Ruben Steinum: – Regjeringen anerkjenner behovet for å styrke kunstneres økonomi. Det trengs, for behovene er prekære 08.12.2021Leder

Norske Billedkunstnere ser med optimisme på den nye regjeringens kulturpolitikk og statsråd Anette Trettebergstuen (Ap) som kulturminister, men forventer seg resultater.

Den nye regjeringen slo i Hurdalsplattformen1 fast at den vil «styrke kunstnerøkonomien og legge til rette for at kunstnere og kulturarbeidere får bedre rettigheter og arbeidsmuligheter». Denne korte setningen er viktig, og jeg leser den som et stort gjennomslag for kunstnerorganisasjonenes arbeid. Regjeringen anerkjenner behovet for å styrke kunstneres økonomi og viser vilje til å bedre deres vilkår som yrkesgruppe.

Utsatte arbeidsvilkår og den lave inntekten til kunstnere har blitt dokumentert gjentatte ganger, og koronakrisen viste med brutal tydelig­het hvor hullete og skjør kunstnernes lappeteppe­økonomi er. Det er derfor et prekært behov for en ambisiøs kunstnerøkonomireform.

De siste årene har vi sett at de største museumsinstitusjonenes nybygg, med Nasjonal­museet i spissen, har blitt prioritert. Siden 2014 har de statlige driftsbevilgningene til kunstinsti­tusjonene økt med mer enn 700 millioner kroner, men hvorav Nasjonalmuseet alene har hatt en økning på over 600 millioner kroner. Dette er satsinger Norske Billedkunstnere (NBK) støtter, men nå forventer vi at regjering og storting viser den samme ambisiøse viljen overfor de som skaper innholdet i disse institusjonene – billed­kunstnerne.

NBK har derfor tydelige krav til den nye regjeringen, med Trettebergstuen i bresjen for kulturpolitikken.

Hva skal reformene innebære?

Norske Kunsthåndverkere (NK) og NBK har over flere år dokumentert nødvendigheten av et betydelig økonomisk løft for å kunne etablere en bærekraftig utstillingsøkonomi som vil gjøre utstillingsvirksomhet inntektsgivende. Det visuelle kunstfeltet har de siste 20 årene gjennomgått store forandringer, både økonomisk og innholds­messig, men de offentlige tilskuddene er fortsatt på et kritisk lavt nivå.

Kunstnere i det visuelle kunstfeltet har den laveste inntekten fra sitt kunst­neriske virke av alle kunstnergrupper. En sentral årsak til dette er at de ikke mottar rimelig betaling for arbeidet de utfører. Kunstnere må for det første sikres utstillingshonorar for jobben de gjør, utstillingsvederlag for visningen av kunsten, og produksjonsmidler til å skape kunstverkene. Disse tre bestanddelene utgjør til sammen en helhet i utstillingsøkonomien.

Kunstnerorganisasjonene har kartlagt hvordan den gjeldende utstillingsvederlagsav­talen2 fungerer i praksis. Ett av funnene er at avtalen i stor grad misligholdes, og at kunstnerne kun mottar en tredjedel av vederlaget de har krav på. NBK krever derfor en snarlig revidering av utstillingsvederlagsavtalen.

En ny avtale skal først og fremst sikre kunstnere det fulle vederlag som de har krav på, tilpasset dagens og fremtidens mangfold av kunstpraksiser. Den skal også være forutsigbar og utformes ut fra et tydelig likelønnsperspektiv.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Foto: Ilja C. Hendel/Kulturdepartementet

