Skattemeldingen skal leveres innen 31. mai. Slik fyller du ut næringsoppgaven. 28.08.2020

Vi guider deg gjennom utfyllingen – steg for steg.

Saken ble først publisert i 2020, og er oppdatert med datoer for 2021

Billedkunstnere som produserer kunstverk som er unntatt fra merverdiavgiftsloven og som er registrert som enkeltpersonforetak, skal levere egen næringsoppgave for billedkunstnere, skjemaet Næringsoppgave for billedkunstner RF-1242, samt skjemaet Personinntekt fra enkeltpersonforetak RF- 1224. Begge skjemaer skal leveres elektronisk sammen med selvangivelsen, via altinn.no senest innen 31. mai 2021. Det er viktig å merke seg at dette er absolutt siste frist, og at eventuell oversittelse av fristen vil medføre tvangsmulkt.

Merk deg imidlertid at dersom brutto næringsinntekter i 2020 ikke overstiger 50 000,– kroner, er det ikke et krav om å levere utfylt skjema RF-1242 som vedlegg til skattemeldingen, da kan man alternativt velge å levere forenklet oppgave.

Denne veiledningen tar kun for seg fremgangsmåten ved utfyllingen av skjemaet Næringsoppgave for billedkunstner RF-1242. 

Før du logger deg inn på altinn.no er det en klar fordel at du på forhånd har sortert samtlige bilag for 2020 etter hva bilagene gjelder. Dette vil forenkle den videre prosessen når næringsoppgaven i det følgende skal fylles ut (bilag = alle kvitteringer og fakturaer relatert til næringsvirksomheten). 

Steg 1

Gå inn på altinn.no og klikk på logg inn-lenken i høyre hjørne. Velg deretter ønsket metode for innlogging og finn skjemaet RF-1030 som ligger i innboksen din klar til utfylling.

Finner du ikke skjemaet liggende klart i din innboks, kan skjemaet søkes opp under fanen «Skjemaer og tjenester» i altinn.no. Dersom du søker opp RF-1030, blir du bedt om å velge hvordan du ønsker å innrapportere næringsinntekten selv. Da krysser du av for RF-1242, og trykker fortsett.

Merk deg imidlertid at dersom dine driftsinntekter (brutto) for det aktuelle skatteår er lavere enn kr 50 000,– kroner kan du alternativt velge å levere forenklet oppgave (nederste alternativ) uten næringsoppgave.

Steg 2

Her ser du selvangivelsen din ferdig utfylt med tall som Skatteetaten har innhentet. Disse tallene bør du kontrollere opp mot eksempelvis lønns-og trekkoppgaver, årsoppgaver og andre relevante dokumenter. Dersom du finner at tallene ikke stemmer, endrer du det aktuelle beløpet – og lagrer.

Steg 3

Klikk på fanen «vedlegg», der du finner skjemaet Næringsoppgave for Billedkunstnere RF-1242 under «eksisterende vedlegg».

Steg 4 | utfylling av personalia

På skjemaets første side skal du fylle inn personalia, før du klikker deg videre til neste side. 

Steg 5 | tilleggsopplysninger

Under tilleggsopplysninger bes du om å oppgi informasjon om fordeling av husleie mellom atelier og privatbolig. Derom du ikke har atleier i samme bygg som du har bolig, lar du feltene stå åpne.  

Leier du atelier og bolig i samme bygg, fører du her inn samlet husleie. Eier du boligen må du føre inn formuesverdi. Dette beløpet står oppført i selvangivelsen din, under post 2.8/4.3 Bolig og annen fast eiendom.  

Dersom du eier egen bolig med tilhørende atelierdel fyller du inn ligningsverdien av delen som utgjør bolig i pkt. «Leieverdi boligdel». Dersom du leier boligen, fyller du under samme pkt. inn antatt verdi av boligdelen (normalt fordeles verdien mellom boligdel og atelierdel etter antall kvadratmeter de to delene utgjør). 

Dersom du eier boligen med tilhørende atelierdel, fyller du under pkt. «Leieverdi atelier/ næringsdel» inn ligningsverdien for atelierdelen. Dersom du leier boligen med tilhørende atleierdel, fyller du inn antatt leieverdi av atelierdelen. 

Under pkt. «Areal boligdel», fyller du inn antall kvadratmeter som utgjør boligdelen.  

