Billedkunstnere organiserer generelt sin virksomhet som enkeltpersonforetak, og som del av virket må en forholde seg til mye som ikke innebærer å skape kunstverk. Under finnes en del informasjon, tips og veiledning for billedkunstnere.

Økonomi

Når du starter ditt virke som profesjonell billedkunstner, bør du orientere deg om hvordan du skal forholde deg til mulige visningssteder for å gjøre din kunst kjent for publikum, og hvordan du må innrette deg for å tjene penger på ditt kunstneriske virke. Du må orientere deg om de formelle regler som gjelder for virksomheten, og hvordan du forholder deg til ulike aktører i kunstmarkedet.

Du må registrere virksomheten som enkeltpersonforetak i enhetsregisteret. Det må fremkomme at du i virksomheten produserer kunstverk. Registreringen er gratis, og du får et organisasjonsnummer som er viktig for deg i mange sammenhenger, og som alltid skal fremkomme av dine fakturaer. Se bokføring, regnskap og skatt for mer informasjon. 

Det er også mulighet for å registrere virksomheten i annen selskapsform, men du vil da være utelukket fra å omfattes av de særlige regler om merverdiavgiftsloven, regnskapsloven og skatteloven som er spesielle for billedkunstnere som driver enkeltpersonforetak. Se merverdiavgift, bokføring, regnskap og skatt for mer informasjon. 

Fra 1. januar 2018 må alle virksomheter melde elektronisk varslingsadresse (e-postadresse eller mobilnummer) til enhetsregisteret – hvis ikke kan du bli ilagt dagbøter.  For deg som ikke har meldt inn e-postadresse eller mobilnummer til Brønnøysundregistrene,  og som kanskje ikke har mobiltelefon eller PC; – allier deg med en som kan ta imot informasjon til deg. Telefonnummeret/e-postadressen er kun for digital kontaktinformasjon og trenger ikke nødvendigvis være din, men du må kunne nås via den.

Av merverdiavgiftsloven § 3-7 (4) fremgår: Opphavsmannens omsetning av egne kunstverk og opphavsrett til egne litterære og kunstneriske verk er unntatt fra loven. Det samme gjelder slik omsetning ved mellommann i opphavsmannens navn. Bestemmelsen gjelder for den som har skapt verket. Opphavsretten oppstår alltid hos en fysisk person, den som har skapt verket, altså kunstneren. Så lenge opphavsmannen (kunstneren) – eller en juridisk person som er identisk med opphavsmannen – er selger, gjelder unntaket fra loven. Det er kun selskapsformen «enkeltpersonforetak» som kan være en juridisk person som er identisk med den fysiske personen som er opphavsmann (kunstner). Med andre ord: For å falle inn under unntaket fra merverdiavgiftsloven er du faktisk pliktig til å operere med selskapsformen enkeltpersonforetak.

Verkene må være i opphavsmannens eie. Har du som opphavsmann overdratt verket til en annen, eller til et selskap eller lignende, faller den videre omsetningen ikke inn under dette unntaket. Kunstverk er i denne lovens forstand å forstå som det som fremkommer av merverdiavgiftsforskriftens § 1-3-2.

§ 1-3-2. Kunstverk

Med kunstverk menes originale

  • malerier, tegninger, kollasjer og lignende todimensjonale kunstverk, herunder blandete teknikker
  • grafiske arbeider, herunder stikk, trykk, litografi, mv., signert og nummerert i et antall begrenset oppad til 300 stk.
  • skulpturer, relieffer, installasjoner og andre tredimensjonale kunstverk av et hvert slag og utført i et hvert materiale
  • billedtepper, billedvev og annen tekstilkunst
  • kunstneriske fotografier.

Ved vurderingen av om et fotografi skal anses som kunstnerisk skal det blant annet legges vekt på om fotografiet har interesse for en videre krets av personer, om det er ment for offentlig visning i gallerier e.l. og på om prisen reflekterer en kunstnerisk verdi. I tillegg må fotografiet være

  • tatt av kunstneren
  • framkalt under kunstnerens faglige instruksjonsmyndighet
  • signert og nummerert i et antall begrenset oppad til 30 og
  • opphavsrettslig beskyttet etter åndsverkloven § 1 annet ledd nr. 6

Bilder fra ordinær fotografvirksomhet anses ikke som kunstneriske fotografier.

Ved vurderingen av om et verk kan anses som kunstverk skal det blant annet legges vekt på om verket anses som kunstverk av kunstinstitusjoner og/eller at det foreligger visningsavtale for verket, at det ikke hovedsakelig tjener nytteformål, ikke har karakter av ordinær handelsvare (industriell masseproduksjon), er produsert av opphavsmannen selv, eller av andre etter opphavsmannens anvisninger og under opphavsmannens faglige instruksjon.

