Grafikkmarkedet er en hjørnestein i billedkunstnernes økonomi. Flere kunstnergrupper arbeider med disse mediene, som tilgjengeliggjør kunstnerskap og skaper økonomisk grunnlag for både kunstnere og visningssteder. Dette økosystemet er helt avhengig av grafikkens status som originale kunstverk, tillit og anseelse i kunstmarkedet og fagkunnskap om fremstillingsmetoder. Dette oppnår vi gjennom felles normer som definerer hvordan verkene skal merkes, gjennom formidling og spredning av kunnskap. Norske Grafikere forbereder nå en kampanje som skal spre informasjon om problemstillingen, myntet på både kunstfeltet og -markedet. Vi er avhengige av at NBK og grunnorganisasjonene hjelper oss med å formidle budskapet til sine medlemmer, og at organiserte kunstnere er solidariske til vårt ståsted. Denne teksten er et forsøk på å avklare problemstillingen og hvorfor den er så viktig for feltet.
Norske Grafikere: «Anerkjennelsen av grafikk som originale kunstverk er ikke en selvfølge, men en rettighet som kunstnere har kjempet frem og skapt en praksis rundt» 25.05.2021
Denne rettigheten er i dag under angrep fra kommersielle aktører i og utenfor kunstfeltet, og det er svært viktig at kunstnerorganisasjonene står sammen mot dette. Allikevel opplever Norske Grafikere at stadig flere medlemmer i NBK-systemet ignorerer eller er uvitende om våre retningslinjer for originalgrafikk og dermed våre fagpolitiske mål. Tekst av Tom. S Kosmo.
Grafiske medier som originale kunstverk
Debatter knyttet til relasjonen mellom grafikk som kunst og som reproduksjon har pågått siden fotografiets opprinnelse midt på 1800-tallet. Fotografisk reproduksjon på industriell skala eroderte gradvis vekk det tradisjonelle yrket grafiker, hvis hovedoppgave var å mangfoldiggjøre alle slags tegninger, illustrasjoner, malerier og lignende for hånd. Med modernismen vokste praksiser med grafiske uttrykk som selvstendige kunstformer frem, og kunstgrafikken skilte seg ut fra den grafiske industriens reproduksjoner. Gjennom faglig utvikling, bevisstgjøring av publikum og internasjonale standarder for merking av opplag etablerte grafikkfeltet en posisjon og et marked som har hatt enorm betydning for spredningen av kunstneriske uttrykk og kunstfeltets økonomi. Denne prosessen var direkte årsak til etableringen av Foreningen Norske Grafikere i Norge, som skulle fremme grafikk som kunstform og beskytte kunstnernes rett til å definere grafikk som originale kunstverk.
Hva er en reproduksjon?
En reproduksjon er en fotografisk eller fotomekanisk fremstilling av et originalt kunstverk i et grafisk medium. Hensikten er overveiende mangfoldiggjøring av verket i trykksaker som bøker, magasiner, plakater og lignende. En rekke grafiske teknikker har vært brukt innen reproduksjon, blant annet fotopolymer, silketrykk, offset, inkjet og xerografi. I nyere tid foregår nesten all reproduksjon av kunstverk via digitale trykketeknikker. Begreper brukt i kunstmarkedet, som Giclé, Digital Graphic Art (DGA), Archival Ink Print og lignende, refererer alle til versjoner av teknikken mest kjent som inkjet.
Hva retningslinjene ikke sier
Norske Grafikere har ved flere anledninger deltatt i offentlige debatter om problemstillingen. Vårt faglige standpunkt blir ganske systematisk møtt med en argumentasjon som bygger på to sentrale vrangforestillinger som vi innledningsvis vil avkrefte:
- Retningslinjene ekskluderer eller motarbeider ikke på noen måte digitale medier eller uttrykk.
Tvert i mot inkluderer Norske Grafikere digitale teknikker under vår definisjon av originalgrafikk, vi har medlemmer som jobber innen disse mediene og stiller også ut grafikk produsert på denne måten.
- Retningslinjene er ikke basert på en motstand mot reproduksjoner av kunst. For hele kunstfeltet er reproduksjon av kunstverk et sentralt verktøy i formidlingsarbeid og brukes blant annet til plakater, kataloger, kunstbøker og sosiale medier.
