Da staten innførte visningsvederlagsordningen ble det presisert at ordningen var kulturpolitisk begrunnet – og dermed måtte ses som en del av statens kunstnerpolitikk. Vederlagsfondet har for sin del valgt å ta hensyn til dette gjennom å prioritere stipend til enkeltkunstnere. Hvordan enkeltkunstnere får stipend er definert gjennom Vederlagsfondets stipendprofil – det vil si hvordan fondsstyret har valgt å fordele de midlene som det selv har satt av til stipend. Hvilken størrelse har stipendene fått, hvor mange år er de tildelt for, noe som bestemmer hvor mange stipend og hvor mange kunstnere det er plass til innenfor budsjettet. Fondsstyrets valg av stipendprofil skjer ikke i et tomrom. Disse forutsetninger og begrunnelser vil fondsstyret alltid bære med seg, likesom fondsstyret også må handle innenfor de vedtekter som Norske Billedkunstneres landsmøte trekker opp.
Men likesom statens stipendprofil har endret seg mange ganger opp gjennom historien er heller ikke Vederlagsfondets stipendprofil noe som er valgt en gang for alle. Vederlagsfondets styre må til enhver tid forholde seg til statens stipendpolitikk, både de målsetninger som staten legger til grunn i stipendpolitikken og hvordan disse målsetninger er fulgt opp i praksis (målsetningene følges ikke alltid opp). Styret må ha en oppfatning av hvem som trenger stipend, hvor store stipend som trengs, og hvordan stipendene virker. Fondsstyret må derfor følge med i forskning om kunstnernes inntekter og om kunstfeltet generelt. Fondet må ut fra egne premisser foreta valg som kan begrunnes og forsvares overfor kunstnerkolleger, overfor bevilgende myndigheter og i opinionen. Vederlagsfondets stipend utdeles sammen med innstillingen av søkere til statens stipend og søkere til Bildende Kunstneres Hjelpefonds (BKH) stipend. Vederlagsfondet må derfor også samarbeide og/eller tilpasse seg i forhold til disse andre «givere».
I siste instans er det Norske Billedkunstneres stipendkomité som velger ut hvilke stipendsøkere som får Vederlagsfondets stipend – og BKHs stipend, og statens stipend.
Vederlagsfondets stipend utgjør godt over halvparten av de nye stipendtildelingene hvert år. Stipendkomiteen kan ikke øremerke Vederlagsfondets stipend for en spesiell aldersgruppe eller til spesielle uttrykksformer, men i praksis virker den manglende øremerkingen av fondets stipend som en naturlig mulighet til å rette opp noe av den skjevhet som hadde oppstått i aldersfordelingen av statens direkte støtte ved at statens garantiinntekter gikk til kunstnere over 45 år og mye av BKH-midlene var øremerket til eldre kunstnere.
Vederlagsfondet og BKH har hvert år møter med representanter fra stipendkomiteen. Komiteen gir innspill til BKH og Vederlagsfondet om stipendprofilen, størrelsen på stipendene og antall stipender.
Valg av stipendprofil er den viktigste avgjørelsen som fondsstyret tar i løpet av året. Vederlagsfondets styre må i valget av stipendprofil ta mange hensyn: For det første må stipendprofilen respektere fondets vedtekter og retningslinjer; allerede i de første vedtektene ble det bestemt at alle Vederlagsfond skulle kunne søkes av alle billedkunstnere i hele landet. Vederlagsfondets styre kan ikke lage stipend som skiller på bosted eller kjønn. Vederlagsfondet kan ikke opprette stipend som favoriserte enkelte kunstnergrupper eller uttrykk – eller øremerke sine stipend til enkelte aldersgrupper, slik som BKH og staten kan gjøre.