Av bestemmelsen i andre setning i merverdiavgiftsloven § 3-7 (4) følger at opphavsmannen kan la salget gjennomføres ved hjelp av en som på hens vegne formidler verkene til kjøper. Det forutsettes imidlertid at denne mellompersonen ikke står som selger, men at det er klart for kjøper at opphavsmannen både er eier av verket på salgstidspunktet  og selger vis á vis kjøper. Dette må fremgå både av faktura og meddelelser fra mellommann til kjøper og bør også fremgå av avtalen mellom opphavsmann/kunstner og mellompersonen.

I markedet har dette åpenbart ikke alltid vært like presist uttrykt. Tradisjonelt har ordet kommisjonssalg vært flittig benyttet av både gallerier og kunstnere. Men det formidlingssalg som galleriene normalt forestår kan ikke korrekt betegnes som kommisjon, da kommisjonsforhold etter kommisjonsloven forutsetter at – i dette tilfellet «galleriet/mellompersonen» står som selger utad – og ikke opphavsmannen (kunstneren). Enkelte ganger står selvsagt galleriene også som selgere utad, og de kan endog være eiere av verkene. Den omsetning de i så tilfelle forestår, faller ikke inn under unntaket fra merverdiavgiftsloven i § 3-7 (4).

Det skal heller ikke svares merverdiavgift ved innførsel av kunstverk:

§ 7-1.Varer som er fritatt eller unntatt ved omsetning i merverdiavgiftsområdet
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18, § 6-1, §§ 6-3 og 6-4, § 6-7 første og annet ledd og § 6-15.

Alle som har regnskapsplikt etter regnskapsloven, plikt til å levere omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven eller plikt til å levere næringsoppgave, er bokføringspliktige og må oppfylle kravene til bokføring og dokumentasjon og bilagsføre inntekter og kostnader. Bokføringen danner grunnlag for næringsoppgaven.

Billedkunstnere som driver enkeltpersonforetak omfattes ikke av regnskapsloven og trenger ikke å utarbeide et regnskapsmessig årsoppgjør med balanse/resultatoppstilling, beretning, noter osv, men kan gå rett til å utarbeide et såkalt skattemessig årsoppgjør som er grunnlaget for innlevering av skattemeldingen.

Billedkunstnere som produserer kunstverk som er unntatt fra merverdiavgiftsloven og som er registrert som enkeltpersonforetak, skal levere egen næringsoppgave for billedkunstnere, og er følgelig bokføringspliktige. Se bokføringsloven og bokføringsforskriften

Alle næringsdrivende må levere skattemelding, næringsoppgave (se rettledning for utfylling) og personinntektskjema (se rettledning for utfylling) digitalt. Det er svært viktig at alle oppgaver er levert innen fristen 31. mai 2020, da det nå vil bli ilagt tvangsmulkt ved forsinket innlevering. Skulle det vært behov for forlenget frist, kan en søke om dette. Ser du at du har betalt for lite i forskuddsskatt for 2020, kan du innbetale dette innen 31. mai. Da slipper du å betale rentetillegg på restskatten.

Se vår steg for steg-veiledning for utfylling (fra 2020)

Særlige regler av betydning for billedkunstnere:

Næringsdrivende kan ikke, som lønnsmottakere og pensjonister, anse skattemeldingen som innlevert ved ikke å reagere på den mottatte skattemelding. De må aktivt føre inntekter og kostnader over i de pliktige skjemaer, og fylle de nødvendige resultater over i skattemeldingen i henhold til rettledningene.

Alle er i prinsippet forskuddsskattepliktige, men for mange billedkunstnere er det slik at de enda ikke får tilsendt krav om innbetaling av forskuddsskatt, fordi det gjerne går noe tid før positivt resultat oppnås.

Ved kombinasjon av ulike inntektstyper, vil enkelte av inntektene være skattepliktig i næring og andre skattepliktig som lønnsinntekt. Sjekk ut om utbetaler har trukket forskuddsskatt av beløpet eller ei. Er det trukket skatt, er inntekten lønnsinnberettet og skal ikke inn i næringsregnskapet/næringsoppgaven. På andre inntekter, hvor det ikke er trukket skatt før utbetaling vil det av lønns- og trekkoppgaven fremkomme at utbetalingen (f.eks. ulike stipender og prosjektstøtte) er trekkfri. Det betyr ikke at det er skattefritt, men kun at ingen har trukket skatt av det og at du skal føre det i næringsregnskapet. 

Husk alltid å sjekke skattemeldingen opp mot lønns- og trekkoppgaver / hva du faktisk har mottatt.

