Tegner Anne Rolfsen er tildelt Rune Brynestads minnestipend – Norges største ettårige kunstnerstipend 16.06.2025

– Foreløpig kan jeg nesten ikke overskue hva det betyr å motta dette stipendet. Det var en overveldende beskjed å få. Jeg trodde ikke på det da de ringte fra NBK. Jeg, av alle?

Gjennom et langt kunstnerliv har Anne Rolfsen utforsket tegningens muligheter – ofte i form av serielle arbeider med geometriske strukturer. Nå er hun tildelt Rune Brynestads minnestipend, som årlig deles ut til én billedkunstner. Ifølge komiteen har Rolfsen «et unikt og særegent kunstnerskap i norsk sammenheng».

Stipendet omtales av kunstfeltet som den mest prestisjetunge ettårige tildelingen for billedkunstnere i Norge.

– Jeg føler meg utrolig privilegert. Jeg har vært heldig i alle år, egentlig – jeg har mottatt mange stipend opp gjennom. Men dette er noe annet. Det henger høyt. Utenom rekkevidde. Det tar tid å la det synke inn. Kanskje det må en seremoni til?

Rolfsen er kjent for sine serielle, håndtegnede sentralkomposisjoner – ofte utført på kvadratiske ark med rutemønster. Arbeidene beskrives av komiteen som «meditative og harmoniske fremstillinger som åpner for stadig nye oppdagelser». Selv omtaler hun prosessen som besettende.

– Jeg tegnet min første sentralkomposisjon på begynnelsen av 2000-tallet, etter å ha funnet en bunke kvadratiske ruteark i en hobbyforretning. Jeg kjøpte hele bunken. Det kjentes logisk å starte ut fra midten. Jeg tegnet hver dag, som det første jeg gjorde etter morgenmeditasjonen. Jeg får nå trykket egne ark, i flere størrelser.

Komiteen fremhever særlig Rolfsens enestående vilje til å utforske symmetri og orden, og at tegningene – som ved første øyekast fremstår balanserte og harmoniske, tilføres en særlig kvalitet gjennom hennes evne til å bryte symmetrien på subtile og meningsbærende måter. «Rolfsens arbeider er preget av en sjelden kombinasjon av teknisk mesterlighet og poetisk nerve. Gjennom sin karriere har hun opprettholdt et insisterende og selvstendig kunstnerisk språk, og perfeksjonert sitt håndverk på et svært høyt nivå», heter det i komiteens begrunnelse. 

Rolfsens vei inn i kunsten var ikke rettlinjet.

– Jeg kjente ingen kunstnere. Kunst og kunstnere var noe jeg leste om i avisen. Jeg var skoleflink, og da tenker man vel ofte at man må bli noe – studere. Jeg begynte med språk, men søkte så Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Jeg kom inn på boklinjen og gikk der i tre og et halvt år.

Senere fulgte lærerutdanning og jobb i Henningsvær, før hun etter tre søknadsrunder ble tatt opp ved Statens Kunstakademi.

– Jeg visste ikke at det var det jeg ville før jeg faktisk begynte. Men da jeg sto og malte akt sammen med de andre, kjente jeg det. Ting falt på plass for meg.

Noe av det geometriske i Rolfsens arbeider har sitt utspring i en erfaring utenfor kunstinstitusjonene. Mens hun studerte ved Kunstakademiet, tilbrakte hun et halvt år i Aten, der hun lærte om helbredelse av planter med geometriske diagrammer og pendel. Flere år senere sendte kunstner og partner Hilmar Fredriksen henne et hefte med tegningene til Emma Kunz – en sveitsisk healer og kunstner som arbeidet med lignende metoder.

– Det minnet ham om mine erfaringer fra Aten. Og det stemte. Det traff.

Rolfsen nevner også Hilma af Klint som en inspirasjonskilde, særlig etter å ha oppdaget arbeidet hennes i 1987.

– Skjønnheten, det ornamentale, det spirituelle. Jeg forsto at dette var en viktig del av kunsten for meg også.

Blant hennes tidligere viktige verk trekker hun selv frem pastellene hun laget på 90-tallet.

– Jeg var besatt da jeg gjorde dem også. Nå har jeg bare et par igjen. Alt er solgt.

I dag er det sentralkomposisjonene som står sentralt.

– Men jeg må også gjøre andre ting innimellom. Andre uttrykk. Jeg er glad i å arbeide. Kanskje også avhengig.

Les komiteens begrunnelse