En kunstscene med pustebesvær 18.08.2021

Vinteren 2021 har vært en utfordrende tid for Østlandets kunstscene, kanskje spesielt i Oslo der nedstengning av byen preget alt av kultur-­ og uteliv i 197 dager inntil restriksjonene ble lempet på 26. mai. Til tross for dette har institusjoner og flere gallerier likevel gjennomført utstillinger som planlagt, dessverre for lukkede dører, for å unngå mer problematiske forskyvninger av utstillingsprogram for kommende år.

For eksempel åpnet Nitja (tidligere kjent som Akershus Kunstsenter) i et nytt, spektakulært bygg i Lillestrøm, tegnet av Haugen/Zohar Arkitekter (HZA), og gruppeutstillingen «Above Us Only Sky!» (16.03.2021–25.04.2021), som stod klar helt fra 23. januar, men som fra midten av mars fikk slippe inn enkeltpersoner og nylig fikk åpne tilnærmet vanlig drift. Nicole Eisenmans utstilling hos Astrup Fearnley Museet, «A Giant Without a Body» (28.05.2021–29.08.2021), har muligens like få sett, men blir nå tilgjengelig utover sommeren. Kunstnernes Hus har kjørt sitt program uten publikum, med både gruppeutstilling kuratert av Office for Contemporary Art Norway (OCA), «Actions of Art & Solidarity» (20.01.2021-­21.03.2021), og en intern avgangsutstilling for Kunstakademiet (KHiO) i form av et kollektivt residency, «The Great Indoors», i april. Mot slutten av april ble Henie Onstad Kunstsenter (HOK) med sine store lokaler i Bærum, fremdeles tvunget til å holde stengt, selv om Sandvika Storsenter kunne åpne sine svingdører. I en slik situasjon hvor altså samfunnet generelt lammes av en pandemi og befolkningens frustrasjon har vært merkbar, kunne det likevel ha vært en mulighet for å holde denne typen store kulturinstitusjoner åpne med adgangskontroll. Dette ville vært et verdifullt bidrag i en tid med begrenset sosial aktivitet, og samtidig vært en introduksjon for mange til kunst og kultur.

Mens man gispet etter luft i hovedstaden, tok jeg en rundreise i det friske distriktet og fikk med meg åpningen av Kjell Varvins imponerende semi-­retrospektiv hos Galleri F 15 på Jeløya i Moss – «Intermediary Stages of a Never-­Ending Process», kuratert av Monica Holmen. Et annet glimt var Marius Dahls separatutstilling «You’re So Close to Learning More About Proximity» ved Spriten Kunsthall i Skien, som holdt åpent i et par uker før den kvelende smittetåken også senket seg over større deler av Østlandet.

Lenger vest fikk man nyheten om at Erlend Hammer er ny kurator ved Haugar Kunstmuseum, noe som gjør at man kan forvente noen interessante utstillinger der, samtidig som hans forgjenger, Tone Lyngstad Nyaas, har overtatt Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal. Der har man for øvrig presentert en særegen utstilling av Tore Magne Gundersen («Go on Fear Not»), hovedsakelig med tekstilbaserte verk. I tillegg kan det ses en ny, permanent installasjon av Signe Solberg i fjellveggen ved Kunstarena Torbjørnsbru gruver.

