«Vi lever i den sjette perioden for masseutryddelse av arter i jordens historie. I lys av dette håper vi at prosjektet kan være med på å skape engasjement for å bevare det mangfold av liv som fortsatt befolker planeten vår» 13.06.2018

En metalltank med det påmalte symbolet for aksjonsgruppa mot fjorddumping, står på toppen av Engebøfjellet. Danske Laust Balsgaard – designer og smykkekunstner – står bak symbolet. Foto: Kjersti Vetterstad

Et splittet lokalsamfunn. Gruvedrift og dumping midt i fjordidyllen. Den største ulydighetsaksjonen siden Alta-oppgjøret. Kjersti Vetterstad går til verks med filosofisk grundighet når situasjonen blir til film.

Dokumentarfilmprosjektet hun har startet med filmfotograf Christopher Horne Iversen og manusforfatter Kristin Astrup Aas fikk nylig 120 000 kroner i prosjektstøtte fra Billedkunstneres Vederlagsfond – den høyeste summen som ble tildelt av utvalget i denne omgang.

– Teamet har kommet sammen ut ifra en felles interesse for dokumentarfilm-mediet, og for spørsmål knyttet til klimautfordringer, økologi og relasjonen mellom menneske og natur, sier Vetterstad.

For tiden jobber hun og Horne Iversen med en trilogi som portretterer tre mennesker og relasjonen de har til naturen og landskapet hvor de bor på landsbygda i Catalonia. Gjennom arbeidet har de utviklet en metode og et estetisk uttrykk der bilder av personenes hverdagsaktiviteter sidestilles med det omkringliggende landskapet og de ulike livsformene som holder til der. Da de for et par år siden leste om Nordic Mining sine planer om å lage åpent dagbrudd i Engebøfjellet og i tillegg dumpe gruveavfallet i Førdefjorden, skrev de seg opp på Natur og Ungdoms liste for frivillige til sivile ulydighetsaksjoner på Engebø, og ble enige om å lage film om saken. Senere ble også Astrup Aas med på laget.

Kristin Astrup Aas tester undervannskamera fra land ved Førdefjorden. Foto: Kjersti Vetterstad
Hva mener folk, planter, insekter, kråkeboller, tang og torsk om at livsgrunnlaget deres kanskje er i ferd med å bli borte?
Christopher Horne Iversen filmer dagens fiskefangst. Foto: Kjersti Vetterstad

Landskapet der Engebøfjellet står ved Førdefjorden har nærmest stått uendret siden isen trakk seg tilbake. En gård og noen jorder, og plantet skog er blant få tegn på menneskets innvirkning på naturen.

– Førdefjorden sies å være en av de mest artsrike og urørte fjordene vi har. Hvis noen få av de vesenene som bor i dette landskapet får det som de vil, skal både dalen og bunnen av fjorden fylles med enorme masser med steinstøv og kjemikalier, sier Vetterstad.

Da Nordic Mining gjennomførte første runde med prøveboringer på Engebøfjellet i februar 2015, demonstrerte flere hundre personer fra lokalbefolkningen og naturvernorganisasjoner. Det ble til den største ulydighetsaksjonen siden Alta-saken i 1978. Saken har skapt både engasjement og splittelse blant befolkningen i lokalområdet.

– Det er ikke bare et fjell blant mange, men det er en del av en helhet og et livgivende oppvekstmiljø for en enorm variasjon av levende vesener – blant andre: hinnebreiner, maripankremler, nøttekråker, og rundt 300 mennesker i bygda Vevring, sier Vetterstad.

Førdefjorden sies å være en av de mest artsrike og urørte fjordene vi har. Hvis noen få av de vesenene som bor i dette landskapet får det som de vil, skal både dalen og bunnen av fjorden fylles med enorme masser med steinstøv og kjemikalier.

Teamet på tre tar utgangspunkt i dypøkologien som filosofisk verktøy i dokumentarfilmen, som argumenterer for at alle vesener har en egenverdi, uavhengig av nytteverdi for mennesket.

Vetterstad og Astrup Aas har også jobbet med saken i teatersammenheng – med produksjonen Arne Næss – Gjenoppstandelsen, som ble vist som del av Fjaler Teaterfestival i september 2017.