Under pkt. «Areal næringsdel», fyller du inn antall kvadratmeter som utgjør atelierdelen.

Nederst på siden er det et større felt der det er anledning til å gi andre tilleggsopplysninger som kan være av betydning for skatteetatens behandling av næringsoppgaven. Klikk deg deretter videre til neste side. 

Steg 6 | resultatregnskap inntekter

På denne siden fyller du inn inntektene dine for skatteåret 2020. Husk at du kun skal føre opp næringsinntekt, noe som blant annet utelukker Statens kunstnerstipend, Statens garantiinntekt og annen lønnsinntekt. Disse inntektene skal føres rett i skattemeldingen post 2.1.1. 

Post 2.01 Salg fra atelier (privatsalg)

Her fører du inn inntekter for private salg; altså salg fra atelier og andre direkte salg. For kunstverk som gis som gaver vil det normalt etter skatteloven § 5-1 (1) være skatteplikt for salgsverdien. Materialer eller produksjonsomkostninger skal i slike tilfeller også føres som kostnad på vanlig måte. Dersom du har inntekter fra byttehandler, settes inntektene opp til den antatte verdi av den varen som du bytter inn.

Post 2.02. Salg fra utstillinger, formidlingssalg og lignende

Her fører du inn alle inntekter fra salg gjennom gallerier eller andre salgssteder, der galleriet eller salgsstedet er mellommann, og du som kunstner er opphavsperson og eier av verket (selger). 

Post 2.03 Andre salgsinntekter 

Her fører du inn salg av utstyr, materialer og lignende. Dersom du har andre salgsinntekter som ikke passer inn under post 2.01 eller 2.02 kan de også føres opp her.  

Post 2.04 Utstillingsvederlag 

Her fyller du inn eventuelt motatte honorar-/ visningsvederlag fra gjennomførte utstillinger.  

Post 2.05 Stipend, priser, reisetilskudd og konkurransepremier

Her føres de samlede inntekter av stipend, priser og reisetilskudd. Sjekk om utbetaler har trukket forskuddsskatt av beløpet eller ei. Er det trukket skatt, er inntekten lønnsinnberettet og skal ikke inn i føres i næringsoppgaven. Dette gjelder blant annet garantiinntekt og statens arbeidsstipend, som skal føres direkte i skattemeldingen som lønnsinntekt. På andre inntekter, hvor det ikke er trukket skatt før utbetaling vil det av lønns- og trekkoppgaven fremkomme at utbetalingen (f.eks. ulike stipender og prosjektstøtte) er trekkfri. Det betyr ikke at det er skattefritt, men kun at ingen har trukket skatt av det og at du skal føre det i næringsregnskapet. 

Enkelte priser og stipend er også unntatt fra skatteplikt. De viktigste er de fleste utdanningsstipend, kunstnerlønn fra Stortinget, Norsk Kulturråds æres- og kulturpriser, kommunale og fylkeskommunale æres- og kulturpriser. Dersom du er i tvil om inntekten er unntatt skatteplikt, kontakt NBK. 

Post 2.06 Inntekter fra kunstneriske oppdrag og konsulentvirksomhet 

Det er varierende praksis for denne utbetalingsformen. Enkelte oppdragsgivere skiller honorar til kunstneren og produksjonsomkostningene. Hvis produksjonsomkostningene dekkes direkte av oppdragsgiver og ikke tas med på kostnadssiden, skal bare nettohonoraret tas med her. Dersom du har påtatt deg oppdraget som næringsdrivende og fakturerer oppdragsgiver, skal inntekten føres i næringsoppgaven under denne posten. I enkelte tilfeller innberetter oppdragsgiver honoraret som lønn. I så fall skal ikke lønnsinntektene føres i næringsoppgaven, men oppføres direkte i post 2.1.1 i skattemeldingen. 

Før kun inn inntekter fra virksomhet som er avgiftsfri; enkelte former for konsulentvirksomhet er avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven. Blant annet er dette hovedregelen for omsetning av tjenester. Omsetning av undervisningstjenester er likevel ikke omfattet av avgiftsplikten. Ta gjerne kontakt med NBK, dersom du er i tvil om inntekten er avgiftspliktig.

