Abstrakt kryptovaluta produserer reell varme som biprodukt. I utstillingen «Groundbreaking Computational Methods for Generating Heat and Value» er avstanden mellom det konkrete og det imaginære tynn.Tekst av Grace Tabea Tenga.

Michael Rasmussen og Ayatgali Tuleubek, Groundbreaking Computational Methods for Generating Heat and Value (2020). MDF, treverk, ullstoff, isolasjonsmaterialer, oppsett for å utvinne kryptovaluta (Ethereum) med diverse data hardware, 410 x 290 x 410 cm. Installasjonen varmes opp i kraft av at kryptovalutaen utvinnes. Foto: Ayatgali Tuleubek. © Kunstnerne. Gjengitt med tillatelse fra She Will.
Lansering av Billedkunst nr. 2 2020: Michael Rasmussen og Ayatgali Tuleubeks utstilling «Groundbreaking Computational Methods for Generating Heat and Value», fredag 19. juni klokken 18:00, med Geir Haraldseth, Grace Tabea Tenga og Lars Elton i panelet. Sted: She Will i Ski.

Midt i et nedlagt bilvaskeri tilhørende en gammel Shell-stasjon står en trappepyramide bygd av trefiberplater. Pyramiden fremstår gigantisk selv i dette lokalet, men blir en slags miniatyr og lettvariant av de vi kjenner fra blant annet oldtidens Egypt og Mesopotamia, eller Sør-Amerika. På toppen (og tuppen) er det en hvit rektangulær kuppel av plast som slipper lyset inn.

Denne strukturen står i She Will, en tidligere bensinstasjon som i 2018 ble omvandlet til atelier og utstillingsrom i Ski, tyve minutter med tog fra hovedstaden. Stedet drives av kunstnerne Maren Dagny Juell og Liv Tandrevold Eriksen. I dag blir jeg ønsket velkommen av Ayatgali Tuleubek og Michael Rasmussen, de to som skulle ha åpnet utstilling omtrent på dagen da koronarestriksjonene inntraff. Jeg får oppleve en utstilling som ikke rakk å åpne før viruset førte til nedstengning av samfunnet. (Utstillingen åpnet i stedet sent i mai, red.anm.)

En sort gardin i ull dekker inngangsdøren til pyramiden, og inne i konstellasjonen er det ingen tvil om hva som slår en: varme. Termometeret viser at det lille rommet med en tynn benk til venstre holder nesten 35 varmegrader. Assosiasjoner til badstue eller svømmekurs i barndommen vekkes til live et øyeblikk; fjerne minner fra bassenget på Norges idrettshøgskole, hvor far avla doktoravhandling og jeg lærte meg å svømme. Til min store overraskelse er det hverken kullbiter eller varmeovner som holder temperaturen så høy, men en datamaskin med 12 prosessorer stablet på rekke. I programmet står det at datamaskinen er en kryptogruve, en datamaskin som jakter etter kryptovaluta. Det er denne virtuelle gravingen som er så ressurskrevende at datamaskinene fyrer opp rommet. Dette understreker hvordan crypto currency er en global, men abstrakt verden som byr på utfordringer når man skal tenke fysisk, håndgripelig.

Detalj fra Michael Rasmussen og Ayatgali Tuleubeks Groundbreaking Computational Methods for Generating Heat and Value (2020). Deler av oppsett for å utvinne kryptovaluta (Ethereum) med diverse data hardware. Installasjonen varmes opp i kraft av at kryptovalutaen utvinnes. Foto: Ayatgali Tuleubek. © Kunstnerne. Gjengitt med tillatelse fra She Will.
Det er som om pyramiden til Rasmussen og Tuleubek står midt i denne eksistensielle krisen kryptovaluta står overfor. Det såkalt ikke-regulerte og åpne samfunnet etablerer raskt sine egne reguleringer og hierarkier.
Detalj fra Michael Rasmussen og Ayatgali Tuleubeks Groundbreaking Computational Methods for Generating Heat and Value (2020). Deler av oppsett for å utvinne kryptovaluta (Ethereum) med diverse data hardware. Installasjonen varmes opp i kraft av at kryptovalutaen utvinnes. Foto: Ayatgali Tuleubek. © Kunstnerne. Gjengitt med tillatelse fra She Will.

