Flertallet støtter regjeringens forslag om at utstillingsvederlag, utstillingshonorar og produksjon må sees i sammenheng. Det er i tråd med NBKs innspill om en rammeavtale som inkluderer disse tre bestanddelene av utstillingsøkonomien.
– NBK har hatt en god dialog med stortingspolitikerne etter lanseringen av kunstnermeldingen, og er glad for at de har tatt våre innspill på alvor. Vi ser frem til forhandling om en rammeavtale for utstillingsvirksomhet, sier styreleder Geir Egil Bergjord.
For 2024 er det satt av 15 millioner kroner i statsbudsjettet for å bedre kunstnerøkonomien ved kunstinstitusjoner og visningssteder over hele landet. Flertallet i komiteen ber om at det «vurderes en mer permanent fordelingsmodell av utstillingshonorar og at det bør være et mål om at ordningen skal utvides til å omfatte enda flere statlig finansierte institusjoner».
– Utstillingshonorar bør være en naturlig del av alle utstillingsavtaler, så det er postitivt at komiteen uttaler seg så spesifikt om utstillingshonorar, sier Bergjord.
Kustnerorganisasjonene beholder oppnevningsretten og sekretariatsfunksjonen
Et av regjeringens forslag i «Kunstnarkår» er å flytte sekretariatsfunksjonen til stipendkomiteene fra kunstnerorganisasjonene til Kulturdirektoratet. NBK har argumentert for at denne endringen ikke vil være i kunstnernes interesse, men heller en uheldig maktforskyving som utfordrer prinsippet om armlengdes avstand. Flertallet i komiteen støtter NBKs innspill om å bevare dagens innretning.
Et flertall på Stortinget vil også støtte at kunstnerorganisasjonenes fortsatt skal ha oppnevningsrett til stipendkomiteene som innstiller til Statens kunstnerstipend, og viser til at «dagens ordning fungerer godt og sikrer bred forankring.»
– Det er positivt at komiteen inkluderer dette poenget i sin innstilling; det er avgjørende for legitimiteten til de statlige støtteordningene at de fordeles av kunstnere som i størst mulig grad oppnevnes på demokratisk vis av fagfeller, sier Bergjord.