Post 2.07 Andre inntekter fra kunstnerisk virksomhet – Har du mottatt bidrag for konkurransedeltakelse e.l., kan dette føres opp i denne posten. 

Post 2.08 Andre inntekter (inntektsføring av negativ saldo/salgssum på avskrivbare driftsmidler som ikke nedskrives på saldo) – Her føres andre inntekter som også inngår i beregningen av personinntekt fra næring, men som ikke hører/ passer inn i feltene over.  

2.10 Sum inntekter – Etterhvert som du fyller inn de korrekte beløpene i de enkelte postene, vil du i post 2.10 se alle inntektene dine automatisk oppsummert. Når du er ferdig med å fylle ut, trykker du videre på neste. 

Steg 7 | resultatregnskap kostnader

Nå skal du føre inn kostnadene som er knyttet til næringsvirksomheten din som kunstner. Her er det viktig å huske på det kreves et godkjent bilag for hver kostnad som føres opp. 

Post 2.11 Kjøp av varer og materialer

Her fører du inn alle kostnader du har hatt i løpet av året på varer og materialer som benyttes til å lage kunstverk. Det inkluderer både råmaterialer og eksempelvis rammer til bilder eller sokler til skulpturer. Merk at det kun er innkjøp som er foretatt i det aktuelle skatteår som skal føres opp i denne posten. 

Post 2.12 Lønnskostnader

Her oppgir du lønnskostnadene til eventuelle ansatte eller engasjerte frilansere du har hatt, der honoraret ble utbetalt som lønn. Merk at dette gjelder kun lønnsutbetalinger, og ikke betaling av faktura til selvstendig næringsdrivende. Merk også at beløpet som føres her er innberetningspliktig dersom lønnsutbetalingen overstiger kr 1 000 i løpet av et skatteår. Arbeidsgiveravgift i forbindelse med årets eventuelle lønnsutgifter fører du opp i post 2.13. 

Post 2.13 Arbeidsgiveravgift

Her fører du opp arbeidsgiveravgiften som er betalt i forbindelse med eventuelle lønnskostnader for det aktuelle skatteår. 

Post 2.14 Kostnader til faglig bistand og leid hjelp

Har du leid inn hjelp til kunstproduksjonen din, er det her du fører inn det du har utbetalt i honorar. Det kan eksempelvis være innleid hjelp fra konsulenter, utgifter til håndverkere i forbindelse med teknisk utføring eller transport. Merk imidlertid at dersom vedkommende oppdragstaker ikke er selvstendig næringsdrivende, men mottar honoraret som lønn, skal kostnaden føres inn i post 2.12. Da må også arbeidsgiveravgift betales og føres opp i post 2.13. Men dersom honoraret utbetales til selvstendig næringsdrivende, skal det altså ikke foretas skattetrekk eller inntbetales arbeidsgiveravgift av beløpet. 

Post 2.15 Kostnader til produksjonsbistand

I denne posten kan det føres opp eventuelle kostander til produksjonsbistand, som eksempelvis assistanse til produksjon, trykking, støping, innramming o.l. Slik bistand vil vanligvis være ytet av skattytere som er selvstendig næringsdrivende, og dermed kunne oppføres som oppføres i denne posten. Dersom bistanden blir utbetalt i form av lønn, skal beløpet føres opp i post 2.12.

Post 2.16 Fotografering, dokumentasjon av utført arbeid

Her fører du opp kostnader som film, papir, fremkallings- og kopieringstjenester og bistand. Teknisk utstyr til fotografering, eventuell fremkalling og forstørring, føres under post 2.18 dersom kostprisen for den enkelte gjenstand er under kr 15 000. Forbruksvarer som film, papir, fremkallings- og kopieringstjenester samt bistand fra profesjonelle fotografer, føres her.

Post 2.17 Andre fremmede tjenester (regnskapsfører, advokat mv.)

Har du hatt kostnader i forbindelse med advokatbistand eller betalt ekstern regnskapsfører, skal disse kostnadene føres i denne posten.

