Stortingsvalget 2021: Her er NBKs kunstpolitiske krav 27.08.2021

Utstillingsøkonomien

• utstillingsvederlag, utstillingshonorar og produksjonsmidler

Kunstnere må sikres utstillingshonorar for jobben de gjør, utstillingsvederlag for visningen av kunsten og produksjonsmidler til å skape kunstverkene. Disse tre bestanddelene utgjør til sammen en helhet i utstillingsøkonomien.

NBK har over flere år dokumentert behovet for en gjennomgripende reform og et betydelig økonomisk løft for å etablere en solid utstillingsøkonomi som skaper bærekraft i det kunstneriske virke. Det visuelle kunstfeltet har de siste 20 årene gjennomgått store forandringer, både økonomisk og innholdsmessig, men de offentlige tilskuddene er fortsatt kritisk lave. Kunstnere i det visuelle kunstfeltet har den laveste inntekten fra sitt kunstneriske virke av alle kunstnergrupper. En sentral årsak til dette er at de ikke mottar rimelig betaling for arbeidet de utfører.

Kunstnerorganisasjonene har kartlagt hvordan den gjeldende utstillingsvederlagsavtalen fungerer i praksis. Et av funnene er at den i stor grad misligholdes, og at kunstnerne kun mottar en tredjedel av vederlaget de har krav på.

NBK krever en snarlig revidering av utstillingsvederlagsavtalen, slik at alle kunstnere skal få betalt for bruken og visningen av sin kunst. En ny avtale skal først og fremst sikre kunstnere det vederlag de har krav på. Den må tilpasses dagens og fremtidens mangfold av kunstpraksiser, og den skal utformes ut fra et tydelig likelønnsperspektiv.

Kunstnerstipender – det viktigste kunstpolitiske virkemiddelet i Norge

Stipendene går direkte til kunstnerne og bidrar til økonomisk stabilitet som gjør at kunstnerisk aktivitet kan være kunstnerens hovedbeskjeftigelse. Slik legges det til rette for kunstnerisk fordypning, konsentrasjon, produksjon, og faglig utvikling over tid. Stipendene er også det tiltaket som bidrar mest effektivt til gode vilkår for et bredt mangfold av kunstnere, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn.

Arbeidsstipendene er spesielt viktig for skapende kunstnerne i det visuelle kunstfeltet som  organiserer sin virksomhet enkeltpersonforetak, og som har gjennomgående lave inntekter fra sitt kunstneriske virke.

Den årlige tildelingsprosenten til billedkunstnere ligger imidlertid under snittet for kunstnere generelt. Rundt 10 prosent av kunstnere innen alle kunstfelt som søkte statlige arbeidsstipend i 2021 fikk tilslag på søknaden. For billedkunstnere har snittet de seneste årene vært på rundt 5,5 prosent.

En kunstnerøkonomireform må innebære en substansiell økning i antall arbeidstipender. Den årlige tildelingsprosenten for statlige arbeidsstipender bør være på minimum 35 prosent. Stipendene må til enhver tid tilsvare minst 50 prosent av gjennomsnittsinntekten i Norge, og sikre pensjonssparing. 

Kunst i hele landet

Alle innbyggere i Norge skal ha mulighet til å erfare samtidig, historisk og fremtidig kunst. 

Det er behov for å ivareta og styrke de profesjonelle visningsstedene for kunst slik som kunsthallene, kunstforeningene, kunstsentrene, de mange kunstnerdrevne initiativene og visningsstedene. Ved å utvikle finansieringen av institusjonene gjennom et trepartssamarbeid mellom stat, fylke og kommune vil visningsstedene få en mer forutsigbar økonomi. Det vil tjene både publikum og kunstnere. I tillegg er det behov for å videreutvikle og styrke de institusjonene som vil ta en tydeligere rolle som regionale kompetanse- og ressurssentre og bidra til kompetanseutvikling for det lokale kunstfeltet.

Kunst i offentlig rom-satsinger skaper arbeid for kunstnere og sikrer at kunsten får en sentral plass i samfunnet og blir mer tilgjengelig i hverdagen. Målet bør være å øke antall oppdrag for visuell kunst i offentlig rom både på regionalt og nasjonalt nivå. Dette kan blant annet oppnås ved å utvide de statlige forpliktelsene fra kun å gjelde statlige bygg til også å knyttes til samferdselsprosjekter. Fylkene og kommunene bør sette av en fast prosentandel av investeringsbudsjettet til kunst slik som de har gjort i Trondheim og Oslo.

