Da jeg skrev leder for forrige Billedkunst, på tampen av 2024, var nok mange forundret over at Trump vant valget – igjen. Siden den gang har det skjedd så mangt, og etter at Trump 2.0 har satt i gang, har det begynt å spre seg en mer fundamental uro over verden. Det er uvisst hvordan krigen i Midtøsten og Ukraina vil utvikle seg, og den amerikanske visepresidenten uttalte nettopp at den største faren i Europa ikke var Russland og Kina, men innvandring og redusert ytringsfrihet. Europa er i ferd med å ruste opp militært for å kunne stå imot mulige trusler, som nå virker mer reelle enn på et par generasjoner. Mange mener alliansen mellom europeiske nasjoner og «storebror» i vest er i ferd med å brytes. Noen mener også at den relative freden vi har levd under i etterkrigstiden, er over – og at vi nå begynner å nærme oss de ustabile tidene som preget 1930-tallet. Men store forandringer betyr potensielt nye muligheter også i både politikken og i kulturfeltet. Ingenting er avgjort, og ting flyter. Derfor er det overordnede temaet for Billedkunst i år «Kunst i krisetider».
Kunst i krisetider 04.03.2025 Leder
Det som er sikkert, er at dette er tiden for å avklare hvor vi står, og hva som er verdt å kjempe for. Også vi som jobber med kunst og kultur, må gå i oss selv og være flinke til å kommunisere til andre i og utenfor kunstfeltet på hvilke måter kunst har verdi også i urolige tider – særlig i urolige tider.
For det er når verden er i forandring at vi virkelig trenger kunsten. Hannah Arendt visste godt hvor dyrebar slike frisoner var, og som hun skrev i Totalitarismens opphav (1951) – som fortsatt er en av de beste analysene av hvordan despoter opererer – er noe av det første som utfordres i totalitære regimer vår evne til å tenke og skape fritt. Da hun noen år senere så seg tilbake, var det nettopp slike frisoner hun mente var essensielle når ting blir vanskelig. «Selv i mørke tider har vi en rett til å forvente oss lyspunkter i en eller annen form», skrev hun i Mennesket i dystre tider (1968). «[S]likt lys kan like gjerne komme mindre fra teorier og begreper enn fra et det usikre, flakkende, og ofte svake lys som skinner fra noen menn og kvinner, i deres liv og deres verk, og som de vil skjerme nesten uansett hvordan omstendighetene måtte være.»
Dette lyset vil være viktig fremover. La oss gjøre det vi kan for å verne om det.
Billedkunst Live, hvor vi blant annet setter søkelys på kunstpolitiske utfordringer landet rundt, fortsetter i 2025. Denne utgaven lanseres med et slikt arrangement, og Svolvær står for tur. Vi møtes den 5. mars, klokka 18.00, og diskuterer foreslåtte kutt i budsjettene til Nordnorsk kunstnersenter, med politikere og aktører fra kunstfeltet. Mer info om detaljene kommer på nett. Vel møtt!
La meg også nevne den nye serien «Kunstnerportrett», som vil fortsette utover i året. Her vil vi bli kjent med kunstnerskap – noen kjente, andre mindre kjente.
Billedkunst vil gjerne også benytte anledningen til å minnes juristen Hilde Sjeggestad som gikk bort ved begynnelsen av året. Hun har betydd mye for oss og for mange kunstnere i årene hun har jobbet i Norske Billedkunstnere. Takk, Hilde.
Til slutt: snart kommer våren og varmen igjen. Ta vare på dere selv og hold motet oppe.
God lesning og god vår!