Som næringsdrivende har du nå to alternative muligheter til frivillig pensjonssparing. Begge gir skattefradrag:

  • Den ene er en frivillig pensjonssparing basert på innskuddspensjonsloven, hvor du gjennom avtale med forsikringsselskap/bank har fradragsrett for inntil 6 % av personinntekt mellom 1 og 12 G. 1 G er nå på 93 634,– kroner.
  • Den andre er en IPS-ordning, der du kan spare inntil 40 000,– kroner per år. Ordningen er hjemlet i forskrift til skatteloven.

Kontakt bank/forsikringsrådgiver for å finne ut av hvilken ordning du vil være best tjent med.

Næringsdrivende har ikke samme rettigheter når det gjelder NAV, som lønnsmottakere som er ansatt og har en arbeidsgiver. Kanskje er du både ansatt, oppdragstaker og næringsdrivende; i så fall må du sette deg inn i hvilke konsekvenser de ulike relasjoner til en arbeidsgiver/oppdragsgiver har, og hvilke konsekvenser dette får for ditt sikkerhetsnett ved eksempelvis sykdom og alderdom.

Mens en arbeidstaker får 100 prosent lønn fra første sykedag, får ikke den næringsdrivende sykepenger før fra 17. dag, – og da kun med 65 prosent av den antatt årlige (person)inntekten. Den ansatte får sykepengene fra arbeidsgiver de første 16 dagene før NAV tar over fra dag 17, mens den næringsdrivende jo ikke har noen arbeidsgiver som betaler før NAV tar over.

NAV har en tilleggsforsikring som alle som driver kunstnerisk næringsvirksomhet bør vurdere sterkt. Viktigst er det nok for de aller fleste å vurdere tilleggsforsikringens alternativ 2, som sikrer 100 prosent inntekt fra 17. dag, og som kan være av stor betydning om en blir langvarig syk.

Regler for beregning av sykepenger finnes i folketrygdlovens bestemmelser.

Kunstnerforsikringen en egen forsikringsordning for medlemmer av en rekke kunstnerorganisasjoner. Som medlem av NBK har du mulighet til å benytte deg av forsikringsordningen.  Organisasjonene har gått sammen om å innhente tilbud på medlemsforsikringer på vegne av en stor gruppe med medlemmer, og valgte forsikringsleverandøren Tryg Forsikring. For de opplistede private forsikringene og næringsforsikringene er det fremforhandlet egne vilkår og priser for organisasjonene som samarbeider om Kunstnerforsikringen. Som medlem kan du eksempelvis tegne personforsikringer som dekker ved død og uførhet – både for deg selv og for ektefelle/samboer – til langt lavere priser enn det man kan oppnå som privatperson uten medlemskap. For eksempel kan det for de fleste være fornuftig å tegne en dødsrisikoforsikring i Kunstnerforsikringen i stedet for en dyr gjeldsforsikring på boliglånet i banken, siden en gjeldsforsikring ofte vil koste det mangedobbelte. Sjekk selv i prislisten hva du kan spare.

I tillegg til de private forsikringene og næringsforsikringene med egne priser og vilkår for Kunstnerforsikringen, så kan du som medlem få rabatt på alle øvrige forsikringer ved å kontakte Tryg og vise til forsikringssamarbeidet din organisasjon har inngått. Du kan da få rabatt på Trygs forsikringer på bil, hus, båt, fritidsbolig m.m., og avhengig av hvor mange forsikringer du tegner vil du få en rabatt på mellom 17 og 27 prosent på Trygs ordinære priser.

Som kunstner har du kanskje også behov for næringsforsikringer, og Kunstnerforsikringen tilbyr egne medlemsbetingelser på blant annet yrkesskadeforsikring, kontorforsikring og sykeavbruddsforsikring. Se mer om disse under informasjonen om det enkelte produkt. Hvis du også har behov for andre næringsforsikringer – for eksempel atelierforsikring eller transportforsikring for kunst – kan du kontakte Tryg og få medlemsrabatt også på disse.

Norske Billedkunstnere samarbeider med følgende organisasjoner om Kunstnerforsikringen:

NOPA – Norsk forening for komponister og tekstforfattere

Norsk Komponistforening

Norsk Skuespillerforbund

Grafill

Norske Dansekunstnere

Forbundet Frie Fotografer

Norsk Filmforbund

Norske Kunsthåndverkere

De enkelte organisasjonene er forsikringstakere i de kollektive forsikringsavtalene. Medlemmene er forsikret/sikret.

Forsikringsrådgiver og megler for Kunstnerforsikringen og kunstnerorganisasjonene er Bafo Forsikringsmegling AS (org nr 971 189 452). Bafo driver også forsikringskontoret der medlemsrådgiverne sitter. For forsikringsformidlingen mottar Bafo en godtgjørelse fra organisasjonene og en andel av forsikringspremien som medlemmene betaler.

