Av styreleder i Norske Billedkunstnere, HIlde Tørdal. Foto av Katrine Sviland/ NBK

«Et dansegulv for demokratiet», ifølge arrangø – rene, eller «leirskole for voksne», ifølge journalist Marie Simonsen – Arendalsuka gikk uansett av stabelen 13 .–18 . august . Arendalsuka er den norske versjonen av Sveriges Almedalsveckan, som har lange tradisjoner helt tilbake til juli 1968 – da Olof Palme i ferien klatret opp på et lasteplan i Visby på Gotland og holdt tale. Da Aftenpostens Veslemøy Østrem for fem år siden ledet sin første debatt på Arendalsuka, oppfordret hun senere kulturlivet til å ta mer plass på denne viktige politiske møteplassen. I år dreide 5,5 prosent av debattene seg om kultur, og det lover bedre for kunst og kultur som politikkområde.

Ideologi i praksis

Siden 2015 har organisasjonene i Kunstnernettverket gått sammen om en felles stand i Arendal, og for tredje år på rad arrangert egen debatt. I år inviterte vi til debatten «Ideologi i praksis», og ba politikerne forklare kulturpolitikken ut ifra deres respektive partiers ideolo – giske ståsted . De siste par årene har Veslemøy Østrem vært moderator for debatten, med kunstnerne som ekspertpanel. Vi utfordret politikerne til å svare på hvordan de de vil utvikle den frie og uavhengige kunsten, og om hva som skal til for å sikre kunstnernes rettigheter og muligheter til å tjene penger på sitt kunstneriske virke. Debatten kan sees i sin helhet på Kunstnernettverkets Facebook-side.

Boklansering av åndsverkloven

Boka Åndsverkloven ble lansert fra Kunstnernettverkets stand på Arendalsuka, og markerte en ny start for norske kunstneres viktigste lov. Skuespiller Christian Hestø presenterte fotnoter fra boken, og Ingrid Kindem, styreleder i TONO, holdt appell. Fra Kunstnernettverkets båt snakket representanter for kunstnerorganisasjonene, samt stortingsrepresentant for Østfold og medlem i familie- og kulturkomiteen, Freddy André Øvstegård (SV), om viktigheten av kunstnernes felles kamp, og om det som gjenstår før loven er ferdig behandlet.

Kulturministerens visjoner

Fredag klokka fem troppet daglig leder i Norske Billedkunstnere (NBK), Gyrid Garshol, og undertegnede opp på arrangementet vi var aller mest spent på: Kulturminister Trine Skei Grandes (V) presentasjon av visjoner og mål for regjeringens kulturpolitikk . Talen ble etterfulgt av en samtale mellom Sarah Sørheim (Aftenposten), Espen Hauglid (Morgenbladet) og Karen Kristine Blågestad (Fædrelandsvennen), ledet av Aftenpostens Harald Stanghelle . Grande startet med å si at hun misunner svenske Miljöpartiet de grönas posisjon som kultur- og demokratiminister i den svenske regjeringen. Jeg gjengir like godt litt av talen her: «Vi ser stadig vekk mer fragmenterte fel – lesskap og beveger oss inn i ekkokammer som bare bekrefter det vi allerede vet fra før, det vi kan fra før, eller det vi mener fra før . Og vi ser at ytringsfriheten utfordres i land i nærheten av oss . Det å se på kunst og kultur som viktige ytringer som selve grunnmuren i demokratiet vårt — det å se på all kunst og kultur som en ytring man trenger å legge til rette for — på samme måte som politiske ytringer er når vi skriver leserbrev i en debatt er en viktig forut – setning for å skjønne hvorfor kulturpolitikk er så viktig . Jeg mener at all kunst og kultur er ytringer. Og det skal det legges til rette for.» Hun la vekt på at all kunst og kultur bygges nedenfra, og snakket om viktigheten av at alle skal kunne ta del i kulturopplevelsene og ha mulighet for å skape og utøve kunst og kultur. Dette som en demokratisk og felles plattform å snakke ut ifra. Og hun har tro på at teknologien kan spre kulturen i mye større omfang enn før: «Vi kan sørge for at teknologien sprer kunst og kultur på en helt annen måte og også sørge for at kunstnerne får ordentlig betalt for det. Når vi skal bygge fellesskap i et så fragmentert samfunn, så er kulturpolitikken mye viktigere enn før . For kulturpolitikken er den som bygger fellesskapet som vi skal bygge samfunnet videre på […] og da må alle få mulighet til å delta og oppleve kvalitet.» Hun vil videreføre den tidligere regjeringens ønske om å supplere de statlige kulturkronene med private penger, men la til: «Jeg mener ikke at kulturbudsjettet ikke skal vokse. Jeg mener at det kommer til å vokse. Og jeg fortalte til mine folk i departementet at vi skal vinne alle kamper i regjering og det har vi gjort så langt, så det skal vi få til.» Arrangementet ble direkteoverført, og kan ses på Arendalsukas YouTube-kanal.

Skaper selv skyhøye forventinger

Det er ingen tvil om at Grande «spenner buen høyt», slik Sarah Sørheim beskrev det på Arendalsuka, og at hun skaper skyhøye forventninger til seg selv som minister. Grande nevnte flere eksempler på hvorfor bevilgninger er viktige – at det ikke er pengene i seg selv som har størst verdi, men det de utløser av økt aktivitet og økte forutsetninger for mottakeren til å levere kvalitet . Gyrid Garshol og jeg satt igjen med en forsiktig optimisme for det kommende statsbudsjettet, for kulturmeldingen og til og med regionreformen. Men vi kommer ikke til å ligge på latsiden i politikken. Grande tok bare så vidt opp problemene med de lave inntektene fra kunstnerisk virke. Skal hun nå målene hun setter for kvalitet i kunsten og kunstens tilgjengelighet, må kunstnerne få bedre forutsetninger for å leve av den. NBK har særlig to saker som vi venter på i stor spenning: Hvordan stiller Grande seg til reforhandling og modernisering av utstillingsvederlagsavtalen? Og hva tenker hun om utstillingshonorar og bevilgning til statlige visningssteder? Vi har vært tydelige på hva vi mener i møter og skriftlige innspill til henne, og går høsten friskt i møte