Post 2.18 Inventar, utstyr, verktøy og tekniske hjelpemidler som ikke skal gjøres til gjenstadn for avskrivning (kostpris under 15 000)

Her føres eventuelle pådratte kostnader som verktøy, presser og andre teknisk utstyr. Merk at det er kun varer med en kostnad under 15 000,- som kan kostnadsføres i denne posten i det enkelte skatteår. Skattereglene sier at varige og betydelige eiendeler og investeringer skal avskrives med saldoavskrivninger. En eiendel anses som varig og betydelig når det forventes å ha en brukstid på minst tre år og har en kostpris på minst 15 000 kroner. Altså dersom kostnaden overstiger 15 000,– kroner, kan kostnaden fordeles gjennom avskrivning (fradragsføring over tid). Ved saldoavskrivninger skal du avskrive en fast prosentsats av restverdien på eiendelen hvert år. Gjelder det eksempelvis innkjøp av verktøy som koster mer enn kr 15 000,– skal dette saldoavskrives på saldogruppe d med 20 % av gjenstående verdi hvert år. Gjelder det innkjøp av “kontormaskiner” som eksempelvis PC/ MAC, kopimaskiner e.l., skal disse saldoavskrives med en sats på innti 30 %. Dersom avskrivningsgrunnlaget er under kr 15 000,– kan dette imidlertid kostnadsføres direkte i post 2.18.

Post 2.19  Vedlikehold av lokaler

Her føres kostnader til vedlikehold av lokaler. Dvs kostnader knyttet til å holde lokalet i samme stand som da du overtok. Det er kun kostnader til vedlikehold på egeneide lokaler, eks der du har atelier i egen bolig, som kan fradragsføres i denne posten. Fradrag for vedlikeholdskostnader skal baseres på de faktiske kostnader, og omfatter dermed også leie av utstyr til bruk under vedlikeholdsarbeidet. Merk at kostnader til vedlikehold, herunder forsikringer mv. som berører boligdelen, skal trekkes fra. 

Vær oppmerksom på at det skilles mellom kostnader til vedlikehold og kostnader pådratt i forbindelse med påkostninger, f.eks nye installasjoner, utvidelser e.l. Kostnader som ikke anses som vedlikehold, men påkostninger, skal aktiveres, dvs at man legger til påkostningens inngangsverdi, slik at påkostningen først kommer til fradrag ved eventuell avskrivning. Dette gjelder også der påkostningen ikke nødvendigvis medfører en verdiøkning. Slik påkostning gjelder dermed både der arbeidet f.eks fører til at et atelier i egen bolig, medfører at lokalet kommer i bedre stand, og der påkostningen resulterer i at lokalet kommer en annen stand enn den det tidligere har vært i, f.eks i form av modernisering, rene endringer eller tilbygg. 

Post 2.20 Andre kostnader til arbeidslokaler

Om du leier atelier eller annet lokale, fører du leiekostnaden i post a. Har du atelier i boligen du leier, fører du inn den andelen av kostnadene som gjelder for leie av kun arbeidslokaler / atelier. «Tilleggsopplysninger som må gis» på side 1, må fylles ut slik at det framgår hvordan leien er beregnet.

Dersom du har atelier i egen bygning (næringsbygg), kan kjøpesummen/ byggesummen for hele bygningen avskrives fullt ut. Har du atelier i samme bygning som egen bolig, kan inngangsverdien (kjøpesummen/ byggesummen) for atelierdelen avskrives dersom atelier/næringslokaler utgjør den største delen av huset (regnet etter leieverdi). Vedlikeholds- og driftsomkostninger som knytter seg til atelier/næringslokale vil da være fradragsberettiget ved inntektsfastsettelsen. Boligen skal da regnskapsbehandles. Den andelen av vedlikeholds- og driftsomkostninger som gjelder boligdelen er ikke fradragsberettigede. Hvis kostnadene ikke kan knyttes til noen bestemt del av eiendommen, må det foretas en forholdsmessig fordeling av kostnadene regnet etter leieverdi.

Dersom du har felles bolig og atelier i egen eiendom og boligdelen er like stor som, eller større enn atelieret (boligeiendom), kan fradrag for kostnader vedrørende næringslokalene gis etter 2 alternativer: 

  1. Føres til fradrag med 1 800,– kroner
  2. Føres til fradrag for de faktiske kostnader

Innredning: i tillegg til fradrag for kostnader til lokaler, kan du også i denne posten føre opp kostnader til innredning o.l. For separat atelier eller felles bolig/ atelier hvor atelieret utgjør den største delen, vil normalt alle kostnadene til innredning av næringsdelen være fradragsberettiget. I andre tilfeller er det kostnader som er spesielt knyttet til næringslokalene, eller merkostnader ved dyrere installasjoner som skyldes næringsvirksomheten (f.eks opplegg for 3-faset strøm) som vil være fradragsberettiget. 