– Kristin og jeg ble spesielt opptatt av Arne Næss som miljøaktivist, og som mentor for den dypøkologiske bevegelsen. Næss skrev filosofi som var ment å omsettes i handling. Han var opptatt av sivil ulydighet som politisk virkemiddel, og var en av aktivistene som ble båret bort av politiet under Mardøla-aksjonen på 80-tallet, sier hun.

– Det er viktig for oss at tematikken vi jobber med skaper følelser, refleksjon og engasjement i betrakteren. Hvis man sammenligner film som uttrykksform med hva vi ellers regner som billedkunst så har jo filmmediet et helt annet potensial til å nå et stort publikum, både fordi det finnes så mange mulige kanaler for visning og fordi film er en form som er tilgjengelig for alle. Vi avleser og tolker alle budskap gjennom levende bilder hver eneste dag. Fordi dette prosjektet har en aktivistisk agenda blir det å nå bredere et vesentlig poeng. Det handler ikke om at vi ønsker å gå på kompromiss med det kunstneriske uttrykket, men at tematikken og mediet i seg selv vil gjøre det mulig å vise verket utenfor det tradisjonelle gallerirommet.

Vi vil gi representanter for ikke-menneskelige eksistenser en stemme.

Hvordan ser du for deg filmens møte med publikum?

– Vi håper at verket vil gi en god kunst og – filmopplevelse, og at filmen samtidig stiller utfordrende spørsmål som gjør at vi tenker nye tanker og føler nye følelser for miljøet vi er en del av og er avhengige av for vår egen overlevelse. Den planlagte gruvedriften i Vevring brukes som utgangspunkt for å utforske større, og mer generelle spørsmål rundt hvordan mennesket på ulike måter oppfatter seg selv som avgrenset fra, eller som del av et felleskap som går utover det menneskelige fellesskapet.

Dokumentasjon av livet under havoverflaten vil bli en vesentlig del av filmen, og seere vil få tid til å studere de forskjellige livsformenes karaktertrekk.

– Filmen kommer til å formidle et formalt uttrykk som inviterer til rolige betraktninger og kontemplasjon, forklarer Vetterstad.

– Vi vil gi representanter for ikke-menneskelige eksistenser en stemme. Hva mener folk, planter, insekter, kråkeboller, tang og torsk om at livsgrunnlaget deres kanskje er i ferd med å bli borte? Om man åpner opp for å undre seg over det som finnes i vår umiddelbare nærhet kan man få store naturopplevelser ved å observere det yrende livet som finnes rundt oss til enhver tid. Vi lever i den sjette perioden for masseutryddelse av arter i jordens historie. I lys av dette håper vi at prosjektet kan være med på å skape engasjement for å bevare det mangfold av liv som fortsatt befolker planeten vår.

Filmen skal vises i Bergen i samarbeid med det kunstnerdrevne visningsrommet Entrée. I tillegg planlegger teamet å presentere den utenfor galleriformatet – blant annet på festival for dokumentarfilm.

Målet med dokumentarfilmen til Kjersti Vetterstad og teamet hennes, er å synliggjøre problemstillinger, og stille spørsmål som gjør at vi kan tenke nye tanker og føle nye følelser for miljøet vi er en del av – og er avhengige av for vår egne overlevelse. Prosjektet fikk den høyeste summen i prosjektstøtte fra Billedkunstnernes Vederlagsfond i denne søkerunden. Foto: Christopher Horne Iversen

Kjersti Vetterstad er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen og Konstfack i Stockholm. Arbeidene hennes har på forskjellige vis kretset rundt temaer som tid og forgjengelighet, og spørsmål knyttet til identitet og fremmedgjøring.

De siste årene har Vetterstad vært særlig opptatt av grensene som definerer forholdet mellom menneske og natur. Separatutstillingen Quest in Paradise på UKS (2014/2015) representerte en ny retning i kunstnerskapet. I utstillingen fungerte gårdsbruket og det omkringliggende landet til den katalanske jordbrukeren Montserrat Canadas Jorda som utgangspunkt for utforskninger av hva som utgjør et sted, og hvordan naturlige prosesser og menneskelig aktivitet endrer landskaper vi lever i over tid.