– I stortingsmeldingen «Kunstnarkår» finnes en uttalt ambisjon om at kunstnere kan forvente at utstillingsvirksomhet skal være inntektsgivende, at kunstnere som stiller ut ved offentlige finansierte institusjoner faktisk skal få anstendig betalt. Vi forventet å finne igjen denne ambisjonen i statsbudsjettet – i form av midler til honorar og vederlag til kunstnere, sier styreleder i Norske Billedkunstnere (NBK) Geir Egil Bergjord.
I et felles statsbudsjettinnspill foreslo Norske Billedkunstnere (NBK), Norske Kunsthåndverkere (NK), Forbundet Frie Fotografer (FFF) og Samisk Kunstnerforbund – Sámi Dáiddačehpiid Searvi (SDS), at midler til utstillingshonorar styrkes med 29 millioner kroner som et ledd i en treårig opptrapping til en fullfinansiert og varig ordning.
Et nødvendig første steg for å styrke utstillingsøkonomien
– Her har regjeringen lyttet til kunstnerorganisasjonene, og tar et nødvendig første steg for å styrke utstillingsøkonomien. Vi forventer at disse øremerkede midlene fordeles til alle institusjoner som i dag mottar driftsstøtte fra staten – 53 institusjoner, og ikke kun de 24 som frem til i dag har vært omfattet honorarordningen.
I kunstnermeldingen lover regjeringen en en reforhandling og modernisering av utstillingsvederlagsavtalen. Utstilingsvederlag en kompensasjon for lån og fremvisning av verk i kunstnerens eie, og skal betales kunstneren av utstillingsarrangør.
– At institusjonene med varig driftsstøtte fortsatt skal betale utstillingsvederlag etter gjeldende avtale er en selvfølge. Kunstnere som stiller ut har krav både på utstillingsvederlag og utstillingshonorar. Det er viktig for oss at begge deler inkluderes i en rammeavtale mellom kunstnere og staten, sier Bergjord.
Regjeringen foreslår også å opprette 44 nye stipendhjemler i 2024.
– Dette er godt nytt. Men med den lave tildelingen på rundt 10 prosent er behovet større. Målet må være at alle profesjonelle kunstnere skal ha en reell mulighet til å få stipend. Da må tildelingsprosenten opp på 25 prosent.