Ny kunstnerundersøkelse: Èn av tre billedkunstnere er under lavinntektsgrensen 31.03.2023

En ny rapport der kunstnernes inntekter er hovedtema, viser at billedkunstnerne igjen er kunstnergruppen som klart kommer dårligst ut. Blant billedkunstnere befinner hele én av tre seg under lavinntektsgrensen. 

Billedkunstnere er gruppen med lavest inntekt fra kunstnerisk arbeid, med en medianinntekt på 74 000 kroner. Også når inntektene til kunstnergruppene sees på samlet sett, ligger billedkunstnerne nederst – med en gjennomsnittlig samlet inntekt på 377 000 kroner, og medianinntekt på 309 000 kroner.

«Kunstnerundersøkelsen 2019» er gjennomført av Telemarksforskning på oppdrag fra Kulturdirektoratet, og beskriver kunstnernes arbeidsvilkår og inntektsforhold i 2019 – det siste normalåret før pandemien. Gruppene som er undersøkt, omfatter medlemmer av de fleste norske kunstnerorganisasjoner og kunstnere med enkeltpersonforetak.

Klarer seg økonomisk fordi samboer har høyere inntekt

Flere av kunstnerne som tjente 250 000 kroner eller mindre, oppgir at de tilpasser utgiftene sine til det nivået de tjener, og en relativt høy andel svarer at de klarer seg økonomisk fordi andre i husholdningen har høyere inntekt. Blant billedkunstnerne gjelder dette hele 41 prosent. Om lag 24 prosent av visuelle kunstnere svarer at de klarer seg økonomisk fordi de har nedbetalt boliggjeld eller annen kapital.  

– Denne innsikten må vi ta på alvor. Kunstnere tar risiko og drives mer av det skapende arbeidet enn mulighetene til inntjening. Derfor trengs det rammeavtaler som sikrer kunstnere inntekter fra kunstnerskapet, og som gir kunstnere rimelig betaling når de stiller ut ved statlig finansierte visningssteder, sier Bergjord. 

I innspillet til neste års statsbudsjett ber NBK og de andre visuelle kunstnerorganisasjonene om en rammeavtale med staten. Denne skal omhandle grunnhonorar for kunstnerens arbeid knyttet til utstillingen, utstillingsvederlag som kompensasjon for utlån av egne verk og ansvar for produksjonskostnader. 

Rapporten «Kunstnere og koronapandemien», som kom i desember 2021, viste at billedkunstnere hadde en positiv inntektsutvikling fra 2019 til 2020. 

– Det viser at stimuleringstiltakene for det visuelle kunstfeltet i denne perioden hadde en ønsket effekt, og at det nytter å iverksette tiltak, sier Bergjord.

– Den svake kunstnerøkonomien og underfinansieringen av det visuelle kunstfeltet er nå dokumentert i flere rapporter. Med denne innsikten forventer vi at regjeringen kan drive  kunnskapsbasert kulturpolitikk; det er avgjørende at vi får på plass nødvendige tiltak for det visuelle feltet slik at vi kan erfare kunst fra en mangfoldig og representativ kunstnerstand.