Hva gjør det med deg når du vet at menneskene som bor til høyre for deg, lever nesten ti år kortere enn de som bor til venstre? 05.10.2020 Høstutstillingen

Statistikk er allestedsnærværende. Det resulterer kontinuerlig i nyhetsoppslag og bygger oppunder politiske argumenter og kan dermed også være et viktig verktøy for å påvirke samfunnsutviklingen.

Florence Nightinggale revolusjonerte britisk helsevesen i 1860-årene ved å samle og presentere komplisert tallmateriale ved hjelp av sitt revolusjonerende «Coxcomb»-diagram – en kakestykkeliknende visualisering som kan presentere flere lag med kompleks informasjon i én og samme figur. Hundre og femti år senere, i 2010, overbeviste den svenske legen Hans Rosling Vesten om at verden utvikler seg i en langt bedre retning enn det generelle nyhetsbildet ga inntrykk av, i BBC-programmet The Joy of Stats. Rosling visualiserte avansert statistikk med programvare som han selv hadde vært med å utvikle (Gapminder, red.anm.) Både Nightinggale og Rosling fikk gjennomslag for sine synspunkt ved å oversette tilsynelatende ugjennomtrengelig tallmateriale til innlysende, visuelle sannheter.

Kunstneren Alessandro Marchi ønsker ikke å overbevise oss om et spesielt budskap, men å skape og formidle erfaringer der vandringen brukes som en utforskende og kunnskapsbyggende aktivitet.

– Etter en praksis med mer intuitive vandringer hvor jeg gikk inn for å «miste» meg selv, var jeg ute etter et nytt utgangspunkt – en ny metode. Svaret ble for meg å bruke statistikk som kunnskapsbase og kontrollverktøy i bybildet, forteller han.

Vandring som kunstform

Det å gå har en rik historie som kunstnerisk fremgangsmåte. Britiske Richard Long har siden 1960-årene adressert forholdet mellom menneske og natur ved å tråkke frem nye stier i ulike landskap. Vito Acconci, amerikansk performancekunstner, poet og arkitekt, utforsket kroppsspråk i det offentlige rom i Following Piece (1969) der han forfølger fremmede gjennom New Yorks gater hver dag gjennom en måned. Noe liknende gjorde franske Sophie Calle i overgangen mellom 70- og 80-tallet da hun stalket både vilkårlige og en hun etter hvert fattet ekstra interesse for, eller rettere sagt ble lettere besatt av – en Henri B. – i verket Venetian Suite / Suite Vénitienne (1980). Uansett strategi: Ingen annen transportmetode gir oss så åpne muligheter for å observere og interagere som det å gå. Marchis første Oslo-vandring fant sted for ganske nøyaktig to år siden og ble døpt Life Expectancy. Dette prosjektet viste seg å danne utgangspunktet for det som etter hvert skulle bli et flerårig arbeid. Ideen kom da en bekjent fortalte Alessandro om forskjellen på forventet levealder mellom to tilstøtende bydeler i Oslo.

Alessandro laget en rute for vandringen langs gateløpet som utgjør grensen mellom de to bydelene, Nordre Aker og Sagene.

– Hva gjør det med deg når du vet at menneskene som bor til høyre lever nesten ti år kortere enn de som bor til venstre? Hva gjør det med din evne til å betrakte verden, til å observere virkeligheten? spør han.

– Situasjonisten Guy Debord forklarer psykogeografi som studiet av hvordan geografiske omgivelser påvirker menneskets følelser og oppførsel. Begrepet omfatter etter hvert også metoder og strategier for å planlegge byvandringer gjennom assosiasjoner eller strenge konsepter. Dette er noe jeg har vært opptatt av. Jeg oversetter statistikk til kartet og kartet til en vandring. Vandringen finner sted i et område jeg ellers ikke nødvendigvis ville oppsøkt. Jeg «designer» vandringen på forhånd på min PC, legger koordinatene inn på telefonen og holder fast ved den bestemte ruten. Jeg tar altså ingen beslutninger underveis – jeg plasserer kroppen min på et gitt punkt på Google Maps, som jeg har regnet meg frem til basert på statistikk fra SSB.

Funnene om ulik levealder førte til at Alessandro gikk dypere inn i tallenes verden, blant annet i dialog med filosofen Espen Søbye, som har vært ansatt i SSB siden 1985.

– SSB er hovedmyndigheten for en faglig uavhengig innsamling av tall og har ansvaret for å produsere og publisere offisiell statistikk relatert til økonomi, befolkning og samfunn på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Da finner jeg det svært interessant at de også ser behovet for å involvere en filosof og forfatter som Espen, forteller Alessandro.

Fascinasjonen går begge veier, og SSB vurderer nå å bruke Alessandros arbeid. Søbye forteller til oss at «kunsten kan problematisere og gi et viktig tilskudd til statistikken ved at den synliggjør det abstrakte. Vi ønsker å vurdere muligheten til å bruke Alessandro Marchis kritiske vandringer i statistikkformidlingen. Jeg synes det er positivt at kunstfeltet tar i bruk statistikk på denne måten. Vi beskriver forskjeller i tabeller og grafer, men med kunstneriske strategier som Marchis vandringer blir det mulig å legge det statistiske materialet ut i geografien, å skritte det opp i virkeligheten. På samme måte som vi har historiske vandringer, ulike typer naturstier, får vi nå kritiske vandringer lagt opp etter demografiske og sosialstatistiske variabler.»

Tilbake i atelieret etter vandringene behandler Marchi opplevelsene. Basert på inntrykk og fotografier lager han bilder, tegninger og malerier som han videreutvikler til ulltepper. 

– Tenkeren Slavoj Žižek snakker om måten politikk er vevd inn i samfunnet på. Mine tepper, som jeg lager ved hjelp av en tuftemaskin, har et forenklet og barnlig uttrykk og fungerer som en poetisk metafor for denne veven. Teppet er mykt og holdbart – mykt som komforten i bekreftelsen av stereotypier. Teppet representerer kategorier av virkelighet som forbedres av statistikk gjennom media, urbanisme og ulikhet.

Bli med

I Critical Walks har Alessandro tidligere vandret alene, men under Høstutstillingen skal han gå sammen med folk. Han ser for seg å lede gruppen og kanskje bidra med ny kunnskap underveis, men ser ikke på seg selv som en tradisjonell guide.

– Når jeg går alene, er tilfeldige hendelser og møter som oppstår underveis, en viktig faktor. Vandringene under Høstutstillingen vil kanskje i større grad preges av samtalene som oppstår innad i gruppen. Det som skjer under de nye vandringene, vil representere ny informasjon som jeg kan bruke videre. Jeg forsøker først og fremst å øke mitt eget kunnskapsnivå, sier han.

Enhver som er nysgjerrig på denne byen, kan delta når vandringene finner sted.

– De bør også være interessert i å gå, men akkurat det burde ikke være et problem i Norge. Vandring, eller å gå på tur, er jo en norsk fritidssyssel. De trenger for all del ikke tilhøre kunstpublikummet. De behøver ikke engang være interessert i kunst.