I denne situasjonen må vi forberede oss og legge til rette for at kunsten og kunstneres behov ivaretas på lang sikt. Det vil være behov for både evalueringer og gjennomganger av hva som ble gjort, hva som ikke ble gjort, og hvordan det egentlig fungerte. Men nå handler det om å legge en plan for tiden fremover. For vi skal møtes igjen på åpninger og for å se utstillinger, og kunsten skal ha en sentral plass i samfunnet.
«Det er jo ikke penger. Bak lerretet så er det tomt. Det er lappeteppe av verste sort!», sa kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja (V) om kunstnerøkonomien til Kulturnytt i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2021. Det er noe helt annet enn de forestillingene Raja selv beskriver at han hadde av kulturlivet tidligere. «Jeg har tenkt at her er det mye glam. Kaviar, champagne, østers. Rett og slett et liv i sus og dus», skrev Raja i en selvransakende artikkel i Morgenbladet i fjor «Men virkeligheten er en annen», innrømmet han.
Koronakrisen har på brutalt vis synliggjort mange kunstneres lappeteppeøkonomi og utsatte status. Dette er utfordringer som lenge har blitt ignorert, underspilt eller bagatellisert av styrende politikere. Det handler om lave inntekter og fraværet av sosial sikkerhet. Dette er utfordringer som best løses med langsiktige tiltak som baserer seg på kunstfeltets erfaringer og behov.
Så lenge usikkerheten er så stor og inntektene så lave som i dag, kan vi ikke med sikkerhet si at de som skaper kunsten, har mulighet til å komme fra alle lag av samfunnet. Når samfunnet som sådan havner under press, blir dette i større grad enn ellers et klassespørsmål.
Det er et demokratisk problem om fraværet av sosial sikkerhet og reelle muligheter til å leve av kunst blir stående som et hinder for et faktisk mangfold av kunstnere. For å oppnå et rikt kunstnerisk ytringsmangfold må alle landets innbyggere ha samme mulighet til å kunne velge kunstneryrket på bakgrunn av egnethet, vilje og innsats fremfor økonomisk og sosial bakgrunn. Dette er aspekter som en plan for kulturlivet må ta inn over seg slik at kunstlivet står bedre rustet og kan bli mer mangfoldig etter krisen.
Men disse utfordringene løses ikke alene i en koronarelatert plan; dette er utfordringer som både må adresseres med tydelighet i kunstnermeldingen, og som vi skal løfte frem i tiden frem mot stortingsvalget slik at dere tydelig skal se hvilke politikere som vil gjøre noe for kunstnerne.
Framtiden!
Ruben Steinum, styreleder i NBK