Kontakt Kunstnerforsikringen for et godt tilbud på kollektive forsikringer:

Telefon: 23 11 33 16

Avtaleinngåelser og kontrakter

Uansett hvem du som billedkunstner går inn i yrkesmessige relasjoner til, vil det finne sted en utveksling av direkte uttalte eller stilltiende forutsetninger for det videre samarbeid. Dette gjelder enten du går inn i et samarbeid med en annen billedkunstner, igangsetter et prosjekt der du inviterer andre med, inngår samarbeid med et visningssted om visning av dine kunstverk, inngår avtale om formidlingssalg med galleri, påtar deg utsmykkingsoppdrag eller leier et atelier. Det kan i mange tilfeller være glidende overganger mellom mer eller mindre målrettede sonderinger og en sluttet avtale, som må anses bindende for partene. Generelt gjelder at du alltid bør inngå skriftlige avtaler. 

Visuell kunst i Den kulturelle skolesekken (DKS) rommer fagområdene billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur. Det er ingen bestemte krav til teknikk, format eller metode. En produksjon i DKS kan dermed omfatte maleri, fotografi, kunsthåndverk, tegning og grafikk.

Videre er skulptur, video/film/dokumentar, installasjoner, modeller, stedsspesifikke- og relasjonelle uttrykk en del av fagområdet. Det samme er lydkunst, performance, nettkunst, streetart, grafitti, tegneserier, billedbøker, artists’ books, bruk av uterom og offentlige rom, med mer.
Kunsten kan være gjenstandsbasert, men like gjerne ta form av handlinger, hendelser og situasjoner.

Visningsformatet kan for eksempel være en utstilling, en klasseromsvisning, et verksted eller en fremføring. Det kan skje i et galleri, på en scene, i en gymsal, en skolegård eller i et klasserom. Det kan omfatte flere hundre, eller bare noen få elever av gangen.

Satsene for formidlingsarbeid i DKS er regulert gjennom en rammeavtale mellom Creo og KS. Produksjoner som benytter verk, objekter eller annet materiale som er beskyttet under loven om opphavsrett, må klarere dette slik at opphavspersonene får vederlag i henhold til avtaleverket. Eksempelvis kan statens avtale om utstillingsvederlag eller visingsvederlag gjennom BONO være aktuelle.

Per 1.8.2019 honoreres oppdragstaker med minst 4 644 kroner per formidlingsdag.

Fra 1. august 2020 oppjusteres honorarsatsen til 5016 kroner per formidlingsdag, noe som er en økning på åtte prosent. Møter og prøver eller preproduksjonsarbeid skal honoreres med 697 kroner per time.

Rammeavtale om vilkår for oppdragstakere i Den kulturelle skolesekken i fylkeskommuner og kommuner

Avtalen mellom Staten og kunstnerorganisasjonene om kjøp av konsulenttjenester i forbindelse med utsmykkinger og kunstprosjekter i offentlige rom, ble fornyet i 2007. Du finner gjeldende honorarsatser på Kunst i Offentlige Rom (KORO) sin nettside.

Pr. 1. oktober 2020 er honorarsatsen kr. 687,– pr. time.

Neste endring i honorarsats skjer i juli 2021.

I mangel av fremforhandlede minstepriser og veiledende satser, kan det være utfordrende å komme frem til et riktig og rimelig honorar i ved  ulike typer oppdrag. Utgangspunktet om avtalefrihet i kontraktsforhold, innebærer videre at du som selvstendig næringsdrivende selv må sørge for å sette egne grenser, både økonomisk, og ved å forhandle frem andre avtalerettslig vilkår som kan ha betydning for selve gjennomføringen av oppdraget.

Det vil være en stor variasjon av ulike typer oppdrag og hvem du forhandler med av oppdragsgivere. Det innebærer naturligvis variasjonsmessige utfordringer når det gjelder å forhandle frem et rimelig og rettferdig honorar. Ikke sjelden vil det av ulike årsaker også kunne forekomme tilfeller der du som næringsdrivende opplever å ikke få riktig betalt. For mange næringsdrivende billedkunstnere innebærer det, da særlig i en etableringsfase, at næringsvirksomheten ikke er økonomisk lønnsom. Det understreker hvor viktig det er å komme frem til et riktig og rimelig honorar for hvert enkelt oppdrag.

Når du påtar deg nye oppdrag som selvstendig næringsdrivende, bør du være bevisst på at det er en vesentlig forskjell, økonomisk som rettslig, mellom det å være ansatt og underlagt en arbeidsgiver og det å være selvstendig næringsdrivende i et marked. Som ansatt vil du være underordnet den enkelte arbeidsgiver, som i tillegg til å utbetale lønn i henhold til arbeidsavtalen, er forpliktet til å innbetale arbeidsgiveravgift, feriepenger, pensjon, yrkesskadeforsikring og annet.

