Selvstendig næringsdrivende, frilanser eller arbeidstaker – hvilke sosiale rettigheter har jeg? 02.04.2020

Retten til sosiale ytelser fra det offentlige reguleres i all hovedsak i folketrygdloven. Lovens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved blant annet arbeidsløshet og sykdom. Loven skiller imidlertid mellom selvstendig næringsdrivende, frilansere og arbeidstakere. Dette skillet er avgjørende for hvilke ytelser og stønader man kan ha krav på etter loven. 

Forskjellen mellom selvstendig næringsdrivende, frilanser og arbeidstaker

Folketrygdloven definerer de ulike begrepene på følgende måte: 

• Arbeidstaker: enhver som arbeider i annen tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse.
• Frilanser: enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, men uten å være selvstendig næringsdrivende. 
• Selvstendig næringsdrivende: enhver som for egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt.

Både frilansere og arbeidstakere regnes som lønnsmottakere av både NAV og skattemyndighetene, de anses altså ikke som selvstendig næringsdrivende. Hva gjelder selvstendig næringsdrivende og frilansere er skillet imidlertid ikke alltid like klart, ettersom begge utfører oppdrag utenfor tjeneste, og i motsetning til en arbeidstaker, ikke befinner seg i et ansettelsesforhold der man er underlagt arbeidsgivers styringsrett.

Forskjellen mellom frilanser og selvstendig næringsdrivende ligger derimot i hvilke rettigheter og plikter man har. Som frilanser vil man ikke ha behov for organisasjonsnummer, og man vil heller ikke ha plikt til å føre regnskap. Bakgrunnen er at man mottar honoraret fra den enkelte oppdragsgiver som lønnsmottaker, hvorpå oppdragsgiveren forskuddsbetaler skatt og plikter å innbetale arbeidsgiveravgift. Ettersom oppdragsgiveren ved frilansoppdrag sørger for å trekke forskuddsskatt vil man da også kunne ha rett til minstefradrag. 

En person som er selvstendig næringsdrivende og driver enkeltpersonforetak, plikter derimot å registrere virksomheten i enhetsregisteret med organisasjonsnummer, levere næringsoppgave og bilagsoversikt. Den selvstendig næringsdrivende mottar ikke honoraret som lønnsmottaker, men fakturerer vedkommende oppdragsgiver. 

En enkel huskeregel for å skille mellom selvstendig næringsdrivende og frilanser er: 

Frilanser: oppdragsgiver utbetaler lønn og trekker forskuddsskatt uten at det foreligger et ansettelsesforhold.

Selvstendig næringsdrivende: honoraret utbetales ved at man fakturerer oppdragsgiveren.

Begrepenes betydning for sosiale rettigheter

Både som frilanser og selvstendig næringsdrivende har man i utgangspunktet færre sosiale rettigheter enn arbeidstakere. Dette gjelder blant annet for retten til sykepenger. Ettersom oppdragsgiver ikke har sykepengeansvar, vil man som frilanser og selvstendig næringsdrivende først ha krav på sykepenger fra NAV fra og med 17. sykedag. Mens arbeidstakere de første 16 dagene vil få dekket sykepengene av sin arbeidsgiver, vil både frilansere og selvstendig næringsdrivende stå uten noen form for dekning de første 16 dagene.

For frilansere vil sykepengene utgjøre 100 % dekning fra dag 17, mens for selvstendig næringsdrivende vil sykepengene utgjøre 80 % dekning fra dag 17. Stortinget har imidleritid nå vedtatt at selvstendig næringsdrivende og frilansere kan få sykepenger fra og med 4. dag når sykemeldingen skyldes koronaviruset.  

Når det gjelder dagpenger vil arbeidstakere og frilansere kunne ha rett til dagpenger, mens selvstendig næringsdrivende ikke har rett på dagpenger.  

I henhold til krisepakken som ble fremlagt 16. mars, er det nå klart at selvstendig næringsdrivende og frilansere skal få en midlertidig inntektssikring tilsvarende 80 prosent av gjennomsnittet av de siste tre års inntekter oppad begrenset til 6G (599 148 kroner). Kompensasjonen inntrer fra og med dag 17 etter inntektsbortfallet. 

Slik NBKs kartlegging i forbindelse med koronasituasjonen imidlertid viser, har mange billedkunstnere en variert tilknytning til arbeidslivet, og vil ofte være en kombinasjon av arbeidstaker, frilanser og selvstendig næringsdrivende. Hva gjelder sykepenger er det ved fastsettelsen av sykepengegrunnlaget tatt høyde for ulike former for kombinerte inntekter jf. folketrygdloven kapittel 8 – V. 

NBK jobber nå aktivt for at det på samme måte skal tas hensyn til billedkunstnernes kombinasjonsinntekt ved fastsettelsen av den midlertidige inntektssikringen til selvstendig næringsdrivende i forbindelse med koronasituasjonen, slik at den samlede inntekten legges til grunn ved beregningen.