Kunstnerstipender – det viktigste kunstpolitiske virkemiddelet i Norge

Stipendene går direkte til kunstnerne. De bidrar til økonomisk stabilitet som gjør at kunstnerisk aktivitet kan være kunstnerens hovedbeskjeftigelse. Slik legges det til rette for kunstnerisk fordyping, konsentrasjon, produksjon og faglig utvikling over tid som igjen fører til et mangfold av frie kunstneriske ytringer av høy kvalitet. Stipendene er dermed det tiltaket som bidrar mest effektivt til gode vilkår for et bredt mangfold av kunstnere, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn. Arbeidsstipendene er spesielt viktige for kunstnerne i det visuelle kunstfeltet som organiserer sin kunstneriske virksomhet som enkeltpersonforetak, og som har gjennomgående lave inntekter fra sitt kunstneriske virke. Rundt 10 prosent av kunstnere innen samtlige kunstfelt som søkte statlige arbeidsstipend i 2021, fikk tilslag på søknaden. For billedkunstnere har snittet de seneste årene vært på rundt 5,5 prosent. Den årlige tildelingsprosenten til billedkunstnere ligger altså under snittet for kunstnere generelt. .

En kunstnerøkonomireform må innebære en substansiell økning i antall arbeidsstipender, men også størrelsen på stipendene.

Den årlige tildelingsprosenten for statlige arbeidsstipender bør være på minimum 35 prosent, og stipendene bør til enhver tid tilsvare minst 50 prosent av gjennomsnittsinntekten i Norge – samt sikre pensjonssparing

Nordnorsk Kunstmuseum. Foto: Kjetil Rydland.

Kunst i hele landet

Alle innbyggere i Norge skal ha mulighet til å erfare samtidig, historisk og fremtidig kunst – eller «tilgang til kunst og kultur, uavhengig av hvem de er og hvor de bor», som regjeringen uttrykker det i Hurdalsplattformen. For å oppnå det må de profesjonelle visningsstedene for kunst styrkes. Her inngår både kunstsentrene, kunsthallene, kunstforeningene og ikke minst de mange kunstnerdrevne initiativene og visningsstedene.

Ved å utvikle en finansieringsmodell i form av et trepartssamarbeid mellom stat, fylke og kommune vil visningsstedene kunne få en mer forutsigbar økonomi. Det vil tjene både publikum og kunstnerne. Kunstinstitusjonene rundt omkring i landet må få en tydeligere rolle som regionale kompetanse- og ressurssenter, og bør i tillegg videreutvikles og styrkes slik at de i større grad kan bidra til utviklingen i det lokale kunstfeltet.

Også satsinger for kunst i offentlige rom skaper arbeid for kunstnere. De sikrer dessuten at kunsten får en sentral plass i samfunnet og blir mer tilgjengelig i hverdagen for flere. Målet bør være å øke antall oppdrag for billedkunstnere i offentlige rom både på regionalt og nasjonalt plan. Det kan oppnås blant annet ved å utvide de statlige forpliktelsene til å gjelde både statlige bygg og samferdselsprosjekter. Fylkene og kommunene i hele landet anbefales – slik de har gjort i Trondheim og Oslo – å sette av en fast prosentandel av investeringsbudsjettet til kunst.

Regjeringen må også sørge for at de nasjonale og regionale museenes samlinger gjenspeiler vår tids kunstneriske praksiser og produksjon.

For å få offentlige samlinger med bred representasjon og mangfold må det legges til rette for en videreføring og økning av museenes innkjøpsbudsjetter til investering i verk av nålevende kunstnere.

Kulturrådet – vilkår i det frie feltet

Kulturrådet bidrar til at det skapes kunst av høy kvalitet, og at denne kunsten når ut til et publikum over hele landet. Kulturrådet nyter høy tillit som følge av klare og transparente strukturer som sikrer fagfellevurdering og jevnlig utskiftning av personene som foretar de faglige vurderingene. For å ivareta den tilliten må det faglig funderte og nasjonale kulturrådet som operer på armlengdes avstand, ivaretas.

Den visuelle kunsten utgjør kun 8,6 prosent av Kulturfondet3, og feltet er overmodent for både nye tiltak og en nysatsing på de eksisterende ordningene. NBK forventer at Kulturfondet styrkes, med en særlig vekt på den visuelle kunsten og de skapende kunstnerne. For billedkunstnere er det behov for å styrke blant annet prosjektstøtte, arrangørstøtte til kunstnerdrevne visningssteder, og kunstnerassistentordningen.