Når du påtar deg et oppdrag som selvstendig næringsdrivende vil det altså medføre ekstra kostnader som du bør dekke inn ved å avtale en høyere timepris enn det du ville fått som midlertidig eller fast ansatt. Det skal kompensere for innbetaling av trygdeavgift med forhøyet sats, oppdragsgivers besparelse av feriepenger, samt kostnader til frivillig yrkesskadeforsikring, og andre administrative utgifter.

Oppsummert vil de ekstra utgiftene som du bør sørge for å innta i ditt honorar, være som følger:

  • 15,8 %  for oppdragsgivers besparelse av arbeidsgiveravgift, med tilhørende tap av rettigheter i folketrygdloven.
  • 12 %  for oppdragsgivers besparelse av feriepenger
  • 3,6 % for trygdeavgiftsforhøyelse for næringsdrivende
  • 0,4 % for frivillig yrkesskadeforsikring for selvstendig næringsdrivende
  • 5 % for administrative kostnader tilknyttet næringsvirksomheten

Til sammen vil det altså være naturlig gjøre et påslag på 36,8 %, som tar høyde for de samlede ekstrakostnadene det medfører å påta seg oppdraget som selvstendig næringsdrivende.

  • Momsplikt?

Merk at omsetning av tjenester som hovedregel vil utløse momsplikt, dette gjelder blant omsetning av rådgivnings- og konsulenttjenester, herunder oppdrag som kunstkonsulent. Avgiftsplikt inntrer dersom den avgiftspliktige delen av omsetningen overstiger kr 50 000 innenfor en periode på 12 måneder jf. merverdiavgiftsloven (lov 19. juni 2009 nr 58).

Omsetning av undervisningstjenester er imidlertid ikke omfattet av avgiftsplikten jf. merverdiavgiftsloven § 3 – 5.

Les mer om hvordan beregne honorar, og finn NBKs kalkulator for utregning

Utstillingsvirksomhet

Utstillingsvederlag er en kompensasjon for lån og fremvisning av verk i kunstnerens eie, og skal betales kunstneren av utstillingsarrangør. Vederlaget er en betaling for allmennhetens bruk av verket i utstillingsperioden og en kompensasjon for den tid kunstneren selv ikke kan disponere verket.

Det er inngått en avtale om utstillingsvederlag mellom staten og organisasjonene Norske Billedkunstnere, Norske Kunsthåndverkere og Forbundet Frie Fotografer. Avtalen har lenge vært tema for forhandlinger mellom partene, men per i dag står avtalen som den er. Ved statlige utstillinger eller ved utstillinger der staten bidrar med direkte tilskudd og de utstilte arbeidene er i billedkunstnerens eie, har du som utstiller krav på utstillingsvederlag. Hovedregelen er at vederlaget skal utbetales direkte til utstilleren en måned etter at utstillingen er avsluttet.

Se oversikt over institusjoner som er forpliktet av utstillingsvederlagsavtalen

Satsene i perioden 1. januar–31. desember 2020 blir: del 1: kr 293,- og del 2: kr 312,-.

(Satsene i perioden 1. januar–31. desember 2019 var 283 kroner for del 1 og 302 kroner for del 2.)

Avtalen:

Del I

Den til enhver tid gjeldende avtale om regler for forhandlinger mellom Staten og kunstnerorganisasjonene gjel­der som en del av denne avtalen. Opp­hører avtalen om regler for forhandlinger etter bestem­melse i vedkom­mende av­tale før utløpet av denne veder­lags­avtalen, skal regel­verksavtalen likevel gjelde som del av veder­lagsavtalen inntil sistnevnte avtale utløper.

Del II

§ 1. Etter reglene i denne avtale skal Staten yte utstillingsvederlag til billed­kunstnere, kunst­håndverkere og foto­grafer som er norske statsborgere eller bor fast og har sitt virke i Norge, eller er statsborgere av et land hvor Staten yter utstillingsvederlag etter lignende prinsip­per til norske kunst­nere, når deres verk brukes ved statlige kunst­utstillinger i inn- og utland. Det skal videre betales utstil­lings­vederlag ved andre kunstutstillinger der Staten yter dir­ekte til­skott til den enkelte utstilling eller til arran­gørens gene­relle drift med utstil­lings­virk­som­het.

Deltaking i Statens stipendutstillinger gir ikke rett til utstillingsvederlag.