Hva retningslinjene faktisk sier
Retningslinjenes funksjon er å sikre at originalgrafikk skilles fra reproduksjoner av kunst gjennom merking av trykket og informasjon fra kunstnere, gallerier og utsalgssteder, samt å motarbeide svindel og økonomisk utnyttelse av grafiske opplag.
Det er i hovedsak tre gode grunner til at det er kunstfaglig, politisk og økonomisk viktig for kunstnere og kunstfeltet å skille mellom originalgrafikk og reproduksjoner:
Kunstnernes rettigheter
Skillet mellom reproduksjon og originalgrafikk er en fagpolitisk sak for kunstnere over hele verden og begrenser seg ikke til Norske Grafikere. På samme måte som fotografer kjempet frem en forståelse for fotografiet som kunstform, har grafikere kjempet frem ideen om at grafiske medium er en egen kunstform når kunstneren arbeider direkte med mediet og skaper nye motiver og uttrykk. Dette kaller vi i dag original- eller kunstgrafikk. Begrensede opplag, merking og formidling har vært viktige verktøy i denne kampen, og både kunstnere, gallerister og institusjoner har vært enige om fordelene ved skille mellom reproduksjoner og originalgrafikk. Derfor er våre etiske retningslinjer ikke bare ment for organisasjonens medlemmer, men må sees som retningslinjer for hele kunstfeltet.
Vi ønsker at kunstnere som arbeider med grafiske medium som uttrykksform skal definere grafikkfeltet, ikke aktører med sterke kommersielle motiver. Anseelsen og dermed prisnivået på originalgrafikk er det i dag mange i kunstmarkedet som snylter på, ved å presentere og merke reproduksjoner som grafiske kunstverk. Dette bryter ned forståelsen av grafikk som kunstform i offentligheten og underminerer kunstnernes rettigheter og økonomi.
Svindel
I dagens kommersielle kunstmarked gjør nye avanserte printere og trykkemedier det mulig å skape illusjonen av et originalt kunstverk, selv om det dreier seg om en skanning eller avfotografering av et allerede eksisterende kunstverk. Noen aktører påfører signatur, opplagsangivelse og obskure tekniske betegnelser for å skjule for kunden at det dreier seg om en reproduksjon.Vi har også sett eksempler på svindel med opplag der kunstneren selv eller aktører uten kunstnerens godkjennelse trykker nye opplag av utsolgte verk eller reproduserer originaler. Siden kunnskapen hos publikum om distinksjonene er høyst varierende, oppstår muligheten for uærlige aktører til å tjene penger i et marked som egentlig tilhører billedkunstnerne. Norske Grafikere ønsker å motarbeide denne utviklingen i kunstmarkedet.
Merverdiavgift
Et mindre åpenbart problem med reproduksjoner er at de ikke defineres som kunstverk av skattemyndighetene, noe de heller ikke er. Dette gjør plakater og andre reproduksjoner til momspliktige salgsvarer. Det har vært flere saker i Norge knyttet til dette. Norske Grafikere har kontaktet skatteetaten for en avklaring, de viser til skatteloven:
Med kunstverk menes originale grafiske arbeider, herunder stikk, trykk, litografier, mv., signert og nummerert i et antall begrenset oppad til 300 stk., jf. merverdiavgiftsforskriften § 1-3-2 første ledd bokstav b.
Siden reproduksjoner ikke vil være originalt, vil det derfor ikke oppfylle kravet til kunst. Det skal derfor beregnes utgående merverdiavgift ved salg av reproduksjoner, jf. mval. § 3-1 første ledd.
Både utsalgsstedet og de aktuelle kunstnerne er altså i utgangspunktet momspliktige for salg av reproduksjoner, noe som ytterligere vil styrke kravet om at reproduksjoner merkes og kategoriseres for å legge til rette for fordelingen mellom momspliktige og momsfritatte salg.
Norske Grafikeres forslag på tiltak og politiske virkemidler
- Spre informasjon til institusjoner, gallerier, kunstnere og kjøpere
- Overholde retningslinjene i egen kunstnerisk praksis
- Politisk arbeid innenfor kunstnerdrevne visningssteder, gallerier og organisasjoner.
- Unngå samarbeid med gallerier og utsalgssteder som selger reproduksjoner, eller grafikk, som strider mot retningslinjene
- Unngå kjøp av reproduksjoner eller grafikk som strider mot retningslinjene