De særdeles inngripende tiltakene for å begrense spredningen av Covid-19 rammer allerede kunstnere og det visuelle kunstfeltet hardt, og i likhet med store deler av samfunnet så vil det bli store fremtidige økonomiske konsekvenser. Økonomien i det visuelle kunstfeltet er sterkt presset fra før, og situasjonen kan raskt bli prekær for mange enkeltkunstnere.
Behovet for å etablere en kompensasjonsordning for avlysninger og inntektstap på kulturfeltet har blitt meldt inn av et bredt spekter av aktører og organisasjoner.
NBK er positive til en første tiltakspakke for å avhjelpe kulturlivet i denne kriseperioden, og forventer at den følges opp med ytterligere tiltak. Det er foreløpig ikke tatt høyde for det økonomiske tapet for det visuelle kunstfeltet, og ordningen er i seg selv for liten sett i forhold til det estimerte tapet på kulturfeltet.
Regjeringens kompensasjonsordning for kulturlivet er på 300 millioner kroner, men ifølge hovedorganisasjonen Virkes estimater er tapene i kultursektoren på én milliard for perioden mars og april. Tallet inkluderer ikke tapet i det visuelle kunstfeltet.
Våre foreløpige estimater viser at vår kunstnergruppe har direkte tap på 42 millioner i perioden 1. mars–1. mai. Videre er det estimert et omsetningstap på 160 millioner det kommende året i førstehåndsmarkedet. Se vedlagt medlemsundersøkelse for detaljerte beskrivelser.
Kompensasjonsordningene må omfatte billedkunstnerne, så vel som gallerier, arrangører, underleverandører og andre aktører på kulturfeltet som rammes av inntektstap, stengning eller avlysning.
I det følgende vil vi presentere en oppsummert liste over foreløpige forslag, som supplerer og utfyller allerede etablerte tiltak.
Dagpenger og omsorgspenger
Det er behov for å avklare og justere ordningen for selvstendige næringsdrivende og frilansere for å sikre at den også ivaretar kunstnere med kombinasjonsinntekt (se vedlegg for nærmere beskrivelse).
Utstillinger
Kunstnere som erfarer å få avlyst utstillinger ved offentlig finansierte visningssteder, som følge av tiltak for å begrense smittespredning, skal få utbetalt utstillingsvederlag og utstillingshonorar i henhold til avtale. Ved avlysning eller utsettelse må det også kompenseres for dokumenterbare utgifter.
Stipend
Mottakere av Statens arbeidsstipend må få forlenget sin stipendperiode med to måneder. De fleste kunstnere med stipend har blitt berørt av tiltakene for å redusere smittespredningen og det vil være hensiktsmessig å foreta et slikt generelt tiltak.
Atelier- og fellesverksteder
NBK ber om at alle kommuner og fylker som tilbyr utleie av atelier og/eller verksteder for kunstnere gir leiefritak for mars og april. Flere fellesverksteder opplever også en umiddelbart omsetningssvikt, som må kompenseres for.
Innkjøpsfond
Det er mye som nå tyder på at vi er på vei inn i en periode med betydelig mindre omsetning av kunst på det private markedet som følge av de økonomiske konsekvensene av myndighetenes smittereduksjonstiltak. NBK ber om at det etableres et offentlig innkjøpsfond på 150 millioner i året i fem år (se vedlegg for nærmere beskrivelse).
Offentlige kunstoppdrag
Kunstnere med offentlige kunstoppdrag skal sikres økonomisk. KORO har kunngjort at ingen kunstnere vil bli økonomisk skadelidende som følge av korona-relaterte endringer og utsettelser i prosjekter eller oppdrag. Dette må gjelde for alle offentlige kunstprosjekter – både kommunale og fylkeskommunale. Den offentlige kompensasjonsordningen må ta høyde for en rekke potensielle konsekvenser av koronakrisen. Det gjelder så vel forsinkelser som kostnadsøkning som følge av fall i kronekurs, konkurser blant leverandører og andre konsekvenser som på nåværende tidspunkt ikke er mulig å forutse.
