«Vi må kunne snakke om hva kunsten skal brukes til – hva slags samfunnsnytte den har for den enkeltes og samfunnets helse – uten at vi skal havne i anklager om instrumentalisering av den grunn» 28.02.2018

Bladet ble lansert på Kristiansand Kunsthall, hvor dets nye redaktør Kjetil Røed (44) innledet med noen ord om sine visjoner for Billedkunst fremover.

– Kunsten preges av at visse posisjoner og måter å snakke på resirkuleres. Jeg vil gjerne komme i kontakt med hva slags praktisk betydning kunsten kan ha for vanlige mennesker, sa Røed.

– Vi må kunne snakke om hva kunsten skal brukes til – hva slags samfunnsnytte den har for den enkeltes og samfunnets helse – uten at vi skal havne i anklager om instrumentalisering av den grunn.

Etter Røeds innledning var det duket for debatt om den mye omtalte Kunstsilo i sørlandsbyen, som noen dager før hadde blitt tildelt 25 millioner av Vest-Agder fylkeskommune. Kunstsilo vil huse Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) samt deler av hedgefond-milliardær Nicolai Tangens kunstsamling, som er blant de største samlingene av modernistisk kunst fra i Norden. Debatten har gått så busta fyker i Fædrelandsvennen, men også nasjonale medier, ikke minst i Klassekampen. Før panelet startet holdt billedkunstnerne Leonard Richard og Elisabeth Haarr engasjerte innledninger, hvor verdien av siloens romløsninger og kunstneriske innhold ble fremhevet.

Det var også det kunstneriske innholdet denne kvelden skulle handle om, for når panelet kom i gang ble det alltid tilbakevendende temaet i debatten rundt Kunstsilo lagd til side – penger. Panelet bestod av Reidar Fuglestad (administrerende direktør for Sørlandets Kunstmuseum / Kunstsilo), Else-Brit Kroneberg (kurator Sørlandets Kunstmuseum/Kunstsilo), Sigurd Tenningen (kurator og forfatter), Frida Forsgren (kritiker og forsker). Et springende punkt i debatten var, som blant annet Tenningen påpekte, «det premature ved hele prosjektet», altså at det hverken var noen klare, kunstneriske, visjoner å spore – eller en liste over verkene fra Nicolai Tangen-samlingen hvor det var redegjort for hvor mye de var verdt og hvordan de er vurdert (og av hvem). Det ble også påpekt hvor uheldig det var at denne dokumentasjonen ikke var fritt tilgjengelige for journalister og politikere som har bevilget penger til museet.

Flere andre perspektiver ble tatt opp i løpet av kvelden, også når det ble åpnet for spørsmål fra salen. Billedkunsts redaksjonsmedlem Tine Semb spurte om de hadde planer for sosiale arenaer i museet som hadde tilstrekkelig lav terskel til at vanlige kunstfolk ville henge der. Hilde Tørdal, styreleder i NBK, ville vite hva museets planer var for å sikre gode arbeidsforhold og velfungerende vederlagsordninger. Reidar Fuglestad hadde ingen konkrete planer å vise til, men lovet at han ville følge opp begge innspillene. Avslutningsvis inviterte han til større samarbeid med både lokalsamfunn og andre aktører i kunstsystemet. Selv om ingen spørsmål ble svart ble det altså etablert en samtale med en generøs og åpen undertone, ikke minst av direktør Fuglestad selv.

Billedkunst håper museet følger opp åpenheten med praktisk arbeid for å sikre både kunstneres rettigheter og inntekt.

Billedkunst, redaksjonen.