På åpningskvelden fikk jeg også anledning til å ta en prat med primus motor for Bodø Fringe, Kari Elisabeth Dahlmo, nestleder Bjørn Kristian Hansen, teknisk koordinator Finn Cato Ophus Andersen og Vebjørn «Skrullipop» Kristensen, som alle også er utstillende kunstnere på festivalen. Dahlmo fortalte at inspirasjonen til Bodø Fringe går tilbake til punkmiljøet i Bodø på 1980-tallet, hvor ho selv var sentral i å arrangere Ungcooltur i 1982 – «det var første gang punkerne i Bodø samla seg om en større kulturmønstring og viste hvem vi var.» Edinburgh Fringe i 1989 trekkes også fram som et viktig referansepunkt. Organisatorene har invitert kunstnere i Bodø og omegn til å bidra med verk, og har også henta inn kunstnere utenbys gjennom sine personlige nettverk.
Så hva var det man ville med «Bodø Fringe Høstutstilling 2024?» – «Vi ville vise at vi er her, vi er også en del av kulturlivet i Bodø. Når vi så at vi ikke ble tatt med i ‘Bodø2024’, så tok vi bare saken i egne hender», forklarer Dahlmo. Hansen og Dahlmo forteller videre at de har vært i kontakt med «Bodø2024» og forsøkt å få Bodø Fringe inn som en del av kulturhovedstadsprogrammet, men at ledelsen der har ignorert dem. «Vi har vært på dem siden jul, men de har ikke svart på våre henvendelser i det hele tatt. Om de hadde sagt ‘nei’, så hadde vi for så vidt skjønt det. Men vi møter bare en vegg av taushet», sier Dahlmo. Ho presiserer at det viktigste for dem var å gjennomføre sitt eget prosjekt, og at det ikke spiller så stor rolle for dem at de ikke er del av kulturhovedstaden. Samtidig er det flere av Fringe-kunstnerne som uttrykker frustrasjon med kulturhovedstaden, og mer generelt med en type maktdynamikk i kulturfeltet som blir satt ekstra på spissen av et prosjekt som den europeiske kulturhovedstaden. «Vi føler oss lurt. Kulturen opphøyes som noe viktig, men vi opplever ikke at den er det», sier Andersen. «Vi som lager kunsten, blir ikke invitert inn, og så er det næringslivet som nyter godt av midlene som hentes inn til kulturhovedstaden.»
Fringe-gruppa forteller at de sammen har investert omtrent hundre tusen kroner av egen lomme for å gjennomføre utstillinga. Nordland fylkeskommune har vært positivt innstilt til prosjektet, og har forespeila at de kan støtte prosjektet med åtti tusen kroner, sier Andersen og Dahlmo. Andersen understreker at selv om dialogen med fylkeskommunen har vært god, er de på åpningskvelden ikke hundre prosent sikre på at de faktisk kommer til å få den økonomiske støtta som er blitt forespeila. «Vi regner med det, men de vil vel bare se at det blir bra gjennomført.»
Når jeg spør om de opplever at det har kommet noe bra ut av «Bodø2024» tross alt, svarer Dahlmo at det selvfølgelig er en egen stemning i byen i år, og at det har skjedd ting på kulturfronten som ikke ville skjedd ellers. Men på den andre sida påpeker ho at flere av kunstnerne i gruppa rett og slett ikke har råd til å oppleve mye av det som skjer under kulturhovedstadsåret, da billettprisene på mange kulturarenaer ofte er høyere enn det man kan ta seg råd til med en hardt pressa kunstnerøkonomi.