Lave inntekter fra kunstnerisk virke – et strukturelt problem og til hinder for ytringsmangfoldet
Norske Billedkunstnere ønsker velkommen det vi opplever som en dreining i politikken fra regjeringen: Fokus på grønne, bærekraftige arbeidsplasser, der kunsten ses som ytringer med samfunnsbyggende kraft, og at kulturpolitikken skal være fundert på ytringsfrihet og toleranse. Regjeringen har under hovedprioriteringer for kunst og kultur nevnt tiltak og prosjekter som skal stimulere til mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom. Satsingen inngår i regjeringens integreringsløft og har som mål å bidra til at en større andel av befolkningen får ta del i og kan oppleve gode kulturopplevelser. Det er derimot ikke reflektert over at lave inntekter fra kunstnerisk virke er med på å hindre mangfold, integrering og tilfang av kunstneriske ytringer fra en større del av befolkningen. Når fremtidsutsiktene er så dårlige og risikoen så høy, utelukker det samtidig mange med ulik sosial og økonomisk bakgrunn fra å velge kunstneryrket, noe som hindrer ytringsmangfoldet.
Privatkopieringsvederlaget. Kap. 337, post 70 (side 117)
Den nye åndsverkloven trådte i kraft 1. juli 2018, og kompensasjonsordningen for privatkopiering av åndsverk ble da utvidet til også å omfatte litterære og visuelle verk. At ordningen er utvidet er konkret omtalt i Prop. 1 S (2018-2019), men en økning i tildelingen av midler foreligger ikke, selv om mengden rettighetshavere og verk som er omfattet av ordningen har økt betydelig. Konsekvensen er at det i realiteten er gjennomført et stort vederlagskutt til hele rettighetshaverfeltet på dette området.
Forslag til merknad: Da den nye åndsverkloven trådte i kraft i 2018 ble kompensasjonsordningen for privatkopiering av åndsverk utvidet. Med en stor gruppe nye kompensasjonsberettigede rettighetshavere innenfor visuelle og litterære verk, må bevilgningen gis tilstrekkelig friske midler. I påvente av undersøkelser som kan legge grunnlag for en mer presis estimering av bruk av litterære og visuelle verk, mener komiteen at økningen i statsbudsjettet for 2019 (kapittel 337, post 70) for rettighetshavere til de nye verkskategoriene visuelle og litterære verk, må være på minst 10 millioner kroner.
Utstillingshonorar. Kap. 321, post 75 (side 57)
I forslaget til kulturbudsjett for 2019 går de største bevilgningene til store signalbygg. Utstillingsarenaer er viktig, men det gir et dårlig signal til landets kunstnere at man samtidig utsetter innføring av en permanent ordning for utstillingshonorar i påvente av kunstnermeldingen. Evalueringen i 2018 viste at pilotprosjektet har vært svært vellykket, og det er på høy tid å trappe opp ordningen så kunstnerne kan få betaling for arbeidet med utstillinger i statlig støttete visningssteder. Utstillingshonorarene må økes allerede i budsjettåret 2019. Det er også viktig at utstillingshonoraret videreføres som en øremerket ordning under Kunstnerformål, slik at det er lett å få oversikt over midlene som går inn i kunstnernes utstillingsøkonomi. Vi ønsker 20 millioner økning til opptrapping av statlig utstillingshonorar til de 24 visningsstedene som deltok i pilotprosjektet. Dette vil bety at den totale potten for 2019 blir 26 millioner kroner.
Forslag merknad: Komiteen ber Kulturdepartementet videreføre utstillingshonorar som en øremerket ordning under kap. 321 post 75, for oversikt over midlene som går inn i kunstnernes utstillingsøkonomi.
Utstillingsvederlagsavtalen
Utstillingsvederlaget gir kompensasjon til billedkunstnere og kunsthåndverkere for framvisning av verk i kunstnerens eie, samt en kompensasjon for at kunstneren ikke selv disponerer verket i utstillingsperioden. Det er et stort behov for å modernisere og effektivisere ordningen for utstillingsvederlag. Grunnlaget for vederlaget er en avtale inngått mellom staten og kunstnerorganisasjonene i 1978. Siden 2015 har organisasjonene på det visuelle kunstfeltet kartlagt hvordan ordningen fungerer i praksis. Kartleggingen har avdekket at oppfølgingen av avtalen ikke er tilfredsstillende, og at kunstnere ikke får vederlaget de har krav på. I tillegg er ordningen lite transparent, og fungerer dårlig for nye kunstformer og i et likelønnsperspektiv. Kunstnerorganisasjonene er overbevist om at kanalisering av vederlaget gjennom en forvalterorganisasjon vil være den beste løsningen for å få en godt fungerende ordning.
