Jon Øien (1944–2020). Vår fremste kunstsosiolog ved veis ende

Jon Øien var magister i sosiologi. Hans livslange og oppriktige engasjement for kunst og kunstnernes kår er enestående. Han arbeidet i en årrekke innenfor billedkunstnernes sentrale organisasjoner. Med sin lange erfaring og sitt personlige engasjement bidro han til at billedkunstnernes fagpolitiske interesser ble aktivt ivaretatt i den offentlige kunstpolitikken.

Jons første oppdrag var da han i 1977–1980 utførte en levekårsundersøkelse om billedkunstnernes arbeids- og inntektsforhold. Den ga et veldokumentert grunnlag for å forstå det store dilemmaet i velferdsstatens kunstnerpolitikk: at vanlige støtteordninger har større positive virkninger på kunstneres produksjon enn på deres materielle levestandard, noe som dessverre fortsatt er gyldig.

Jon ble i 1981 ansatt som skrivende redaktør i Billedkunstneren (i dag Billedkunst, red.anm.), fagbladet til Norske Billedkunstneres Fagorganisasjon (NBFO), som siden 1989 har gått under navnet Norske Billedkunstnere (NBK). Han hadde stillingen til 1990. Parallelt med arbeidet som konsulent i 1982–1991 la Jon ned et omfattende arbeid knyttet til utredning av kulturpolitiske forhold, stipend- og vederlagsordninger. I årene 1991–1996 var han ansatt som daglig leder i NBK med ansvar for å føre forhandlinger med staten. Med sin systematiske innsamling av data om billedkunstneres økonomi og arbeidsforhold kunne han bistå organisasjonen og veilede kunstnere i et komplekst system av støtte- og hjelpeordninger samt bidra med viktig kunstsosiologisk utredning og forskning.

Fra 1996 utredet Jon fagpolitiske problemstillinger for NBK. Han utarbeidet også viktig grunnlagsmateriale for NBKs og Norske Kunsthåndverkeres (NK) innspill til den statlige stortingsmeldingen om kunstnerpolitikk i 1996–1997, deretter var han sekretær og rådgiver i forbindelse med NBKs omorganiseringsplaner (1998–1999) og deltok i lobbyvirksomhet overfor Stortinget.

Våren 2000 utførte Jon en omfattende undersøkelse om kunstverk i offentlig eie for Kulturdepartementet og kunstnerorganisasjonene i tilknytning til forhandlingene om visningsvederlag. Høsten samme år var han utreder og rådgiver for NBK og NK (og flere andre kunstnerorganisasjoner) i nye forhandlinger med staten om garantiinntektsordningen.

Jon har skrevet en rekke bøker, kapitler, tidsskriftartikler og kataloger, deriblant Garantiinntekten – en hvitbok (2000, utgitt av NBK og NK), flere utgaver av Håndbok for norske billedkunstnere (siste 2003, også utgitt av NBK), Levekårsundersøkelse for kunstnere (2006) og Stipend og gjesteatelierer for billedkunstnere (2007, begge på eget forlag). Sammen med Dag Solhjell forfattet han Det norske kunstfeltet. En sosiologisk innføring, en grundig sosiologisk basert oversikt over det norske billedkunstfeltet (Universitetsforlaget, 2012), og på oppdrag fra Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKV) Historien om kunstavgiften 1948–2008 (2008), mens Billedkunstnernes Vederlagsfonds Historie (2014) ble skrevet på oppdrag fra BKV.

Jon fikk Jennie Colletts Minnefonds pris i 2005 for sin store innsats for billedkunstnernes arbeids- og levekår. Også i Oslo Kunstforening gjorde Jon en viktig innsats som styreleder i årene 2005–2010, og som styremedlem 2010–2012.

Jon Øien ble født 24. juni 1944 og døde 8. februar 2020. Han ble rammet av langvarig og etter hvert krevende sykdom, men beholdt sin lune humor, nysgjerrighet og innsatsvilje til det siste. Med takk for hans store innsats; han vil bli dypt savnet.

Minneord av Per Hess og Nina Bang. Dette er en bearbeidet versjon av teksten som stod på trykk i Klassekampen, 20. mars 2020.