Vannliljemotiv
I pressemeldingen forteller kunstneren (f. 1951) at hun har latt seg inspirere av en vannliljedam som hun har observert gjennom flere år. Hun er også opptatt av naturlige pigmenter; blant annet benyttes en rosa oljemalingsfarge laget av ekte roser. Slike opplysninger matcher min opplevelse av utstillingen perfekt. Det slår meg at dette er en kunstner med et romantisk blikk, som har beholdt sitt ungpikehjerte og lar seg inspirere av idyllisk natur og impresjonistisk malerkunst.
Kontemplativt og dekorativt
Maleriene fungerer best litt på avstand, da kommer de ornamentale kvalitetene til sin rett. På nært hold fremstår enkelte arbeider litt uforløste, som om de fine detaljene er malt med for grov pensel. Denne malestilen passer godt til vannliljemotivene, som for eksempel min favoritt Kyss frosken (2017). Men i verk med andre motiver, som Love Birds (2019), gir teknikken et for enkelt preg. Kunstneren briljerer imidlertid gjennomgående med sine harmoniske fargesjatteringer.
Noen malerier fremstår abstrakte, som En hyllest til Claude Lorrain (2007). Bildet minner om et tilfeldig batikkmønster, i dype brunlilla toner på lysgul bakgrunn, og skiller seg ut fra de øvrige verkene med sine store kontraster. Her har kunstneren jobbet fram et meget spesielt, nesten blendende lys. Bildet oppleves levende, dirrende. At tittelen dedikeres en maler som er kjent for å være en lysets mester, er nok ingen tilfeldighet.
En serie blyanttegninger skildrer små detaljer fra naturen – sommerfugler, gress og marihøner. Tegningen Vår (2008) utmerker seg ved sin følsomme skraveringsteknikk. De øvrige tegningene har en fin varhet i seg, men jeg savner litt mer spenningsinnhold.
Utstillingen oppleves noe gammelmodig og tradisjonell, men åpner absolutt for gode opplevelser: Når jeg tar meg tid til å sitte en stund på benken midt i lokalet og betrakte studiene av den idylliske vannliljedammen, kommer jeg etter hvert i en behagelig kontemplativ stemning.