Post 2.21 Fraktkostnader

Før inn kostnader forbundet med frakt av materialer og ferdige verk. Merk imidlertid at du ikke skal føre kjøring med privatbil her – det skal inn i post 2.65. I denne posten skal også kostnader som forsikring som inngår i fraktoppgjøret oppføres, eventuelle andre forsikringskostnader skal imidlertid fradragsføres i post 2.28.

Post 2.22  Utstillingsavgifter

Ordningen med utstillingsavgift er mer vanlig ute i Europa, men kan også forekomme enkelte steder her i landet. Dersom kontingent til regionale kunstnerorganisasjoner er en forutsetning for å få anledning til å delta på utstillinger, vil eksempelvis denne kostnaden kunne fradragføres som utstillingskostnad.

Post 2.24 Faglige møter, kurs og studiereiser

I denne postene fører du utgifter til reiser som kan knyttes direkte til arbeidet i næringsvirksomheten din. Det gjelder eksempelvis reiser som tas spesifikt for å male, ta bilder eller lage skisser til bruk i prosessen med å lage et verk. Her skal også kostnader til reiser i forbindelse med egne utstillinger føres inn. 

Når det gjelder studiereiser, gjelder forskjellige regler avhengig av formål; studiereiser som foretas med sikte på videre utdanning er ikke fradragsberettiget, og skal dermed ikke føres inn. Kostnader til studiereiser som er nødvendig for å skal kunne følge med i utviklingen innen fag og yrke, antas derimot å kunne være fradragsberettiget. Her må du eventuelt kunne argumentere for hvordan og hvorfor reisen bidrar til dette. Det er viktig å oppgi reisemål/reiseområde, samt antall fraværsdøgn. Reisekostnader kostnadsføres med faktiske kostnader i følge regnskapsbilag. Dersom reisen er foretatt med egen bil, fradragsføres bilbruken etter de vanlige regler. Kostnader til kost og losji kostnadsføres med reelle kostnader ifølge regnskapsbilag. 

Post 2.25 Kontingenter

Her kan du fradragsføre dine årlige kontingenter som er tilknyttet din næringsvirksomhet, eksempelvis din årskontingent til NBK – og NBKs grunnorganisasjoner. Her kan du føre opptil 3 850,– kroner, avhengig av hva du har innbetalt i kontingenter i det enkelte skatteår.

Post 2.26 Faglitteratur

Har du hatt kostnader til faglitteratur, kreves det også her at du kan fremlegge bilag – altså kvitteringer. Slike kostnader er fradragsberettiget dersom anskaffelsen er nødvendig for å holde seg oppdatert på fag og yrke. 

Post 2.27 Elektronisk kommunikasjon i næring

I denne posten kan kostnader til elektronisk kommunikasjon (telefon, mobiltelefon, internett osv.) som brukes i næringen din føres. Merk at dersom de elektroniske kommunikasjonsmidlene også brukes privat, skal det foretas avkorting av fradraget. Avkortningen er fast og utgjør for inntektsåret 2020 kr 4 392,-. Det er dermed de totale kostnadene til elektronisk kommunikasjon, fratrukket det fastsatte avkortningsbeløpet, som kan kostnadsføres i denne posten. 

Post 2.28 Porto, annonser, kontorrekvisita og forsikringer

I denne posten fører du inn utgifter til porto, annonser kontorrekvisita og forsikringer knyttet til kunstnerisk aktivitet. Dette kan for eksempel være forsikringer av verk i og utenfor atelier o.l., samt forsikring av næringsbygg. Påse at forsikringskostnadene ikke ført opp i post 2.20.

Eventuell livsforsikring, bilforsikring o.l. skal ikke føres opp her. 

Post 2.29 Skattemessige avskrivninger 

Dersom du har anskaffet eiendeler med en kostpris over kr 15 000,-, som har en antatt varig verdi over 3 år, skal du føre opp årets avskrivningsbeløp i denne posten. Er du i tvil om fremgangsmåten her kan det være en fordel å kontakte en regnskapsfører for eventuell bistand. Det riktige beløpet vil fremgå etter nærmere utfyllelse i næringsoppgavens poster under fanen “Eiendeler og gjeld i næring”, samt ved å fylle ut tilleggskjemaet RF-1084 Avskrivninger som skal vedlegges næringsoppgaven. 

