– Det virker sikkert rørende for mange når Raja skriver at kunsten og kulturen er «det som gjør at vi kan sitte i karantene hjemme og likevel dele en unik opplevelse med tusenvis av andre». Men realiteten er at de profesjonelle kunstnere bak disse opplevelsene faller mellom de nyetablerte Nav-ordningene. Nå står mange helt uten inntekt.
Siden ordningen med midlertidig inntektssikring av frilansere og selvstendig næringsdrivende ble vedtatt av Stortinget i begynnelsen av april, har det stadig dukket opp nye begrensninger for søkerne. Blant annet skal nå beregningsgrunnlaget for inntektskompensasjon for næringsdrivende kun baseres på næringsinntekten for 2019. I praksis ekskluderer dette kunstnere – som ofte jobber i sykluser som strekker seg over flere år, med ulike faser for investering, produksjon og utvikling, realisering av prosjekter, oppdrag og salg.
– Beregningsgrunnlaget må tilpasses virkeligheten for alle de som har kombinasjonsinntekter som går i sykluser som svinger utover ett og ett år; det gjelder næringer som preges av sesongvariasjoner og det gjelder kunstnere, sier Steinum.
Eksempelvis er det ikke uvanlig at en billedkunstner tjener godt på salg fra utstillinger og oppdrag i 2018, for deretter å fokusere på å skape nye kunstverk på atelier gjennom hele 2019. For dem så finnes det ingen inntekter å vise til for fjoråret.
River vekk det siste sikkerhetsnettet
– Vi har i en lang rekke innspill informert de ansvarlige departementene om at profesjonelle kunstnere ikke passer inn i regjeringens sjablongbaserte kompenasjonsløsninger for tapt inntekt, sier Steinum.
Gjennom dagens fremlagte reviderte nasjonalbudsjett foreslår regjeringen i tillegg å stanse ordningen som skal gi selvstendig næringsdrivende og frilansere tilgang til midlertidig inntektssikring gjennom økonomisk sosialhjelp «inntil en ny ordning kommer på plass».
– Så lenge kompensasjonsordningen ikke ivaretar kunstnere, kan den ikke anses for å være på plass, og det er derfor avgjørende at man fortsatt tilbyr akutt inntektssikring for de som faller utenom, sier Steinum.
– I praksis så vil dette føre til at man river vekk det siste skjøre sikkerhetsnettet for de kunstnerne som er mest sårbare økonomisk. Nå er situasjonen prekær for mange, og jeg er alvorlig bekymret for hvilke konsekvenser dette kan få for enkeltkunstnerne. Det er uholdbart at Raja ikke nå tar grep, sier Steinum.
Ikke kunstnernes kulturminister
I en undersøkelse blant NBKs 3000 medlemmer – profesjonelle billedkunstnere – ble det registrert over 100 inntektskombinasjoner for perioden mars og april. Inntektene kommer fra frilansoppdrag, stipender, midlertidige ansettelser, lønnsarbeid på timer og små stillinger som ansatte. Det gjennomgående er at kunstnere har minst to inntektskilder. Når inntektene fra de forskjellige kildene ikke er høye nok, er ingen av ordningene aktuelle. De fleste kunstnere får heller ikke dekket de faste utgiftene til blant annet atelierer og arbeidslokaler, både fordi egenandelen er for høy og fordi ordningen for næringsdrivende legger til grunn at man må kunne vise til fall i omsetning i samme periode i fjor.
«Økonomien i kultursektoren er kompleks, og mange ulike aktører er rammet», skrev Raja i Dagbladet forrige uke. Innsikten i kompleksiteten blir imidlertid nyttesløs når det ikke fører til konkrete tiltak for de som rammes.
Kunstnerne står fortsatt med alle utgiftene til kunstproduksjon. Oppdragene og utstillingene er avlyst, og inntektene uteblir.
Tilbake til start
– Basert på erfaringer fra finanskrisen, varslet vi tidlig om de alvorlige og langvarige konsekvensene koronakrisen vil få for hele det visuelle kunstfeltet. Nå er vi igjen tvunget tilbake til start for å løse de samme akutte utfordringene som lå der i begynnelsen, sier Steinum.
– Vi er nå på et tidspunkt der solide tiltak som kunne vise vei inn i fremtiden, og som svarte på den økonomiske kompleksiteten i kunstfeltet, for lengst burde vært lansert. I likhet med mangelen på treffsikre økonomiske akuttiltak, er også revidert nasjonalbudsjett blottet for tiltak som kan sikre langvarige løsninger.