Når regjeringen nå også signaliserer at det skal etableres regionale fond4,  forventer NBK at dette regnes som et supplerende tiltak. NBK ser frem til å gå i dialog med regjeringen om innret­ning av, og oppgavene til fondene.

Kunstformidling til skoleklasser i regi av Høstutstillingen. Foto: Jannik Abel

Kunst i skolen og barns tilgang til kunst

Kunsten synliggjør verden i og rundt oss; den bidrar til meningsdanning, meningsutveksling og kritisk tenking – grunnleggende egenskaper som alle trenger for å kunne bli aktive medborgere i

et demokratisk samfunn. Grunnskolen, som vår største kulturinstitusjon, har et særlig ansvar for at alle landets innbyggere får mulighet til å erfare kunst fra tidlig alder. NBK forventer at den visuelle kunstens plass i skoleverket styrkes, og at det innføres kompetansekrav for lærere i estetiske fag i skolen.

Det bør etableres en søkbar ordning for støtte til produksjon og utvikling av visuelle kunstprosjekter for Den kulturelle skolesekken (DKS) og andre formidlingsarenaer for barn og unge, slik at barna virkelig kan få sterke møter med kunst.

Kunstneres manglende sosiale rettigheter

NBKs tidlige kartlegging av de økonomiske konsekvensene for billedkunstnerne under koronapandemien tydeliggjorde kunstnernes særegne lappeteppeøkonomi, at inntekter kommer i ujevne sykluser, og mangelen på sosiale sikkerhetsnett. NBK har nylig skrevet et lengre høringssvar til NOU 2021: 9, «Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv»5, hvor vi fremhever behovet for at også kunstnere, som atypiske arbeidstakere, har krav på den samme grunnleggende sosiale tryggheten som «vanlig» ansatte arbeidstakere har. Det innebærer blant annet bedring av inntektsmuligheter, næringsvilkårene og det sosiale sikkerhetsnettet for billedkunstnere.

Internasjonale muligheter – norske kunstnere i utlandet

Norske kunstnere mottar i økende grad invita­sjoner til å stille ut på aktuelle arenaer for visuell kunst internasjonalt. Kunstnernes internasjonale ambisjoner krever dristige satsinger med høye kvalitetskrav. Med dette følger også et behov for å dekke inn økte produksjonsutgifter fra utstyr, arbeidslokaler og ekstern produksjonsbistand.

Den forrige regjeringen satte i gang et arbeid med å utarbeide en internasjonal strategi. Vi håper at den nye regjeringen vil legge enda mer til rette for at kunstnere kan delta i global kulturutveksling og utføre sitt virke internasjonalt. En søkbar ordning for prosjektstøtte for arbeid med kunst som skal vises i forbindelse med invitasjoner og samarbeid i utlandet, bør opprettes.

Den nye regjeringens tydelige mål om at kunsten skal spille en viktig rolle i menneskers liv, uavhengig av hvor i landet de befinner seg, gir oss store forventninger. Jeg håper det betyr at regjeringen nå lytter til NBK og iverksetter tiltak som vil bedre vilkår for de som skaper kunsten
kunstnerne.

Framtiden!

 

Ruben Steinum, styreleder i NBK

Lederen ble først publisert i magasinet Billedkunst nr. 4, 2021

Hurdalsplattformen er den politiske planen Senterpartiet (Sp) og Arbeiderpartiet (Ap) da de ble enige om å danne regjering i høst.
2 Kulturdepartementet, Utstillingsvederlag – avtale mellom staten og kunstnerorganisasjonene
3 Norsk kulturfond har til oppgave å stimulere norsk åndsliv, verne kulturarven og formidle kunst- og kulturverdier til så mange som mulig. Fondet ble opprettet etter stortingsvedtak i 1964, og administreres av Kulturrådet innenfor rammer som vedtas årlig av Stortinget. I 2010 fordelte fondet
4 “Kulturrådet ber om 35 millioner kroner til å styrke Norsk kulturfond
5 Ruben Steinum på vegne av Norske Billedkunstnere (NBK), «Fremtidens arbeidsliv: Atypiske arbeidstakere trenger bedre inntektsmuligheter og et sosialt sikkerhetsnett»