Verk som er innlevert i forbindelse med utsmykkings­konkurranser arrangert av KORO – Kunst i offentlige rom (tidl. Utsmykkings­fondet for offentlige bygg) kan utstil­les i inntil åtte dager etter juryeringen uten at det betales utstillingsvederlag.

Utstillinger som formidles av statlige insti­tusjoner uten direkte statlig tilskott, danner ikke grunnlag for krav. Ved utstil­linger i utlandet skal vederlag heller ikke betales når Statens medvirkning er be­grenset til økonomisk bistand ved praktisk arrange­ment eller forsendelse, etter an­mod­ning fra kunstneren.

Utstillingsarrangøren (for utstillinger i ut­landet Utenriksdepartementet) er an­svar­lig for riktig oppgjør etter de satser som gjelder innenfor den aktuelle avtaleperiode.

Avtalen gjelder ikke amatørutstillinger, re­produksjoner, serieframstilte gjen­stander av industriell eller hånd­verks­industriell karakter eller prototypene for sist nevnte kategori.

Avtalen omfatter heller ikke hus­flidsprodukter. For foto­grafier er avtalen begrenset til fotografisk kunst, dvs. foto­grafier som er framkom­met ved en kombi­nasjon av teknisk ferdighet og tematisk behandling som til sammen gir uttrykk for fotografens kunstneriske intensjoner.

§ 2. Utstillingsvederlag skal omfatte:

Del 1: Godtgjøring for framvisning av verket: kr. ….  pr. verk pr. måned.

Del 2: Kompensasjon for at kunstneren ikke selv kan disponere verket: kr. …. pr. måned for unike verk. Denne kom­pensasjon bortfaller hvis verket lages i seks eller flere eksemplarer og for tekstil metervare som produseres i lengder over 15 meter. Når det gjelder fotografisk kunst, menes med unike verk nummer­erte foto­grafier i opplag på mindre enn seks eksemplarer.

Del 3: Verdiavhengig del: 1,5 % pr. måned av den del av verkets markeds­verdi som overstiger kr. 2000. Verkets markeds­verdi vil vanligvis tilsvare salgs­prisen.

Del 4: Erstatning for vesentlig forringelse som har oppstått ved naturlig bruk og be­handling under leieperioden og som ikke dekkes av forsikringen, kan utbetales i spesi­elle tilfeller etter krav fra kunst­nerens fagtekniske organisasjon på grunn­lag av kvitteringer, eventuelt kostnads­overslag, for fagmessig utført nødvendig restaurering.

Vederlagene skal tilsvare minst to mån­ed­ers leie. Etter en utstillingsperiode på fem måneder avkortes vederlagets del 1 og 2 til 50 % og etter tolv måneder 10 %.

Denne avtale er ikke til hinder for at det for bruk av bestemte kunstnerstyrte ut­stillings­lokaler benyttes faste vederlags­satser. Slike satser skal beregnes ut fra en normal gjen­nom­snittlig utnyttelse av lokalene, og være basert på satsene i denne avtale. Det skal og­så foreligge reg­ler for når og hvorledes slike satser kan anvendes. Før faste satser pr. lokale tas i bruk, skal satsene og reglene være god­kjent. For billedkunst skal god­kjen­nelse gis av Norske Billedkunstnere, for kunsthåndverk av Norske Kunsthåndverkere og for foto­grafi av Forbundet Frie Fotografer. Departementet kan kreve at satser og regler også forelegges og godkjennes av dem.

I vederlagssammenheng regnes et servise, ett sett eller en gruppe av smykker, klær o.l. som et verk. Det samme gjelder serie av like gjenstander som utstilles sammen av utstillingsmessig hensyn. Det gis veder­lag etter del 2 på vanlig måte.

Material- og teknikkprøver behandles i vederlags­sammenheng vanligvis som ett verk.

En kunstutstilling er i vederlagssam­men­heng ikke å betrakte som en ny utstilling når den blir vist ett eller flere steder i til­legg til førstepresentasjonen så lenge hoved­stammen i utstillingen og hoved­arrangøren er den samme.

§ 3. Utstillingsvederlaget skal ytes for den tid kunstneren selv ikke kan disponere verket, fra avtalt innleveringsdag til ver­ket fås i retur. Ved beregning av veder­lag an­ses påbegynt måned som hel måned.

Hvis et verk blir solgt under leie­perioden, skal det be­tales vederlag ut hele utstillingsperioden forutsatt at verket ikke fjernes fra utstil­lingen før denne er av­sluttet.

Ved lengre frakt- og lagringstider, f.eks. ved utstillinger i utlandet og ved avbrudd i turné eller ved lån i forbindelse med ut­arbeiding av katalog, beregnes vederlag etter avtale i hvert enkelt tilfelle.

