Frottasje som linse
HGO: Dere bruker mye frottasje i filmen. Hva går denne teknikken ut på?
SG: Enkelt forklart går frottasje på at du legger et ark over en flate og skraverer med blyant. De fleste har gjort dette over en mynt, da trer mynten fram på arket fordi høydeforskjellene i mynten avskriver seg på arket. Som ved framkalling av et fotografi trer overflatestrukturen fram nærmest som et landskap i seg selv. Det som strukturerer fortellingen i kapitler eller episoder i filmen, er frottasjer av ulike overflater i Dale, som fabrikkveggen og kraftverket.
ÅL: Frottasje er også et dokumentarisk grep, den er et slags «her og nå». Det blir ofte sagt at fotografiet har et «indeksikalt forhold» til virkeligheten, altså at det er et direkte forhold mellom en virkelighet og fotografiet. Dette betyr ikke at fotografiet er objektivt eller sant, men det har ufravikelig et forhold til virkeligheten ved at lys fra et sted kom gjennom en linse og påvirket et materiale, enten dette er en lysømfintlig digital flate eller en lysømfintlig analog film. Det er det samme med frottasje.
Akkurat denne teknikken hadde i seg mange av de spenningene vi er interessert i, mellom det materielle og det abstrakte, og mellom det spesifikke og generelle. Landskapet legger materielle føringer for tegningen, og selv om det er et svært konkret sted, avtegnes det som et hvilket som helst sted i verden.
HGO: Så vi kan ikke vite om infoen i video-essayet er sant med mindre vi oppsøker kildene selv. Filmen knyttes til en virkelighet, teknikken er et sannhetsbevis?
SG: Ja, betrakteren må stole på at det er fabrikken vi ser i de abstrakte tegningene eller frottasjene. Denne tilliten er også sentral i tematikken rundt kryptovaluta, som er det serverparken hos gamle Dale Fabrikker og DaleTec produserer idag. Verdien av bitcoin er ikke fysisk, den er basert på tillit, at vi stoler på at den har en gitt verdi, og forhåpentligvis at denne verdien stiger. En ting som skiller kryptovaluta fra vanlig valuta, er at det ikke finnes en statsbank som garanterer for verdien, så kryptovaluta er i sitt vesen stedløs og flytende. Et spørsmål vi jobbet rundt var: «Hvordan kan vi visualisere en global økonomi og de påfølgende endringsprosessene som angår oss?
Mot slutten av filmen tegner vi en frottasje av en bitcoin. Det er jo en litt ironisk passasje, for en bitcoin er i virkeligheten en koderekke og ikke-materiell, bortsett fra at den er lagret på en eller annen harddisk. I filmen bruker vi derfor en plastmynt av en bitcoin, for så å risse formen inn i papiret. Det blir en representasjon av en representasjon.
Ny industrilyd i gamle fabrikker
Kryptovault er et firma spesialisert i utvinning av bitcoins som har hatt høy avkastning. De ser nå etter nye områder med lave strømpriser for å etablere seg i. Firmaet har hatt to anlegg i Norge, men etter at en storkunde fra Japan forlot selskapet i 2019, har de forlatt fabrikken i Dale og har for øyeblikket kun base i Follum i Hønefoss.
Som med befolkningen i Follum opplevde Kryptovault at Dales innbyggere gikk hardt ut mot selskapet. Maskinene bråker 24 timer i døgnet. Avkjølingsvifter for de 2 000 datamaskinene skaper en unaturlig påtrengende susing som gir innbyggerne alt fra hjertebank til søvnproblemer. I Follum har støynivået blitt senket, mens det i Dale kom nye reguleringer for strøm, og da var det ikke lenger lønnsomt å ha dataparken der.
SG: Lydbildet i Dale var framtredende fra første stund. Det er noe med naturen, infrastrukturen, toget, riksveien og lastebiler som skaper en konstant og mangfoldig summing. I Dale kan du også høre knitringen som går gjennom ledninger i lufta. Disse ledningene går på kryss og tvers gjennom hele landskapet og binder de voldsomme fjellene sammen.
Dales innbyggere har lenge hatt en hverdag med et bakteppe av industrilyd. Men viftene fra dataparken skapte en monoton støy. Støyen var annerledes enn lyden av handlinger skapt av hender. Det er også noe annet å høre lyden av en industri som gir arbeidsplasser til hele dalen og lager produkter som er nyttige, enn lyden av internasjonal spekulasjon.
Til å begynne med tok vi opp lyden selv i Dale, men etter hvert inviterte vi kunstner Alexander Rishaug, som jobber med å dokumentere lyd fra postindustrielle landskap. Han har brukt råmateriale fra stedet: elektrisiteten, summing fra kraftverket, elva og viftene, alt er satt sammen til et mektig lydverk som høres i filmen.
Desentralisert, fri og global
HGO: Både tekstilindustri og såkalt kryptovaluta-mining er kraftførende industrier som trenger store mengder strøm, i dette tilfellet vannkraft. Dette behovet for kraft er vesentlig for å skape akselerasjon, som naturlov, både i digital og fysisk produksjon. I filmen forklarer fortellerstemmen om et begjær etter å produsere. Hva handler dette om?
SG: Slik vi forstår det ønsker mindre steder, og spesielt de med gammel industri, en produksjon for alt det er verdt, siden lokale arbeidsplasser selvsagt er svært viktig. Med begrepet «produksjonsfetisjisme» viser vi igjen til antropologen Arjun Appadurai. Han beskriver illusjonen av lokal kontroll over en produksjon som i virkeligheten er styrt av globalt lederskap og storkapital. Han forteller også om en dobbel fremmedgjøring i denne produksjonen, ikke bare mellom arbeideren og produksjonsforholdene eller det som blir laget, men en romlig fremmedgjøring der produksjonen – og økonomien – skjer et annet sted enn der lederskapet er. Dette er igjen ofte et annet sted enn der kapitalen kommer fra. Det er økonomisk forflytning som kort fortalt er langt mer diffus og kompleks enn kretsløpet produksjon–forbruk.
ÅL: Det er interessant å se hvordan en produksjon som er så stedløs og virtuell samtidig er så avhengig av materielle forhold. Bitcoin-utvinningen kom til Dale og flere steder i Norge fordi slike datasentre på et tidspunkt ble definert som kraftkrevende industri og fikk tilgang til ekstremt billig strøm. Også andre materielle forhold som stabil og god infrastruktur var viktige faktorer. Myndighetene så nok for seg at vi kunne ta del i den globale digitale utviklinga, og at firmaer som Google og Amazon skulle etablere seg, men på mange steder ble det kryptovaluta i stedet. Nå kan det virke som bitcoin-eventyret ble kortvarig, men digital verdiskapning i en eller annen form, kommer nok til å koble våre bygninger, landskap og natur opp mot en global produksjon og økonomi i stadig større grad framover.