forhindret fra å oppfylle avtalen, bør man derfor varsle motparten, slik at eventuelle konsekvenser kan minimeres.Det er forøvrig viktig å være oppmerksom på at det ved inngåelse av nye avtaler, der koronaviruset allerede er en kjent faktor, i utgangspunktet ikke vil utgjøre et force majeure-tilfelle. Ved inngåelse av nye avtaler der viruset allerede er en kjent for partene, vil det derfor være naturlig å innta en klausul der dette bemerkes.Da det er stor usikkerhet rundt konsekvensene og varigheten av koronaviruset, oppfordrer NBK på generelt grunnlag til å gjennomgå allerede inngåtte avtaler, og til å ta kontakt dersom det skulle være spørsmål knyttet til dette. 
Kontakt NBKs jurister på e-post jus@billedkunst.no

Rettigheter for mottakere av honorar og tilskudd og stipender

I forskrift om smitteverntiltak er det innført begrensinger i forbindelse med gjennomføring av ulike arrangementer. Nærmere informasjon om hvilke begrensinger som gjelder finner du blant annet på regjeringens nettsider.

Under finnes en oversikt over hvordan ulike aktører stiller seg til saken.

Kulturrådet kommer ikke til å kreve tilbake midler som er brukt til å planlegge arrangementer som nå blir avlyst som følge av anbefalinger gitt myndighetene knyttet til håndtering av situasjonen rundt koronaviruset. Dersom du har fått tilskudd fra Kulturrådet og er rammet av omstendigheter rundt koronaviruset skal dette oppgis i rapport og regnskap som leveres på vanlig måte. Ved avlysning trenger du ikke gi beskjed om dette til Kulturrådet før rapporten skal sendes.

Les mer her

Allerede utbetalte tilskudd for kulturarrangementer som blir avlyst som følge av korona-situasjonen, skal ikke tilbakebetales.

Les mer her

Samtlige fylkeskommuner har nå bekreftet at avlyste DKS-oppdrag honoreres i henhold til inngåtte avtaler.

Les mer her

De fleste direktekommunene utbetaler honorarer for avlyste DKS-oppdrag i henhold til inngåtte avtaler. Alta, Asker, Bergen, Bodø, Bærum, Eidsvoll, Lørenskog, Tromsø, Trondheim, Stavanger og Ås har besluttet å følge opp på samme måte som fylkeskommunene. 

Les mer her

 

Utenriksdepartementet vil ikke kreve tilbakebetaling av dokumenterte, påløpte utgifter i henhold til inngått tilskuddsavtale som følge av at tiltak er avlyst på grunn av korona-utbruddet. Tilskuddsmottaker oppfordres om å søke refusjon hos flyselskap og forsikringsselskap. Sluttrapport og regnskap skal sendes inn i tråd med inngått tilskuddsavtale.

Departementet vil heller ikke kreve tilbakebetaling av utbetalte tilskudd til aktiviteter som må endres eller utsettes som følge av koronaviruset, og ber mottakere av tilskudd om å informere om status for tiltaket.

Les mer her

Ingen som har mottatt tilskudd eller har avtaler om oppdrag med KORO vil bli økonomisk skadelidende som følge av koronarelaterte endringer og utsettelser i prosjekter eller oppdrag.

Les mer her

Billedkunstnernes Vederlagsfond (BKV) vil ikke vil kreve tilbake midler som allerede er brukt til å planlegge prosjekter og utstillinger som blir avlyst som følge av koronaviruset. Rapport må likevel sendes inn via NBKs søkeportal. Her oppgis en nærmere begrunnelse med tilhørende dokumentasjon for avlysninger etc. Kryss av for at prosjektet ikke ble fullført.

Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) krever ikke tilbakebetaling av allerede utbetalte tilskudd.
Når det gjelder innvilgede tilskudd til utstilling trenger BKH en bekreftelse på at utstillingen er ferdig montert før tilskuddet betales ut. I denne ekstraordinære situasjonen gjøres en vurdering av hvert tilfelle. BKH ber derfor kunstnerne det gjelder om å sende en skriftlig henvendelse der det redegjøres for utstillingsrelaterte utgifter, til tross for at utstillingen er avlyst. Det gjelder altså kun utstillingsrelaterte kostnader, ikke produksjonskostnader.

Har du spørsmål om koronavirus?

Nødnumre må kun brukes av personer som er akutt syke. En hovedregel er at du skal holde deg hjemme hvis du er syk. Ring fastlegen hvis du har behov for hjelp fra lege. Ring informasjonstelefon for publikum på 815 55 015 hvis du har spørsmål om korona.

Mental Helse hjelpetelefonen gjør en rekke tiltak for å hjelpe folk med frykt, angst og depresjoner.

  • Åpningstidene på chat utvides til å være åpen fra 8–23 alle dager
  • Flere telefonlinjer etableres
  • Vi utvider Foreldresupport – også familier med eldre barn kan kontakte for råd og tips om hvordan man kan takle hjemmetilværelsen.

Hjelpetelefonen kan nås på 116 123

Les mer her

Samlet informasjon om det nye koronaviruset (coronaviruset) SARS-CoV-2, sykdom, utbredelse samt råd for publikum og helsepersonell. Sidene oppdateres fortløpende.

Leiefritak eller redusert leie for atelier

Utgifter til atelier og verksted utgjør en av de største faste kostnadene for de aller fleste billedkunstnere, og et leiefritak eller redusert leie vil ha en betydelig effekt for kunstneres virke under koronakrisen. Last ned mal for forespørsel om leiefritak / redusert leie, samt støtteskriv fra NBK og UKS.

Medlemsundersøkelser

Norske Billedkunstnere (NBK) har i løpet av pandemien gjennomført medlemsundersøkelser for å kartlegge hvordan pandemien har rammet billedkunstneres inntekter og levekår.