Mens krigene raser og politikerne kappes om makten, gjerne med løgn og bedrag i verktøykassa, er det verdt å tenke litt ekstra over vår mentale tilstand. Vi trenger noe som stabiliserer oss i en urolig verden, og kunstnere er intet unntak her. Psykisk helse for kunstnere er likevel ofte en mytifisert kategori gjennom historien, siden man helst skal være litt «gal» for å være kreativ. Rus og eksentrisk adferd er også blitt romantisert som en naturlig del av denne kunstnermytologien. I en tid som vår er det på tide å skrinlegge disse forestillingene en gang for alle, spesielt siden kunstnere er sårbare gjennom forholdene de jobber under: Dårlig og ustabil inntekt preger de fleste kunstnerliv, og det er ofte få muligheter til å planlegge liv og arbeid over tid. Det finnes ingen romantisk glød å spore i tomme lommebøker, usikkerhet og stress. Vi bør derfor skifte fokus og anerkjenne at kunstneres helse er prekær, de er ikke en eksotisk eller eksentrisk gruppe som må bedømmes etter andre kriterier enn «vanlige» borgere. Det er, mener vi, langt mer fruktbart å sette søkelys på de faktiske forholdene kunstnere arbeider under, og gjøre det som trengs for at de skal ha samme mulighet til et trygt, stabilt og godt liv som andre samfunnsborgere.
Kjetil Røed: «Mens krigene raser og politikerne kappes om makten, gjerne med løgn og bedrag i verktøykassa, er det verdt å tenke litt ekstra over vår mentale tilstand» 05.03.2024 Leder
Mental helse i kunstfeltet
Psykisk helse for kunstnere er likevel ofte en mytifisert kategori gjennom historien, siden man helst skal være litt «gal» for å være kreativ. Rus og eksentrisk adferd er også blitt romantisert som en naturlig del av denne kunstnermytologien.
Derfor har Billedkunst valgt mental helse i billedkunstfeltet som fokus i 2024. I dette nummeret kan du blant annet lese Marius Moldværs betraktninger rundt hvordan kunstnere har laget skulpturer som kan reparere kropper som er ødelagt i krig, eller hvordan vi ved hjelp av kunsten kan unnslippe enkelte destruktive samfunnsmekanismer, men også hvordan kreative blikk på palestinernes historiske situasjon kan belyse hva som skjer i Midtøsten nå, noe blant andre Inger Emilie Solheim skriver om. Også Ane Hjort Guttu ser på krigen med kunst som linse, og stiller spørsmål rundt hvorvidt krigens vold, som uttrykt i kunst, kanskje kan hjelpe oss med å få grep om brutaliteten vi er vitne til. Maria Borg har møtt den palestinske, men for tiden Berlin-baserte kunstneren Jumana Manna, del én av undersøkende serie som tar for seg kunstens kår, særlig i lys av ytringsfrihet, mens Bjørn Hatterud gjør seg noen tanker om hvordan kunst kan være medisin for psykisk ubalanse. I «Lesesirkel» ser Halvor Haugen og Nina Mauno Schjønsby nærmere på kunstneren Jessie Kleemanns aktivistiske arbeider og hva et kunstakademi kan være.
Kanskje vi kunne si, som fotograf og billedkunstner Jannik Abel er inne på i «Fem favoritter», at kunsten har et slektskap med bålet og naturen? Kanskje det i kunstens mer tvetydige og langsomme rom finnes noe som kan motvirke den ustabile og uoversiktlige verden vi bebor? «Vi inntar kunst av veldig mange grunner. Jeg tror en av dem kan være å få tilgang på en sårbarhet vi ikke alltid klarer å ha alene», som Lara Okafor skriver i denne utgavens av spalten «Skråblikk». «Det kan være et sted vi lærer oss å vise omhu og å være litt hudløs, i en verden som oftest bare gir oss grunner til å ta på oss ekstra lag med beskyttelse.»
Kanskje det i kunstens mer tvetydige og langsomme rom finnes noe som kan motvirke den ustabile og uoversiktlige verden vi bebor?
I 2024 fortsetter vi med konseptet «Billedkunst Live» – samtaler om kunst eller live kritikk rundt i landet – og vi hadde nettopp årets første utgave i Kristiansand 14. februar, med filmvisning etterfulgt av samtale mellom kunstner, forsker og aktivist Jessica Lauren Elizabeth Taylor og vår skribent Okafor – et samarbeid for Senter for likestilling ved Universitet i Agder (UiA). Dette opptaket blir tilgjengelig på våre nettsider. Følg med for videre arrangementer rundt i landet.
I denne utgaven av Billedkunst byr vi for øvrig på første del av serien «Beretning fra grunnorganisasjonene», som gir dere lesere litt innblikk i hva de ulike grunnorganisasjonen i Norske Billedkunstnere holder på med rundt i landet. Det er viktig å holde fyr på det fagpolitiske leirbålet i regionene også, om kunsten og kunstnere skal kunne leve gode liv – og skape kunst til glede for oss alle.
God lesning og god vår!
Kjetil Røed, ansvarlig redaktør