– De største museumsinstitusjonene, som Nasjonalmuseet, har i en årrekke blitt prioritert med betydelige bevilgninger. Nå forventer vi at den samme ambisiøse satsningsviljen vises overfor de som skaper innholdet i disse institusjonene, nemlig kunstnerne, sier Steinum.
Behovene for en styrking av kunstnerøkonomien er grundig dokumentert blant annet gjennom en kartlegging av praksis for utstillingsvederlag ved statlig støttede visningssteder. Et av funnene er at den i stor grad misligholdes, og at kunstnerne kun mottar en tredjedel av vederlaget de har krav på.
– Kunstnere må sikres utstillingshonorar for jobben de gjør, utstillingsvederlag for visningen av kunsten og produksjonsmidler til å skape kunstverkene. Disse tre bestanddelene utgjør til sammen en helhet i utstillingsøkonomien, sier Steinum.
– Dette handler ikke kun om den enkelte kunstners inntekter, men om tilgangen på kunstneryrket. Vi trenger en kunstnerøkonomireform for å kunne gi lik mulighet til å velge kunstneryrket på bakgrunn av egnethet, vilje og innsats fremfor sosioøkonomisk bakgrunn.