Engler, enhjørninger og et hjerte som blir grillet i en ovn 08.10.2024

– Jeg har vært veldig fascinert av reven i en lang periode, den er ganske morsom, synes jeg, forteller Thomas Bremerstent. – Også hoffnarren, den er som en luring som egentlig vil være kongen av tronen, men egentlig også bare kjører sitt eget show ved siden av. Lager litt jokes, ofte på andres bekostning, men ikke for å være slem. Det er mer mot systemet.

Danske Bremerstent gikk ut fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) i 2019, og har jobbet i Oslo siden den gang. Vi møtes en av de dagene det liksom ikke gir mening å dra noe sted uten badetøy på lur, det er varmt på grensen til klamt da jeg treffer ham på Alna utenfor Oslo sentrum. Der er han en del av Alna Kunstnerforbund, et atelierfellesskap vegg-i-vegg med Viking Redningstjeneste og andre lett industrielle bedrifter.

Thomas og jeg har møtt hverandre før, viser det seg fort. Da drev han galleriet Celin, som i et halvt års tid holdt hus på atelierfellesskapet på Frysja kunstnersenter, nord i Oslo. Jeg kan huske at utstillingsrommet var fylt med brennende telys, saueskinnsfeller til å sitte på, og en stor skjerm som viste et lett action-fylt og veldig flott videoarbeid. Celin finnes ikke lenger, men denne høsten er Bremerstents egne arbeider tilgjengelig for publikum på Høstutstillingen og på Kunstnerforbundet i Oslo, hvor hans soloutstilling («Tabletops», red.anm.) åpnet den 8. august.

– Det her er betong, sier han og viser en plate hvor fargepigmenter har trukket ned i det harde materialet og skapt et bølgende, edelstein-aktig mønster. Deretter har han pusset overflaten ned, og behandlet den med epoksy for å få det til å ligne fancy, dyrt steingulv. Bremerstemt forteller at han jobber mye med materialundersøkelser og gjerne, gjerne, støper.

– Jeg synes det er så spennende at man har noe flytende som blir hardt, at man kan manipulere det, som en etterligning av noe annet.

Bremerstent er også begeistret for scagliola, som er en teknikk fra det gamle Egypt, og som ble gjenoppdaget i Italia på 1500-tallet. Der bli rimelig og hard gips blir pusset som stein, med et tilfredsstillende glatt resultat. Han forteller at i gamle dager kunne det vøre finere å ha denne formen for falsk marmor enn ekte, kanskje på grunn av det krevende håndarbeidet. Teknikken er blant annet brukt på Rosenborg slott i Danmark, hvor det også er skjult tegninger i det marmorlignende materialet, forteller Bremerstent.

Et hjerte som gjennomgår noen ting

Småbarnsfaren skal bruke sommeren på å ferdigstille arbeidene til utstillingen på Kunstnerforbundet, og forteller at arbeidet går ganske stødig, selv med sommerstengt barnehage. I fjor var han og familien i Brussel, på kunstneropphold hos WIELS Contemporary Art Centre.

– Det var virkelig fett. Jeg ble mer sikker på hva jeg er mest interessert i, nemlig materialet, og dets konseptuelle kontekst og aller mest historie.

Bremestent forteller om et gipsavstøpningsverksted i Brussel, Atelier de moulage, som er åpent for publikum én dag i uken. Der finnes flere tusen gamle avstøpningsformer fra mange kjente skulpturer. Under Bremerstents besøk var verkstedet i gang med å lage en kopi av Michelangelos David (ca. 1501–04). Håret i seg selv bestod av 300 ulike deler, forteller han.

– Det var helt fantastisk å se. De viste også flere forskjellige støpeteknikker, og andre teknikker som bronzed plaster, en bearbeiding av gips slik at den ligner bronse.

Selv har Bremerstent støpt med bronse på Kirsten Kjærs museum i Frøstrup i Danmark, og vil nå prøve å støpe gips med bladgull for å få det til å ligne metallet. Han viser en test med motiv som er hentet fra et spådomskort, et hjerte som «gjennomgår noen ting», forteller han, og åpner dataskjermen for å vise flere bilder i samme stil: Et er hentet fra The Epistle of Othea to Hector; or, The Boke of Knyghthood (Christine De Pisan, 1904 [ca. 1364–1431]) og forestiller en menneskefigur med to uskyldige smilefjes på hvert kne. Boken er et fiktivt brev skrevet av gudinnen Othea til den trojanske prinsen Hector, hvor hun gir veiledning og råd for hvordan han kan bli en dyktig rytter. Et annet bilde, Sibyl of the Heart fra 1617, viser et hjerte som blir grillet i det som ligner en pizzaovn.

Bremerstent, som blant annet trykker motiver hentet fra tarotkort i avstøpningene sine, forteller om en av hans tarot-kortstokker hvor alle de negativene kortene er utelatt, og heller vendt om til noe positivt. Motivene i kortstokken kretser rundt engler og enhjørninger, «de er meget kikset på en eller annen måte», sier han, «computertegnet på en meget ikke så cool måte.» Han er også over middels interessert i horoskoper i tillegg til kort og spill generelt, og erkjenner at det er et visst glimt i øyet i arbeidene hans.

– Jeg tror virkelig på tarotkort og esoteriske ting, men kan også se ironien i det, sånne englekort. For Bremerstent tilbyr materialene også en mulighet til å lure folk litt.

– Jeg har laget noen falske baguetter. Det var bare baguetter som jeg lagde for hånd, støpt i et annet materiale, men det det ligner skikkelig på en baguette, hvis jeg skal si det selv. Det er et sånt luringtriks, og reven er et fint symbol på det. En som går sine egne veier Ikke mot strømmen, men bare på sin egen måte.