Vedlegg 1
Dagpenger og omsorgspenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere
NBK ser positivt på at selvstendig næringsdrivende og frilansere skal få en midlertidig inntektssikring. Det er imidlertid behov for å avklare og justere ordningen for å sikre at den også ivaretar de med kombinasjons inntekter. Det er også avgjørende at ordningen ivaretar de som har akutt behov for inntekt, og at de som forslagsvis skal kunne tilbys sosialhjelp ikke står i fare for ende opp med utilsiktede negative konsekvenser.
Behov for avklaring og justering for kunstnere med kombinasjonsinntekt
Kunstnernes inntekter deles ofte opp i kunstnerisk, kunstnerisk tilknyttet og ikke-kunstnerisk inntekt. De forskjellige inntektene kommer både i form av næringsinntekt, frilansoppdrag samt lønn fra henholdsvis små stillinger, midlertidige ansettelser og timearbeid. Den blandede inntekten gjør kunstnere særlig sårbare i dagens situasjon. De har få eller ingen fast tilknytning til arbeidslivet, og de har gjennomsnittlig meget lav næringsinntekt. Billedkunstnere har gjennomsnittlig en næringsinntekt på 89.000 kroner i året ifølge Telemarksforskning sin levekårsundersøkelse blant norske kunstnere (2014).
I tillegg til innsiktene som kommer frem i levekårsundersøkelsen om kunstnernes inntekter og arbeidsforhold så har NBK gjennomført en medlemsundersøkelse knyttet til den pågående korona-pandemien. Undersøkelsen er foreløpig besvart av 686 kunstnere. (25% av respondentene).
I undersøkelsen kommer det klart frem at kunstnere har en særdeles sammensatt kombinasjoninntekt.
Medlemmene oppgir selv over 100 forskjellige inntektskombinasjoner for perioden mars og april. Dette viser med tydelighet hvor sammensatt inntektslappeteppet er for billedkunstnere. Det er en blanding mellom næringsinntekt, frilansoppdrag, stipender, midlertidige ansettelser, lønnsarbeid på timer og enkelte kunstnere med små stillinger som ansatte. Det gjennomgående er at kunstnere har minst to inntektskilder.
75 prosent med minst to inntektskilder
Det er derfor avgjørende det er den samlede inntekten som legges til grunn når dagpengegrunnlaget vurderes. Det er kun på den måten at sikkerhetsnettene som etableres for selvstendig næringsdrivende også ivaretar billedkunstnere.
Selvstendig næringsdrivende skal få en midlertidig inntektssikring tilsvarende 80 prosent av gjennomsnittet av de siste tre års inntekter oppad begrenset til 6G. Kompensasjonen skal inntre fra 17. dag etter inntektsbortfallet. Det fremgår av den politiske enigheten at forslaget vil tre i kraft umiddelbart, og utbetalingene vil skje så raskt Nav får på plass en teknisk løsning for ordningen.
Det vil også være en utfordring å skulle fastsette tidspunktet for inntektsbortfallet. For å lette arbeidet vil det være hensiktsmessig å fastsette en felles dato.
NBK anser at det samtidig kan bli særdeles utfordrende for Nav å utvikle et system som skal omfatte potensielt flere tusen søknader fra kunstnere innen en rekke felt, med et tilsvarende stort spekter av inntektskombinasjoner – ofte med en rekke ulike arbeids- og oppdragsgivere. For å unngå ekstra belastninger for Nav og den enkelte søker vil det være avgjørende at ordningen og justeringene som kommer på plass er hensiktsmessige og håndterbare. Det vil etter NBK sin vurdering kunne være hensiktsmessig med en generell inntektssikring for alle kunstnere med kombinasjonsinntekt, uten behovsprøving.
Oppsummert:
- Alle kunstnere med kombinasjonsinntekt må kunne legge samlet inntekt til grunn for beregning av dagpenger og/eller omsorgspenger.
- Inntekt må kunne beregnes etter tre siste år eller kun det siste året. Unge og nyetablerte kunstnere kan nødvendigvis ikke vise til de siste tre år.
- 2019 er ikke ferdiglignet, men det må være mulig å legge siste års inntekt til grunn for beregningene.
- Alle kunstnere som er selvstendig næringsdrivende, frilansere og/eller de med kombinasjons inntekt skal ha tilgang på inntektssikring fra 1. dag med bortfall av inntekt som følge av tiltakene for å begrense smittespredning.
