«Me arbeider mot eit nasjonalt mål om at alle elevar skal få tilbod om minimum fire visuelle kunstproduksjonar i løpet av grunnskulen» 04.08.2023 #2 2023

Norske Billedkunstnere (NBK) arbeider kontinuerleg for å styrke den visuelle kunsten sin plass i skuleverket. Me arbeider mot eit nasjonalt mål om at alle elevar skal få tilbod om minimum fire visuelle kunstproduksjonar i løpet av grunnskulen. I tillegg er NBK opptatt av å oppnå større mangfald av kunstnarar og uttrykk i rekrutteringa av nye kunstprosjekt til DKS.

DKS er eit av dei mest demokratiserande kulturpolitiske tiltaka vi har, iverksett for å sikre alle barn og unge tilgang til kunst- og kulturtilbod av høg kunstnarisk kvalitet. Eller som direktør i Kulturtanken, Øystein Strand, skreiv i sin kronikk «Svaret er Den kulturelle skolesekken» i Dagsavisen 15. april i år: «Elever i Norge skal ha tilgang til kunst- og kulturopplevelser uavhengig av hvor i landet de bor, hva foreldrene tjener, foreldrenes utdanning, strømpriser og busstider.»

Men statistikken viser at prosentvis andel av publikum er mykje lågare for visuell kunst enn for andre felt i DKS. NBK meiner at andelen visuell kunst i DKS må opp slik at fleire elevar får møte samtidskunst i skulekvardagen. Eit av punkta i NBKs handlingsprogram har lenge vore at vi ynskjer oppretting av ei søkbar ordning for støtte til produksjon og utvikling av visuelle kunstprosjekt, både til DKS og andre formidlingsarenaer for barn og unge. DKS-LAB er nettopp dette. Ein ny landsdekkende arena for utprøving av formidling av visuell kunst, der kunstsentre og kunsthallar er verstinstitusjonar. Etablert i 2021 som ei søkbar ordning, skal satsinga legge til rette for å gi kunstnarar, kunsthandverkarar, designarar og arkitektar betre føresetnadar for å utvikle innhald til DKS.

Mange biletkunstnarar har lite kjennskap til moglegheitene som ligg i dagens DKS-ordning. DKS-LAB kan gi rettleiing og inspirasjon til bearbeiding av eige kunstnarskap til eit eigna format, samt råd og innspel om kva ein kan bruke som formidlingsgrep. Utviklingsarbeidet i DKS-LAB er honorert, og interesserte kunstnarar får høve til å prøve ut prosjektideane sine i ein reell formidlingssituasjon. Ordninga gir rom for eksperimentering og justering før eit ferdig formidlingsprosjekt blir presentert som programforslag i DKS-portalen, der kommunar og fylke kan booke prosjektet.

Gode vilkår

Kva skal til for at kunstnarar skal vurdere å arbeide med formidling til barn og unge? Her er det mykje å henta kunstfagleg for den enkelte aktør. Som deltakar i DKS-LAB blir ein oppfordra til å ta utgangspunkt i eigne verk, eller eige kunstnarskap. Kjerneideen er at elevane skal få møte både samtidskunst og kunstnaren bak kunstverket. Ikkje alle kunstnarar er like fortrulege med å stå i ein formidlingssituasjon, og mange vel difor å samarbeide med ein kollega om å utvikle eit DKS-prosjekt. Å ha ein fagfelle som makker i ein formidlingssituasjon er ein god måte å løyse dette på.

DKS-LAB bygger på suksessen til Nordnorsk kunstnersenter (NNKS) og deira «TestLab UNG», som var utgangspunktet for fire pilotprosjekt i 2019 og 2020. Disse prosjekta har definert rammene til eit fleirårig og landsdekkande samarbeid mellom vertsinstitusjonar, fylkeskommunar, kommunar, Sparebankstiftelsen DNB og Kulturtanken. Målet er å auke deltaking i kunst- og kulturlivet og at fleire barn og unge får eit positivt møte med samtidskunst.

2023 er det siste året av DKS-LAB i si noverande form, og berre eit knippe kunstnarar har hatt høve til å delta så langt. NBK ønsker ei permanent løysing og ser potensial i å utvikle ordninga slik at fleire kunstnarar får høve til å teste ut formidlingsprosjekt, der dei brukar eigne verk i formidlinga. Ved å engasjere fleire kunstnarar kan ein rekruttere eit større mangfald av kunstnarskap og kunstuttrykk.

I januar 2023 inngjekk organisasjon for opphavsrett BONO ein pilotavtale med Kulturtanken – ein avtale som skal sikre at biletkunstnarar som får verka sine brukt i DKS, får vederlag for denne. NBK har lenge arbeidd for at regionar og kommunar skal påleggast å betale rimelig vederlag for opphavsrettsleg beskytta materiale i DKS. Pilotavtalen er difor godt nytt. Ikkje berre er han prinsipielt viktig for fagfeltet vårt, men han er også ei styrking av rammevilkåra for visuell kunst i DKS.

Møte med fri kunst i skulen

DKS skal ikkje være eit substitutt for kunstundervisninga i læreplanen, men eit supplement. I Hurdalsplattforma (2021) uttrykker regjeringa ein ambisjon om å styrke DKS. Kunsten har eigenverdi og er autonom, og ei styrking av DKS fordrar at elevane får møte kunst på kunstens eigne premiss. Men i evalueringa av DKS og Kulturtanken, utført av Oxford Research og Høgskulen på Vestlandet, som vart presentert i vår, kjem det til uttrykk eit ønskje om at DKS-produksjonar skal stå meir i samspel med mål i læreplanen.

Detaljerte kompetansemål gjer tida til ein knapp ressurs i skuleverket. Men både NBK og Kunstnernettverket er opptatt av å understreke kor viktig det er at DKS fortsatt skal vera møter med fri kunst i tråd med den opphavlege målsettinga for ordninga. DKS er ikkje ein del av skulen, men eit høve for elevane til å møte profesjonell kunst i skulekvardagen. Tilrettelegging og formidling er viktig, men ei eventuell tilpassing til læreplanen må ivaretas av lærarane i for- eller etterarbeid. 

Vår tids elevar er både morgondagens kunstnarar og kunstpublikum. Å møte samtidskunst i tidleg alder senkar terskelen for å oppsøke kunst i vaksen alder. DKS-LAB senkar terskelen for kunstnarar som er usikre på om dei vil arbeide med formidling ved å gi dei høve til å utarbeide og tilpasse eigne formidlingsprosjekt. Mange kunstnarar erfarer at å bruke eige kunstnarskap i møte med elevane, kan vere både lærerikt og utviklande, samstundes som det gir elevane ei unik oppleving av kunst, formidla av den som har skapt kunstverket. At fleire får nytte eit tilbod som DKS-LAB og skape gode prosjekt til programforslag, vil bidra til å få opp den prosentvise andelen av visuell kunst i DKS.

Det er på tide å fylle sekken med samtidskunst!