Det er med stor sorg vi tok imot beskjeden om at vår gode venninne og kunstnerkollega Aase Gulbrandsen har gått bort. Hun ble født i 1927 og døde på Oppsalhjemmet 11. april. Vi ønsker sammen å hedre Aase; Calina gjennom deres unike vennskap i over førti år, og Kristin som en god venn og kollega. Aase bestemte seg sent for å bli kunstner, et modig og nødvendig valg for henne etter mange år som sekretær i Sør-Amerika og Afrika. Hennes debututstilling hos Kunstnerforbundet 1970 viste en usedvanlig følsom og egenartet kunstner. Hun har siden hatt flere offentlige utsmykninger og blitt innkjøpt til en rekke offentlige samlinger.
Lykken kan være å legge et håp av lys i det svarte kullet 03.06.2020
Aase Gulbrandsen (1927–2020). Minneord av Calina Pandele Yttredal og Kristin Lindberg.
Praktboken Så merkelig (Forlaget Press, 2007) dokumenterer et fyrverkeri av et kunstnerliv gjennom tekst og bilder. Boken ble lansert i anledning Aases 80-årsdag, samtidig som hun hadde en separatutstilling i Tegnerforbundet. Å foreta et utvalg fra en så omfattende kunstnerisk produksjon virket som en nærmest umulig oppgave. Vi var vitner til vurderinger og kompromissløse valg, «blod, kull, tårer», som Aase uttrykte det. Hun var så dedikert; selv når hun skulle kjøpe melk, hadde hun med seg tegnesaker. Samtidig fulgte hun også med på kollegers utstillinger, debatter omkring nye signalbygg, eller oppdagelsen av en ny planet.
På et spørsmål om hva lykke var, svarte hun: «Jo, det er enklere enn du tror! Lykken er å høre fuglene synge, kjenne lukten av syriner, være til stede.» Som da hun kom rett fra et kunstneropphold på Cité i Paris til gården Søndre Green i Krødsherad, for å tegne hønene hun elsket.
I likhet med andre kvinnelige kunstnere hadde hun fortjent større anerkjennelse. Aase var beskjeden, men på samme tid en selvbevisst kunstner som visste hvem hun var.
Takk, kjære Aase, for alt du har gitt oss. Det er vanskelig å forestille seg en verden uten deg. En stor kunstner har gått bort. Din kompromissløse intensitet inspirerer oss.