- Ved innføring av inntektssikring fra dag én i form av økonomisk sosialhjelp, som foreslått av regjeringen, så må ordningen tilpasses så den ikke får alvorlige og utilsiktede konsekvenser for søkerne. Det må blant annet avklares at alle krav om at søker skal ha brukt opp oppsparte midler eller andre verdier skal settes til side.
Vedlegg 2
Offentlig innkjøpsfond
NBK ber om at det etableres et offentlig innkjøpsfond på 150 millioner i året over fem år for å avhjelpe omsetnings- og inntektssvikt for billedkunstnere og det visuelle kunstfeltet.
Det er mye som nå tyder på at vi er på vei inn i en periode med betydelig mindre omsetning av kunst på det private markedet som følge av de økonomiske konsekvensene av myndighetenes smittereduksjonstiltak. Svikten i omsetningen kan komme til å være sammenlignbar eller verre enn den som rammet kunstfeltet etter finanskrisen.
Dette vil ramme hele det visuelle kunstfeltet – fra den skapende kunstneren til visningssteder og gallerier.
Samtidig så har det i flere år blitt varslet om bekymringsverdig få innkjøp ved de offentlige museene som følge av minimale innkjøpsbudsjetter og nedleggelsen av Kulturrådets innkjøpsordning for samtidskunst. Dette ble også bekreftet av Jorunn Veiteberg i rapporten Å samla kunst (2019) der hun karakteriserer det som en “innkjøpskrise”. Etablering av et innkjøpsfond vil være et tiltak som både sikrer omsetning og inntekter i en vanskelig periode, og samtidig sikre at det offentlige får tilgang på det store mangfoldet av kvalitetskunst som skapes av kunstnere i hele Norge. Det vil være et tiltak som både gir til fellesskapet og publikum, og som bidrar til at kunstfeltet kommer igjennom tiden vi har foran oss.
Bakgrunn
Fra 2007 til 2009 falt kunstomsetningen i Norge med 34 prosent. Det antas at finanskrisen i 2008 var den viktigste grunnen til det dramatiske fallet i denne perioden. Denne nedgangen i inntekter fikk også langvarige konsekvenser. Det var først i 2015 at den samlede omsetningen var tilbake på et tilsvarende nivå som før finanskrisen.
Det er sannsynlig å anta at det også i tiden fremover vil komme et betydelig fall i omsetningen på et sammenlignbart nivå som etter finanskrisen. Det visuelle kunstfeltet vil står i fare for å miste 160 millioner i inntekter – kun fra salg i førstehåndsmarkedet – det kommende året. Perioden med betydelig lavere omsetning vil også kunne komme til å vare i flere år fremover. Nedgangen rammer hele kunstfeltet, men det rammer kunstnere på individnivå hardest.
I perioden 2006–2013 er det dokumentert at kunstneren hadde en negativ inntektsutvikling og at inntektene fra kunstnerisk virksomhet falt med åtte prosentpoeng. Kunstneres inntekter ble forverret i samme periode som omsetningen i feltet falt dramatisk. Det er derfor nærliggende å anse fallet i omsetning som er en av de sentrale grunnene til kunstnerne hadde en oppsiktsvekkende negative inntektsutvikling. Billedkunstnere har som kjent en særdeles lav inntekt, og NBK er alvorlig bekymret for at konsekvensene av tiltakene for å forhinder spredning av Covid-19 vil få langvarige konsekvenser for kunstnerne.
Et fall i omsetningen av kunst gir ikke bare mindre inntekt gjennom salg til kunstnerne, det vil også føre til tap av inntekter fra kunstavgift som fordeles ut til kunstnere i form av stipender og potensielle konkurser for gallerier og visningssteder.
Vi ønsker å gå i dialog med departementet om hvordan fondet kan innrettes og for å utarbeide detaljer om hvordan det skal implementeres.
Foreløpige vurderinger fra NBK tilsier at fondets formål skal være å samle og bevare en bred og mangfoldig samling som representerer dagens kunstneriske uttrykk og praksiser fra hele Norge. Innkjøp skal foretas av en profesjonell innkjøpskomite med kunstner-representasjon. Det skal kun foretas innkjøp av nålevende kunstnere. Videre skal fondet fokusere på innkjøp av kunstnere som bor og virker i Norge, eller som er norske statsborgere.