Post 2.30 Drivstoff, vedlikehold, forsikringspremie, avgifter og garasjeleie for yrkesbil. (Skjemaet “opplysninger om bruk av bil” må vedlegges). 

Merk at det skilles mellom bil som utelukkende brukes i næring, og bil som både brukes i næring og privat. Dersom bilen utelukkende brukes i næring (yrkesbil), kan samtlige kostnader fradragsføres. Det bør føres kjørebok gjennom hele året. Driftskostnader skal i slike tilfeller overføres i skjemaet RF-1125 Bruk av bil, og vedlegges skattemeldingen. 

Dersom bilen både brukes til kjøring i næring og privat, anses den som yrkesbil dersom kjøring i næring utgjør minst 6 000 km pr. år. 

Dersom man bruker privatbil i næring og kjøringen utgjør mindre enn 6 000 km pr år, kan man kreve fradrag for det faktiske antall kilometer som er kjørt i næring etter en kilometersats. For skatteåret 2019 er satsen 3,50 pr km. Merk at post 2.65 da ikke skal benyttes. Som utgangspunkt er det ingen plikt til å levere bilskjema RF-1125, men det skal føres kjørebok, dvs at du dokumenterer næringskjøringen ved å føre en kjørebok som viser dato, strekningsbeskrivelse (fra-til), hvorfor du kjørte og antall kilometer pr kjøring. Dersom kjørebok mangler, må antall kjørte kilometer fastsettes skjønnsmessig. Benytter man seg av fradrag etter kilometersats kan man ikke samtidig føre faktiske bilkostnader til fradrag. 

Også der yrkeskjøring utføres med bil som eies av andre og de øvrige vilkår er oppfylt, vil man i utgangspunktet også kunne føre fradrag etter standardsatsen pr kjørte kilometer. Dette gjelder både der bilen leies fra andre eller er lånt vederlagsfritt, f.eks. av foreldrene.

Post 3.31 Andre driftskostnader 

Her føres andre kostnader som ikke naturlig faller inn under de andre postene. Dersom denne posten brukes, må det under “ Andre tilleggsopplysninger, på side 1, eventuelt på eget ark som vedlegges næringsoppgaven, spesifiseres hvilke kostnader er ført her. Eksempelvis kan kostnader til pensjonssparing oppføres i denne posten. 

Post 2.50 Driftresultat

Etter hvert som man fyller inn de ovennevnte postene, vil det regnskapsmessige driftsresultatet automatisk fremgå i denne posten, før kapitalinntekter/ – kapitalkostander og andre korreksjonsposter. Beløpet i denne posten skal overføres til post 2.51. 

SIDE 4 | Beregning av næringsinntekt

Post 2.51 – Driftsresultat

Her overføres driftsresultat fra post 2.50

Post 2.60 Privat bruk av yrkesbil

Her skal den private andel av kostnadene vedrørende yrkesbil føres. Denne postren brukes bare i de tilfellene hvor bil er godkjent som driftsmiddel i næring og hvor de faktiske bilkostnadene føres i regnskapet. Når det gjelder beregningen av den private andelen, vises det til veiledningen til post 2.30.

Post 2.65 Bruk av bil i egen næring

Når bilen ikke anses som yrkesbil (gjelder biler som også brukes privat og som ikke brukes med enn 6 000 kilometer i året til yrkeskjøring, gis det fradrag for den faktiske yrkesbruken etter en kilometersats – årets sats er kr 3,50 pr kjørte kilometer. 

Post 2.70 Resultat kapitalinntekter-/kostnader

Her vil driftsresultatet etter at postene 2.60 og 2.65 er utfylt automatisk fylles ut.

Post 2.73 Inntekts-/ fradragsført fra gevinst- og tapskonto

I denne posten føres beløp som hentes fra skjemaet RF-1219 Gevinst- og tapskonto. Dette kan gjelde gevinst/ tap ved realisasjon av driftsmidler som ikke kan avskrives eller driftsmidler i saldogruppe e – i. 