Omveltning eller new day, same shit?

Det forrige store økonomiske paradigmeskiftet var fra naturalhusholdning/bytteøkonomi til pengeøkonomi, fra prehistorisk tid til de første myntene ble trykket i Lydia i Lilleasia, dagens Tyrkia, for 9 500 år siden. Istedenfor å bytte varer direkte seg imellom gikk man over til å bruke mynter, og senere sedler, som byttemiddel. I det 21. århundre er man i ferd med å se en ny overgang – fra penger til kryptovaluta. Vi har kommet et hakk lengre opp i abstraheringen av verdier. Det er stor begeistring rundt kryptovaluta av en rekke grunner. Blant annet det faktum at den ikke er knyttet til en sentralbank, som vil være med på å desentralisere internasjonal valutas tungvektere som den amerikanske dollaren. På den måten har alle, uavhengig av nasjonalitet (men styrt av teknologiske premisser), i prinsippet lik sjans i verdensøkonomien. En slik måte å level the playing field virker demokratiserende. Men klarer kryptovalutaen å operere utenfor det verdensdominerende nykapitalistiske systemet, eller vil den nye valutaformen – som mange andre forsøk på å omvelte kapitalismen – approprieres av den?

I samtale med kunstnere etter å ha sett installasjonen er det interessant å lære om kryptovaluta og høre om inspirasjonen bak verket deres. Det er en verden jeg har lite kjennskap til, og blir noenlunde overveldet av. Det er visstnok en intens konkurranse om å grave etter disse virtuelle «myntene», og det finnes flere gigantiske, svært strømkrevende anlegg som er rigget på en slik måte at de skal få tak i flest mulig. Dermed stiller de med mest avansert teknisk utstyr sterkest i løpet, forklarer Tuleubek. Skepsisen hans er til å ta og føle på. Av den grunn klarer ikke maktforholdene i den materielle verdenen å ikke gjøre seg gjeldende også her i det som skulle være en digital, likestilt arena. «The crypto currency community has’n decided whether they want to be anarchist rebels or replace the establishment», skal den israelske kryptografen og forskeren Adi Shamir ha uttalt. Det er som om pyramiden til Rasmussen og Tuleubek står midt i denne eksistensielle krisen kryptovaluta står overfor. Det såkalt ikke-regulerte og åpne samfunnet etablerer raskt sine egne reguleringer og hierarkier.

Den melkehvite gjennomskinnelige kuppelen av plast på toppen av installasjonen står i kontrast til resten av pyramiden i diverse treverk. Ayatgali Tuleubek forteller at inspirasjonen er de mange finansbygningene i verden, som ruver høyt og gjerne har en obeliskformet spiss helt øverst – tenk silhuetten av New Yorks mange høyreiste finansinstitusjoner.
Michael Rasmussen og Ayatgali Tuleubek, Groundbreaking Computational Methods for Generating Heat and Value (2020). MDF, treverk, ullstoff, isolasjonsmaterialer, oppsett for å utvinne kryptovaluta (Ethereum) med diverse data hardware, 410 x 290 x 410 cm. Installasjonen varmes opp i kraft av at kryptovalutaen utvinnes. Foto: Ayatgali Tuleubek. © Kunstnerne. Gjengitt med tillatelse fra She Will.