Oslo

I Oslo har flere gallerier hatt kontortid til tross for nedstengning, og gjort det mulig for enkeltbesøk ved avtale i tråd med alle medisinske anbefalinger. Golsa har vist en omfattende utstilling av Linn Pedersen; Galleri K har vist nye verk av Else Marie Hagen; STANDARD (OSLO) satte opp en spektakulær liten utstilling («Therein / Thereof / Thereto») med fjorten internasjonale kvinnelige kunstnere som Nina Beier, Ceal Floyer, Isa Genzken og Jumana Manna – alt i den mest alvorlige perioden av nedstengning. Ole Martin Lund Bø stilte ut bemerkelsesverdige mopedhjelm-maleri-­skulpturer og lerreter hos LNM, mens OSL contemporary holdt beinhardt på programmet sitt fra nyttår med Leonard Rickhard, Callum Innes og Ask Bjørlo. Hos ISCA Gallery kan man se utstillingene gjennom store vinduer, hvor Mia Van Veen nettopp stilte ut sine metallarbeider. Peder Lund viste Ida Ekblad frem til midten av februar, mens Galleri Haaken hengte nye skulpturelle tekstilverk av Aurora Passero. QB Gallery har flyttet fra Oslo sentrum til Gabels gate på Frogner, og åpnet med gruppeutstilling bestående av Bjørn Båsen, Liv Tandrevold Eriksen, Hanne Friis, Linda Lerseth, Lars Morell og Andrea Scholze.

I et nytt område av sentrum foran den såkalte Barcode-­rekken, kalt Bispevika, har man fått tre nye gallerier i denne perioden av vår egen svartedød, nemlig VI, VII (uttales «sixes and sevens»), QSPA og KÖSK. Med gjenåpningen av det internasjonalt ambisiøse galleriet VI, VII i nye lokaler har man kunnet se Jorunn Hancke Øgstads flotteste maleri til dags dato: Untitled (2021). H.M. Dronning Sonjas galleri for grafikk heter QSPA (Queen Sonja Print Award), og selv om galleriet har vist en rekke verk av tidligere prisvinnere i tillegg til årets vinner, Paula Rego, har det vært mulig å se et bemerkelsesverdig godt grafisk verk av dronningen selv, der det har hengt i vinduet i en spektakulær, men enkel transparent ramme. Det nyetablerte galleriet KÖSK representerer fremoverlent norsk samtidskunst. Siden slutten av november har det vist en så lang rekke utstillinger at det allerede har befestet seg som et sted man ikke kommer utenom, med en lang rekke kjente kunstnere, men også flere nye navn. Deres profil og ambisjon virker både inkluderende og ambisiøs, og er et viktig tilskudd til den profesjonelle kunstscenen i byen.

I tillegg har Oslo fått ytterligere flere gallerier, som Buer Gallery med Tonje Buer som tidligere jobbet ved Fineart, hvor Sebastian Helling og Morten Viskum har stilt ut. Et annet er KB Contemporary med Knut Blomstrøm, som tidligere ledet Trafo Kunsthall i Asker, i regi, med Morten Slettemeås som første utstilling. Da Oslo gjenåpnet i mai, kunne publikum også besøke Hilde Honeruds innvielse av det nye lokalet til galleriet MELK i Oslo, et par kvartaler unna deres gamle galleri på St. Hanshaugen.

Når man ser denne tiden i retrospekt, kan det faktisk virke som det har vært en ganske aktiv periode, men man må ikke glemme at det aldri ble arrangert vernissager. Mange kunstnere har nok hatt en begrenset omgangskrets, og nevnte utstillinger har hatt radikalt lavere besøkstall enn vanlig. I tillegg har man nok også sett mye mindre aktivitet hos visningsrom drevet av kunstnere selv, som utgjør en essensiell del av hovedstadens livlige kunstscene. Samtidig kan man si at situasjonen har gjort det tydeligere at det finnes en plass for nye tjenester og teknologi, som for eksempel mobilapplikasjonen Atelier, som er en markedsplass for samtidskunst. Oslo Open ble også gjennomført i april, dog i en ny og frisk form med formidling gjennom sosiale medier og med en plan for en rekke dybdeintervjuer som slippes frem mot sommeren. Hans Rasmus Astrup (1939–2021) og Ingerid Fegersten (1927–2021) gikk bort i april og mai. Hver for seg har disse bidratt på markant vis til norsk kunstscene gjennom etableringene av henholdsvis Astrup Fearnley Museet og Fegerstens to stiftelser for norske billedkunstnere samt komponister og utøvende musikere.