Apolonija Šušteršič er en svært sterk og internasjonal kunstner, som har vært bosatt i Norge i lang tid. Hun er en nestor innen relasjonell kunst og har vært en avgjørende premissleverandør for sjangeren på den norske kunstscenen. Šušteršič har påvirket og inspirert en ny generasjon relasjonelle kunstnere gjennom sitt virke som kunstner og som professor ved Kunsthøgskolen i Oslo, og er et enestående eksempel på hvordan en relasjonell praksis kan være. Hun arbeider med et høyt intellektuelt nivå og reflekterer svært godt om kunstens egenskaper og potensial. Šušteršič har alltid en grundig konseptuell inngang til de relasjonelle prosjektene hun setter i gang og problemstillingene hun jobber med ut ifra, og kunstnerskapet er betydningsfullt, både på og utenfor kunstscenen.
Med utgangspunkt i rom, sted og arkitektur utvikler Šušteršič prosjektene sine på en håndverksmessig god måte. Hun lykkes i å skape reelle møtepunkter for lokalsamfunn, og har et svært generøst kunstnerskap med en genuin interesse i å involvere andre. Komiteen legger særlig vekt på at hennes personlige engasjement og interesse resulterer i gode arenaer for et publikum som ofte ikke har en naturlig plass i kunsten, og at hun er en som løfter frem stemmer som vanligvis ikke er en del av kunstfellesskapet. På en samvittighetsfull måte beveger hun seg inn i ulike lokalsamfunn med et klart fokus på menneskene som lever og oppholder seg der. I sentrum av det hun foretar seg, står alltid et tydelig etisk og genuint nysgjerrig blikk for dem hun møter. I fellesskap med dem skaper hun rom for samtale, og drøfter de muligheter for selvutvikling og selvmobilisering som finnes for marginaliserte grupper i sosialt utsatte områder. Det er beundringsverdig å se hvordan Šušteršič anvender sin kunstneriske praksis til å styrke en demokratisk røst i befolkningen.