Post 2.90 Næringsinntekt/ – underskudd 

Beløpet i post 2.73 legges til/ trekkes fra beløpet i post 2.70. Resultatet føres deretter i post 2.90 hvor næringsinntekten/ underskuddet framkommer. Er næringsinntekten positiv skal beløpet føres i post 2.7.6 i selvangivelsen. Ved eventuelt underskudd skal beløpet føres i skattemeldingen post 3.2.19. Husk at beløpet også skal føres i post 1.1 i Skjemaet RF-1224 Personinntekt fra enkeltpersonsforetak, som vil utgjøre grunnlaget for beregningen av personinntekten. 

Steg 8 | Eiendeler og gjeld i næring

Her føres eiendeler og gjeld som kan avskrives. Avskrivning kan foretas ved anskaffelser av eiendeler med en antatt varighet over 3 år, der anskaffelseskostnaden overstiger kr 15 000,– kroner. Avskrivning betyr at kostnaden ved anskaffelsen fordeles fradragsmessig over flere år etter en nærmere avskrivningssats, avhengig av det er som skal avskrives. I post 3.01 til 3.03 kan du føre opp eventuelle avskrivninger som gjelder innkjøp fra tidligere år, der verdien fortsatt skal avskrives. Eventuelle gjenstående avskrivningsbeløp vil fremgå av fjorårets innleverte næringsoppgave. Under årets saldoavskrivninger føres du inn årets avskrivningsbeløp. Dersom gjenstående saldobeløp eksempelvis er kr 50 000,-, i saldogruppe a i post 3.01, som avskrives med 30 %, skal det føres inn 9 000,– i denne posten. Under neste kolonne «Nedskrevet verdi pr. 31.12» fører du inn det gjenstående beløpet som gjenstår til fraskrivning, i dette eksempelet er saldobeløpet 30 000,–, og årets avskrivningsbeløp 9 000,–. Nedskrevet verdi er dermed 21 000,–.

 

Steg 9 | Eiendeler og gjeld i næring (side 2)

Her fortsetter eiendeler og gjeld i næring fra forrige side. 

Post 3.04 Sum

Her vil summen fra forrige side automatisk dukke opp. 

Post 3.05 Utestående fordringer 

Dersom du har sendt ut fakturaer, og disse ikke er blitt betalt, kan det samlede beløpet disse utgjør føres opp her. 

Post 3.06 Likvide midler

Dersom du har innestående midler på bankkonto tilhørende næringsvirksomheten kan disse føres opp i denne posten. 

Post 3.07 Sum 

Her fremgår ny automatisk utregning. 

Post 3.08 Gjeld i næring

Her kan eventuelle gjeld/ lån som er tilknyttet næringsvirksomheten føres opp. 

Post 3.09 Netto formue i næring

Her kan du føre opp eventuell netto formue i næringen, som utgjør summen av eventuelle verdien av eiendeler, minus eventuell gjeld i næringen.

Steg 10 | Opplysninger om kunstnerisk aktivitet

I denne posten er det mulighet til å komme med opplysninger om kunstnerisk aktivitet, vil være av betydning for skatteetatens videre vurdering av om virksomheten på sikt er egnet til å gå med overskudd. Dersom omsetning har vært liten og det er svak inntjening/ underskudd, vil skatteetaten foreta en konkret vurdering av om det foreligger en næringsvirksomhet i skattelovens forstand. Ved å fylle ut disse feltene vil det være enklere for skattekontoret å vurdere den næringsvirksomhet som drives. Det er viktig å opplyse om forhold som understrekes at aktiviteten i virksomheten har en viss varighet, har et økonomisk formål. Samt at aktiviteten i virksomheten på sikt er egnet til å gi overskudd, selv om den går med underskudd enkelte år. Dersom man av enkelte grunner har hatt lav aktivitet, anbefaler skattekontoret at man opplyser om bakgrunnen for dette i feltet under «Særlige opplysninger (kunstnerisk aktivitet, arbeidsforhold mv.)»  

Når du har fylt ut alle de aktuelle postene i næringsoppgaven, trykker du på lenken «Lagre/ Gå tilbake». Skjemaet er nå lagret og du kan gå videre til å fylle ut skjemaet RF 1224 Personinntekt fra enkeltpersonforetak.

Saken ble publisert i 2020 og er oppdatert med datoer for 2021.