Arkitektur som tidsspeil

Den melkehvite gjennomskinnelige kuppelen av plast på toppen av installasjonen står i kontrast til resten av pyramiden i diverse treverk. Ayatgali Tuleubek forteller at inspirasjonen er de mange finansbygningene i verden, som ruver høyt og gjerne har en obeliskformet spiss helt øverst – tenk silhuetten av New Yorks mange høyreiste finansinstitusjoner. Og ikke uventet: Lån fra blant annet gammelegyptisk estetikk i finansbygningers utforming er med på å mytologisere og opphøye det kapitalistiske systemet fra det profane til det sakrale. Religion har mistet sin maktposisjon i det sekulære vestlige samfunnet, og i dets plass står økonomiske krefter, især kapitalismen, sterkt. Når vi i dag beundrer historisk betydningsfull arkitektur i Vesten, står kirkebygg sentralt – Notre Dame, Peterskirken eller vår egen Nidarosdomen. Samtidens arkitektur har få til ingen betydningsfulle gudshus, men derimot flere finansbygg som sannsynligvis vil bli stående som vår tids arkitektoniske mesterverk, deriblant Empire State Building i New York og 30 St Mary Axe, eller mest kjent som The Gherkin, i Londons finansielle distrikt. Mange moderne bygg vektlegger glass og transparente flater, og det er ifølge Tuleubek ikke tilfeldig: Da penger var fysiske, var bankbygninger solide bygninger i stein med brede og tykke vegger, som det gamle bankhvelvet i Kvadraturen. Nå som penger blir abstrakt, blir bygningene mer åpne og transparente, derav eksempelvis flere av byggene i Barcode-området i Bjørvika.

She Will i Ski holder til i deler av en gammel Shell bensinstasjon, visningsrommet er i vaskehallen. Foto: Ayatgali Tuleubek. © Kunstnerne. Gjengitt med tillatelse fra She Will.
Vil bitcoin, tether og andre kryptovaluta bestå tidenes prøve, som den eneste gjenværende av antikkens syv underverker – eller vil det hele kollapse som et korthus?

Luftslott?

Varmen fra datamaskinene er behagelig i starten, særlig etter å ha kommet inn etter å ha vært ute i det kjølige vårværet. Men etter å ha sittet der en stund inni pyramiden begynner jeg å lure på om ikke varmen er farlig for datamaskinene? Kan de ikke kortslutte eller til og med eksplodere?

«Det der? Pyramidespill!» forteller en venn av meg da jeg spør om det er verdt å investere i kryptovaluta. Litt av et frampek til da jeg så utstillingen til Rasmussen og Tuleubek en uke senere. Jeg er langt ifra en investor, men har en generell nysgjerrighet på samfunnsutviklingen. Vil bitcoin, tether og andre kryptovaluta bestå tidenes prøve, som den eneste gjenværende av antikkens syv underverker – eller vil det hele kollapse som et korthus? Nå som hele verden er satt på pause, gir i hvert fall både koronaviruset og denne utstillingen oss både tid og rom til å trekke pusten og tenke oss om før neste trekk.

Michael Rasmussen og Ayatgali Tuleubeks utstilling «Groundbreaking Computational Methods for Generating Heat and Value» på She Will i Ski skulle åpnet 13. mars. Grunnet koronarestriksjoner stod utstillingen uåpnet til sent i mai, men fikk forlenget utstillingsperiode fra 25. mai til midten av juni.

  1.  Det finnes en rekke kryptovaluta (crypto currencies), betalingsmiddel som kun finnes og overføres via internett. De er programmert på ulike måter, men i all hovedsak utvinnes valutaen gjennom såkalt mining gjennom nettverk som Bitcoin (BTC) og Litecoin (LTC), men også andre plattformer– altcoins –som Ethereum (valuta Ether, ETH), Ripple (XRP) med flere. Forenklet forklart utfører disse nettverkene og plattformene regneoperasjoner som krever høy datakapasitet og strøm. Det styres heller ikke gjennom noen sentralbank, men transaksjonskjeder utført på internett, såkalte blokker, og reguleres gjennom tilbud og etterspørsel. Man kan opprette nye valutanettverk, og det finnes antakeligvis godt over 7 000 former i dag. Kryptovaluta er særlig attraktivt fordi transaksjonene og eierskap er anonyme, altså ikke sporbare som ved andre bankoverføringer. Verdier spares på konti hvor det kreves en kode eller nøkkel, og det blir stadig mer utbredt å kunne benytte denne formen for betalingsmiddel i butikker i tillegg til på nett. Systemet bygger på ideer fra slutten av 1990-tallet, men med utbredelse de siste ti årene. Kilder: Wikipedia og Store norske leksikon.
  2. Shamir (ukjent år) sitert i Almeida, Mike (2018). «Top 10 Cryptocurrency Projects by Cryptronick».