Kjetil Røed: «Hva skjer i dialog med materialer – med tre, stein, pigmenter, ord og piksler? Er det bare håndverk, intuisjon og teknikk, eller tenker vi også i denne prosessen?» 24.06.2023 #2 2023

På Neue Nationalgalerie i Berlin har den tyske kunstneren Gerhard Richter (f. 1932) fire malerier som adresserer slike spørsmål på interessant vis. I nazistenes tilintetgjørelsesleire under andre verdenskrig fantes en egen arbeidsgruppe ved navn Sonderkommando, eller «særgruppe» som de kan oversettes til på norsk, hvis oppgave var å destruere de døde. Blant de få vitnesbyrdene fra det forferdelige livet i leirene finnes noen fotografier: Et av dem viser oss en gjeng fanger som står i et skogholt – avkledde, radmagre, dødsdømte. To andre bilder viser oss noen fra gruppen som kaster lik på bålet.

Hvordan skal vi forholde oss til slike bilder? spør Richter. Han malte dem først i sin kjente fotorealistiske stil og bearbeidet overflaten på dem – som han ofte gjør – med sandpapir og andre redskaper. Metoden ble innført for å skape et pigmentforankrede erfaringer av relasjonen mellom hvem vi er idag og fortidens begivenheter. For å nærme oss bildene fra Birkenau måtte de begraves enda dypere i malingen, fant han ut: De må først forsvinne i malerienes materialitet for så å kunne tre frem gjennom den. Å lære seg å se, kommer fra nedskrubbingen av det åpenlyse slik at vi kommer i kontakt med minnets og tankenes fordreininger: gjentatt skrubbing, lag på lag med sedimenter, gir materiell og eksistensiell form til hans – vårt – arbeid med å forstå. Vi trenger et kognitivt filter, en menneskelig bro, en tvetydighetens oase, for å se klart in the end, fordi det umiddelbart synlige fordreier situasjonen. Det vi ikke kan se, er det vi får et skjerpet blikk for til slutt.

Noen ganger må vi skrubbe, pusse og grave oss ned under overflaten, arbeide med materien. Vi har flere tilnærminger på dette i denne utgaven av Billedkunst. På utstillingen «Glowing Phalanges» tidligere i år måtte den norsk-sudanske kunstneren Ahmed Umar – som også opptrer i spalten «Fem favoritter» denne gangen – pusse seg gjennom stereotype gjenstander for å finne en sann form under overflaten. Mina S. Haufmann forteller om hvordan tekstilkunstneren Birgit Hagen fant en vei dypere inn i t naturen gjennom å veve den inn i teppene sine, gjennom hendenes og hodets dialog med tråden. I sin artikkel om Knipsu-prosjektet Knipsu Fight Cage (vol. 1) finner skribenten Sara Kollstrøm Heilevang en inngang til både overflater, rå natur og seg selv gjennom å fordype seg i stedet hvor blant annet kampsport, fisk mose møtes – i et bur.

Men også ord og begreper kan pusses på – eller brukes til å slipe ned virkelighetens overflater, slik kunstneren Jessica Williams i dialog med Jessica Lauren Elizabeth Taylor, også graver seg inn mot et klarere blikk på kunsten og livet med artist books som redskap. I en samtale med Grace Tabea Tenga skurer den sørafrikanske kunsthistorikeren Barnabas Ticha Muvhuti seg ned mot brytningsfigurer i den afrikanske kunsthistorien som utfordrer etablerte narrativer, som er å finne på omslaget denne gangen.

Kuratorduoen Alt Går Bra har en begrepslig og kunsthistorisk tilnærming når de skrubber ned den lunefulle overflaten vi kaller kitsch, for å finne en sann korrespondanse mellom miljøkriser, kunsthistorie og det norske landskapet.

Overflater – det vi umiddelbart ser eller presenteres for – gir ofte inntrykk av å være sanne eller tydelige. Men gjennom malingen som legges på lerretet – eller steinbitene som fjernes fra granittblokken, kamerautsnittet som velger bort deler av verden, eller ordene som reformulerer synet på et kunstverks plass i historien – kan dialogen med verdens overflater og dypstruktur vri frem nye former og perspektiver. Ting virker kanskje uklare med en gang, men tar man seg tid til dialogen mellom ting og tanke, kan vi oppdage at man ser klarere likevel.

La meg også minne om, helt til slutt, at Billedkunst ikke bare er et blad, men arrangerer live events rundt omkring i landet fremover – fortrinnsvis vil vi gi oppmerksomhet til kunstnere, utstillinger og steder som ellers sjelden har den dekningen de fortjener. Vi vil gjøre Kunst-Norge mer synlig. Siden sist har Billedkunst live funnet sted med Ahmed Umar i samtale med Grace Tabea Tenga på Kunstnernes Hus, Liv Brissach har vært på atelierbesøk hos Damien Ajavon på Søndre Green gård, samt gjennom en samtale mellom kunstner Marin Håskjold og filmskaper, arkitekturhistoriker og førsteamanuensis Anna Ulrikke Andersen på utstillingen «Butch Don’t Cry» ved Heimdal kunstforening. Alle samtalene ligger på Billedkunsts nettsider.

Før fellesferien tar oss alle med sommervarmen, har vi ytterligere to arrangementer: Den 24. juni samtaler redaktøren med Tanja Thorjussen, som i sin nye utstilling er i dialog med arkivet hos Arkeologisk museum i Stavanger, og 1. juli fremføres det en live-kritikk av Jorunn Hancke Øgstads sommerutstilling på Sandefjord Kunstforening – i vår regi. Da lanseres vi også bladet. Alt vil tas opp og legges ut på nett så enhver kan høre etterpå, men det er jo hyggeligst å oppleve ting der og da, så om du er i nærheten, håper vi du tar en tur. Velkommen!