Den nye regjeringen må også sørge for at de nasjonale og regionale museenes samlinger gjenspeiler vår tids kunstneriske praksiser og produksjon. For å få offentlige samlinger med bred representasjon og mangfold, må det legges til rette for en videreføring og økning av museenes innkjøp av kunstverk fra nålevende kunstnere.

Kulturrådet – armlengdes avstand og vilkårene i det frie feltet

Prinsippet om armlengdes avstand er velkjent i norsk kulturpolitikk og uttrykker en idé om at kunsten mister sin autonomi hvis den blir instrumentell. Det innebærer at politikk og kunst skal skilles fra hverandre, og at politiske beslutninger ikke skal utfordre kunstens autonomi ved å blande seg direkte inn i kunstneriske beslutninger. 

Det er avgjørende å verne om et uavhengig og faglig fundert kulturråd som nyter stor tillit blant kunstnere og publikum.

Den visuelle kunsten utgjør kun 8,6 prosent av Kulturfondet og feltet er overmodent for både nye tiltak og en satsing på de eksisterende ordningene. NBK forventer at Kulturfondet styrkes med et særlig fokus på den visuelle kunsten og de skapende kunstnerne.

Barns tilgang til kunst

Kunsten synliggjør verden i oss og rundt oss, den bidrar til meningsdanning, meningsutveksling og kritisk tenking –  grunnleggende egenskaper som elevene trenger for å kunne bli aktive medborgere i et demokratisk samfunn. Grunnskolen, som vår største kulturinstitusjon, har et særlig ansvar for at alle landets innbyggere får mulighet til å erfare kunst fra tidlig alder. 

NBK krever at den visuelle kunstens plass i skoleverket styrkes, og at det innføres kompetansekrav for lærere i estetiske fag i skolen.

Det bør etableres en søkbar ordning for støtte til produksjon og utvikling av visuelle kunstprosjekter for Den kulturelle skolesekken (DKS) og andre formidlingsarenaer for barn og unge.

Kunstneres sosiale rettigheter

NBKs tidlige kartlegging av de økonomiske konsekvensene for billedkunstnerne under koronapandemien, tydeliggjorde kunstnernes spesielle lappeteppeøkonomi, inntekter som kommer i ujevne sykluser, og mangelen på sosiale sikkerhetsnett.

Vi krever at kunstnere gis den samme grunnleggende sosiale tryggheten som ansatte arbeidstakere, og hensiktsmessige næringsvilkår. Det betyr blant annet lik opptjening av trygderettigheter og pensjon, uavhengig av om man er arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende.

Opphavsrett og åndsverk 

Opphavsretten oppstår idet åndsverket blir skapt. Det opphavsrettslige vernet eksisterer for å beskytte og belønne åndelig kreativitet. Opphavsretten omfatter både vern om verkets og opphaverens integritet.

NBK krever at regjeringen verner om kunstnernes opphavsrettigheter i forbindelse med nasjonale lovendringer og innføring av opphavsrettsdirektiver fra EU. Kunstnere har rett på rimelig vederlag og andelen vederlag visuelle kunstnere mottar må økes, og stå i et rettmessig forhold til hva andre tilsvarende opphavere og rettighetshavere mottar.

Internasjonale muligheter – norske kunstnere i utlandet

Norske kunstnere mottar i økende grad invitasjoner til å stille ut på aktuelle arenaer for visuell kunst internasjonalt. Kunstnernes internasjonale ambisjoner krever dristige satsinger med høye kvalitetskrav og dermed økte produksjonsutgifter i form av utstyr, arbeidslokaler og ekstern produksjonsbistand.

NBK krever at regjeringen legger til rette for at kunstnere i større grad kan delta i global kulturutveksling og jobbe internasjonalt. I tillegg til reisestøtte trenger kunstnerne prosjektmidler for å realisere kunstverk av høy kvalitet og møte kravene på internasjonale kunstarenaer. En søkbar ordning for prosjektstøtte for arbeid med kunst som som skal vises i forbindelse med invitasjoner og samarbeid i utlandet, bør derfor opprettes.