§ 4. Utstillingsvederlag skal utbetales innen en måned etter en utstillingsavslutning. Ved langvarige utstillinger skal det finne sted halvårige oppgjør regnet fra utstillingens åpning og med utbetaling innen en måned etter periodens utløp.

§ 5. Utstillingsvederlaget skal utbetales til kunstneren som har utført og eier verket. Er det to eller flere som sammen har ut­ført verket uten at de enkelte ytelser kan betrak­tes som særskilte verk, beregnes vederlaget som for ett verk og utbetales til kunstnerne i fellesskap.

§ 6. Dersom kunstneren og utstilling­s­arrangøren og Staten ikke er enige om be­regningen av utstillingsvederlag, fore­legges saken til uttalelse for den fag­tek­niske organisasjon for vedkom­mende kunstart.

Kommer partene ikke til enighet etter at den fagtekniske organisasjon har avgitt ut­talelse, avgjøres saken med bindende virk­ning av en nemnd bestående av en repre­sen­tant for utstillingsarrangøren og Staten, en representant oppnevnt av den fagtek­niske organisasjon for vedkom­mende kunst­art og en oppmann som partene opp­nevner i fellesskap. Blir partene ikke enige om oppmann, opp­nevnes denne av justitiarius i Oslo byrett. Justitiarius råd­fører seg med partenes nemndrepresen­tanter før oppnevning av oppmann skjer.

Tvistespørsmål om avgrensing av be­grepene kunstverk, reproduksjoner, serieframstilte gjenstander av industriell eller håndverksindustriell karakter, ama­tørutstilling m.v. og andre tviste­spørsmål av fagteknisk art avgjøres på samme måte.

Kunstnernes fagtekniske organisasjoner plikter å gi uttalelse også ved tvister med kunstnere som ikke er medlemmer av vedkommende organisa­sjon.

§ 7. Innlånte arbeider holdes forsvarlig forsikret av utstillingsarrangøren under transport-, lagrings- og utstillingstiden uten utgifter for kunstneren. Forsikringen skal omfatte tyveri, skader m.v. og være av minst samme omfang som norsk transport­forsikringsplan for varer på fulle betingel­ser. Arrangøren skal oppfylle forsikrings­planens vanlige krav til sikker­het.

Arrangøren vil selv ha ansvar for å erstat­te utstillerens tap dersom

  • det ikke tegnes forsikring
  • det tegnes en mindre omfattende forsikring, eller
  • forsikringsselskapets ansvar bortfaller som følge av mangelfull emballering, mangel­fullt vakthold eller andre avvik fra forsik­rings­betingelsene som arrangøren er ansvarlig for.

Hvis arrangøren på grunn av forsikrings­vanskeligheter ikke påtar seg ansvar for verk av visse materialer eller visse typer, skal utstilleren på forhånd gjøres opp­merk­som på dette.

Utgifter i forbindelse med innlevering og tilbakelevering av kunstverk som for­sendes på avtalt måte, er likeledes kunst­neren uvedkommende.

§ 8. Dersom avtalen løper ut over 1.1.1983 skal del 1 og 2 av utstillingsvederlaget ved dette og senere årsskifter reguleres med samme prosentsats som den gjennom­snittlige lønns­økning i Statens lønns­regulativ det foregående år. Ny vederlags­sats fastsettes til nærmeste hele krone, dog slik at nøyak­tige beløp legges til grunn for nye juster­inger.

§ 9. Denne avtale gjelder fra 1. mai 1982 til 31. desember 1982. Avtalen anses auto­mat­isk fornyet fra 1. januar hvert år for ett år om gangen hvis den ikke er sagt opp skrift­lig med tre måneders varsel.

Protokolltilførsel fra januar 1982:

Partene er enige om at de endringer som er gjort i § 7 m.h.t. følgene av mangelfull eller utelatt forsikring ikke innebærer noen end­ringer i det uaktsomhetsansvar arrangører i hovedtrekk vil ha etter norsk rett, men presi­serer og klargjør dette.

Statlige utstillingsarrangører vil helt ut være forpliktet etter denne avtale.

Andre arrangører som etter denne avtale skal betale vederlag, skal ved utbetaling av statlige tilskott gjøres oppmerksom på de plikter som følger av avtalen. Ut over til­skottet svarer ikke Staten for disse arran­gørers ansvar overfor verkenes eiere, heller ikke for følger av at de regler som er nevnt i  § 7 ikke følges.

Protokolltilførsel fra september 1982:

Partene forutsetter at den nye bestem­mel­se i Del II, § 1, 3. ledd, som er ment å gi offent­ligheten innsyn i juryens vurderings­grunn­lag, ikke benyttes til en utvidet virk­somhet med spesielt publikums­orienterte utstil­linger innen den vederlagsfrie peri­ode.