Forslag til merknad: Komiteen støtter kunstnerorganisasjonenes forslag om å kanalisere utstillingsvederlaget gjennom en forvalterorganisasjon som utbetaler direkte til kunstneren. Dette vil gi god oversikt over midlene som går inn i kunstnernes utstillingsøkonomi. Komiteen mener slik omlegging av utstillingsvederlagsordningen må behandles i forbindelse med Kunstnermeldingen.
Kap. 320 Norsk Kulturråd, Post 55 Norsk Kulturfond (side 46)
Pulserende kunst- og kulturmiljøer skal være tilgjengelig både i distriktene og i byene, kan vi lese om regjeringens kulturpolitikk. Enger-utvalget understreket at kunstnerformål og det visuelle kunstfeltet samlet hadde en svakere økning i statlige bevilgninger enn andre kunstfelt i kulturløftsårene, perioden 2005–2013. Samtidig rapporterer Kulturrådet at antall søknader på området visuell kunst er fordoblet de siste ti årene. De kunstnerpolitiske virkemidlene er derfor særlig viktige for dette feltet. Norske Billedkunstnere ber om at Norsk Kulturfond styrkes med 20 millioner kroner til fagområdet Visuell kunst, Kap. 320 Norsk Kulturråd, Post 55 Norsk Kulturfond (side 46).
Regionale prosjektmidler visuell kunst. Kap. 328, post 78 Ymse faste tiltak (side 96)
Kunstsentrene i Norge (KiN) har overtatt forvaltningen av Statens Utstillingsstipend, og ordningen er nå omdøpt til Regionale prosjektmidler visuell kunst. Omleggingen gjorde at antallet regionale komiteer gikk ned fra 15 til fem. I de nye retningslinjene er taket for søknadssum på 50 000,– kroner fjernet. Det er viktig at bevilgningen som har ligget fast i flere år og dermed i realiteten hatt en betydelig nedgang, økes i tråd med revidering av ordningen. Norske Billedkunstnere anser det som positivt at KiN er overført fra Kulturfondet til post 78 og at bevilgningen er justert for administrative kostnader. Stipendbeløpet i seg selv har dessverre kun fått en marginal øktning fra 4,8 til 5,1 millioner kroner. Alle som søker har i utgangspunktet gått gjennom et faglig nåløye, med utstillingskontrakt med visningssted eller annen type arrangør. I år mottok KiN 337 søknader til Regionale prosjektmidler, en god økning fra 317 søknader i 2017. Norske Billedkunstnere ber om at KiN styrkes med 10 millioner kroner i søkbare midler fra Regionale prosjektmidler visuell kunst, under Kap. 328, post 78 Ymse faste tiltak (side 96).
Ny lønnsvekstmekanisme i forskriften for Statens kunsterstipend (Kap. 321, post 73 og 74)
Nå som lønnsetterslepet til arbeidsstipendene og de langvarige stipendene samt GI omsider er innhentet (takket være Venstre og Kristelig Folkepartis fire års budsjettkamp), er det nå avgjørende å få på plass en forskriftsendring som binder de statlige stipendene til årslønnsveksten for statsansatte. Dette må til for å hindre at stipendene taper terreng igjen når det gjelder lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Se tidligere innspill i denne sammenhengen fra Kunstnernettverket.
Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet endre Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter, som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres i forskriften slik at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en høyere økning.
Øke tildelingsprosenten for Statens kunstnerstipend (Kap. 321 Kunstnerformål, post 74)
Kunstnerstipendene er det instrumentet samfunnet har som best sikrer den frie kunsten og den frie kunstneren uansett sosial bakgrunn, som er en viktig del av vårt demokrati. I dag mottar kun 10,4 prosent av søkerne statlige kunstnerstipend. Det vil si at 89,6% av kunstnerne får avslag på sine søknader. Til sammenlikning får 37 prosent av søkerne til Kulturfondet, Norsk Kulturråd, tilslag på sine søknader (årsrapport 2016). For samtlige søknader som kom inn til Norsk kulturråd endte omlag 25 prosent opp med tildeling. Statens kunstnerstipend har den desidert laveste tildelingsprosenten og stipendkomitéene rapporterer om at et stort antall godt kvalifiserte søknader desverre får avslag. Vi foreslår en gradvis økning i antall hjemler, for samtlige kunstnergrupper, på bakgrunn av dagens nøkkel for kvotefordeling mellom kunstnergruppene. En start for å øke tildelingsprosenten, er å øke antall hjemler med 100 stipender. Det har en kostnad på 30,6 millioner kroner.
Forslag til merknad: Familie og kulturkomiteen anser at kunstnerstipendene spiller en viktig rolle for å sikre nyskaping, frie ytringer og demokratisk deltagelse i kunstneryrket. Komiteen stiller seg bak en økning av stipendhjemlene for kap. 321 post 74, som gjelder de langvarige stipendene i Statens kunstnerstipend, beregnet til 30,6 millioner kroner.