Veneziabiennalen er fortsatt kunstverdenens største mønstring, men hvilken betydning har den i dag? 

PĂĽ Sandefjord kunstforening. Fra venstre: Nicholas Norton, Mariann Enge, Ruben Steinum og Anne Szefer Karlsen. Foto: Tine Semb.

Veneziabiennalen er fortsatt kunstverdenens største mønstring – men hva betyr den egentlig i dag? Årets utgave ble preget av protester mot Israels og Russlands deltakelse, av en streik på den siste pressedagen, og av at juryen for Den gylne løve trakk seg. Stadig oftere kan det virke som det som skjer rundt utstillingene, snarere enn kunsten selv, setter dagsorden. Samtidig kan man argumentere for at kunstfeltet er blitt mer geografisk spredt, ikke like konsentrert om noen få metropoler og store biennaler som for bare få år siden.

På Billedkunst Live 18. juni inviterte redaksjonen til en samtale om biennalen som format, arena og symbol – om dens makt, motsetninger og framtid. I panelet deltok Anne Szefer Karlsen, professor i kuratorpraksis ved Universitetet i Bergen, Mariann Enge, ansvarlig redaktør i Kunstkritikk, og Ruben Steinum, direktør for OCA. Samtalen ble ledet av Nicholas Norton, ansvarlig redaktør i Billedkunst.

Foto: Werner Peschut.