Tilleggsprotokoll 22. desember 1988:

1. Partene er enige om å fornye avtalen for 1989.

2. Partene er uenige om fortolkningen av Del II § 1, med omsyn på om kunstner­sentrene omfattes av siste setning før første avsnitt.

Partene fortsetter for­hand­lingene om utstillingsvederlag for kunstner­sentrenes virksomhet på basis av tidligere drøftinger og framsatte krav.

3. For utstillingsvederlag for installasjons­kunst skal det så vidt mulig inngås for­hånds­avtale.

4. Partene fortsetter forhandlingene om maksimalsum for utstillingsvederlag.

Protokolltilførsel fra februar 2016:

Bestemmelsen om bruk av faste vederlagssatser gjøres tilsvarende gjeldende for institusjoner innenfor det visuelle kunstfeltet som mottar driftsstøtte gjennom Støtteordning for driftstilskudd fra Norsk Kulturfond.

Kunstsalg

Ved salg av kunst skal det som hovedregel betales kunstavgift på 5 %, i tillegg til salgsprisen. Avgiften gjelder for omsetning av kunst med en salgspris over 2000,– kroner.

Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) krever inn og forvalter kunstavgiften i henhold til lov om avgift på omsetning av billedkunst m.m. (kunstavgiftsloven). 

Kunstnere bør merke seg at kunstavgiftpliktig omsetning skal rapporteres uoppfordret, og alle som selger kunst har ansvar for å kjenne regelverket som gjelder for sin virksomhet. Slik forklarer BKH bestemmelsene i kunstavgiftsloven:

Det sentrale for kunstavgiftsplikten er om salget anses som offentlig omsetning, eller «omsetning som sidestilles med offentlig visning», slik det fremgår av kunstavgiftsloven § 1 tredje ledd nr. 2. I forskrift til kunstavgiftsloven § 2 presiseres dette slik:

«Offentlig omsetning av verk som beskrevet i lovens § 1 vil utløse avgiftsplikten, også offentlig omsetning som skjer fra kunstnerens atelier. Avgiftspliktig er også omsetning som ifølge § 1 er likestilt med offentlig omsetning.» 

Hva er «offentlig omsetning»?

I følge rettspraksis anses omsetningen som «offentlig» når selgeren tilbyr kunstgjenstanden til allmennheten, slik at den i prinsippet er tilgjengelig for alle. Det er etablert praksis for at salg av kunst etter annonsering på finn.no, er offentlig omsetning. Også annen digital promotering for allmennheten, på alle typer offentlige nettsteder og plattformer, må likestilles med offentlig promotering, herunder annonseportaler, egne og andres nettsider, sosiale media mv. Omsetning som skjer etter at verket er promotert for salg ved digital (offentlig) visning, blir derfor å sidestille med annen offentlig omsetning. 

«Salg fra eget atelier» 

Salg direkte fra kunstner kan i enkelte tilfeller være unntatt avgift, men dette gjelder ikke når verket, eller virksomheten som sådan, forut for salget er annonsert eller promotert offentlig, f.eks. på finn.no eller andre offentlige digitale plattformer. Selv om selve salget, overleveringen og transaksjonen skjer i kunstnerens atelier (eller et annet sted), vil salg av verk som er eller har vært promotert offentlig, være avgiftspliktig.

«Salg mellom privatpersoner»

Salg mellom privatpersoner kan være unntatt avgift. Som privatperson regnes en som ikke yrkesmessig har rollen som selger, kjøper eller formidler. I rollen som selger av egen kunst, vil en kunstner pr. definisjon alltid være en yrkesmessig aktør, og ikke en privatperson. Hvorvidt kjøper i slike tilfeller er privatperson, er uten betydning for avgiftsplikten. Salg etter offentlig promotering, f.eks. på finn.no eller andre digitale plattformer, er offentlig omsetning og avgiftspliktig, også mellom privatpersoner. 

Beløpsgrensen

Alt kunstsalg som skjer etter annonsering og promotering gjennom offentlig digital promotering slik det er beskrevet ovenfor, er avgiftspliktig såfremt verket selges for over kr 2 000. Beløpsgrensen er lovfestet. 

Unntak fra kunstavgiftsplikt for kunstnere

  • Salg av verk som koster 2 000 kr eller mindre
  • Salg til enkeltpersoner uten forutgående offentlig promotering av verket eller virksomheten for øvrig. 
  • Salg direkte fra kunstner til museer som er åpne for publikum. MEN: dersom det deltar en yrkesmessig formidler (agent, galleri etc. som skal ha vederlag) på vegne av kjøper eller selger, er salg til museer også avgiftspliktige.

Les mer på BKHs nettsider

NBK holder sommerstengt i juli. God sommer!