Me treng rammeavtalar på det visuelle kunstfeltet! – Eit innblikk i ein styreleiars arbeidskvardag 17.03.2023 #1 2023

Arbeidsdagane mine som styreleiar er ofte av ein serie møter – internt i organisasjonen og eksternt – innomhus i NBKs kontor i Akersgata eller utomhus. Ettersom eg deler arbeidstida mi mellom Stavanger kor eg er bur og Oslo, gjennomførast rett mange av møta på nett. Arbeidet med ulike saker går parallelt og grip somme gonger inn i kvarandre. Omtrent samstundes med at siste utgåve av Billedkunst gjekk i trykken, hadde kulturminister Anette Trettebergstuen eit utspel i Klassekampen. I ein artikkel med tittelen «Ber museer betale» tek statsråden til ordet for at kunstnarane skal få rimeleg betalt for arbeidet dei gjer med å skape utstillingar ved statleg støtta visningsstader og museum.

Norske Billedkunstnere (NBK) er sjølvsagt einige i kunstnarane skal få rimeleg betalt, men artikkelen med kulturministerens utspel hadde fleire faktafeil, og kunne gje inntrykk av at kunstnarane står i fare for å miste utstillingsvederlagsavtalen – den einaste kollektivt forhandla avtalen me har med Staten i dag. Difor formulerte eg, saman med styreleiarane i Norske Kunsthåndverkere (NK) og Forbundet Frie Fotografer (FFF), eit debattinnlegg med tittelen «Bevar vederlagsavtalen!» som motsvar til ministeren.

Utspelet frå kulturministeren omtala forslag om ei honorarordning som skal forplikte institusjonar til å betale kunstnarar etter fastsette honorarsatsar, når dei mottek pengar over statsbudsjettet. Det gjekk og fram av artikkelen at ei ny ordning òg vil kunne gjelde scenekunst og andre kunstformer. Neste utspel frå kulturministeren kom tidleg i desember i form av ei pressemelding frå Regjeringa med informasjon om at det er sett ned ei «hurtigarbeidande arbeidsgruppe» for å sjå på kunstnarar og kulturfolk sin rett til rimeleg betaling. I følgje pressemeldinga har arbeidsgruppa mandat til utarbeide forslag om rettleiande prinsipp for betaling for kunstnarisk arbeid som produksjon, oppdrag og formidling ved statleg finansierte institusjonar. Arbeidsgruppa skal levere ein rapport innan 1. april 2023. Rapporten skal inngå i ei opptrapping av Regjeringa sitt arbeid med den lenge varsla kunstnarmeldinga (som me framleis ventar på).

Lønns- og honorarspørsmål er hovudgrunnen til at ein dannar fag- og interesseorganisasjonar. Kunstnernettverket, som NBK er ein del av, sendte difor før jul eit brev til Kultur- og likestillingsdepartementet og peika på at kunstnarane ikkje er representert gjennom sine organisasjonar i den nedsette arbeidsgruppa. Å sikre at retningslinjene for betaling for kunst har legitimitet og relevans for våre ulike felt, krev reell medverknad og forhandling.

Nytt år og nytt statsbudsjettsinnspel

NBK har ein tradisjon om å sende inn felles statsbudsjettinnspel med NK, FFF og Sámi Dáiddačehpiid Searvi – Samisk Kunstnerforbund (SDS), og i byrjinga av januar rakk eg knapt å skrive statsbudsjettinnspel for 2024 på notatblokka før det ramla inn ein e-post frå styreleiar i NK med forslag om møte og samarbeid om nytt statsbudsjettinnspel. Styreleiar i FFF var òg i mailtråden og med avtala eit digitalt møte veka etter. Få timar før det avtala møtet vårt tikkar det inn ein invitasjon til digitalt innspelsmøte med den allereie omtala hurtigarbeidande arbeidsgruppa, som skulle gå føre seg berre seks dagar seinare. Med invitasjonen følgde det nokre spørsmål og ei lenke til eit nettskjema til å fylle ut. Det første spørsmålet hadde ordlyden «korleis og på kva bakgrunn bør/kan rimeleg betaling for kunstnarisk arbeid fastsettast?»

Eg sat meg ned på kontoret til dagleg leiar i NBK. Me såg på kvarandre. NBK har svart på dette spørsmålet i ei rekke innspel i løpet av tida eg har vore i sentralstyret. Kan me seie det me allereie har sagt, endå kortare og meir presist – både som eit munnleg innlegg i det digitale møtet med 40 andre deltakarar og som tekst til skjemaet i møteinvitasjonen?

Altså, kort forklart. NBK meiner at staten bør inngå ei rammeavtale med kunstnarorganisasjonane som sikrar kunstnarar rimeleg betaling når dei stiller ut ved statleg finansierte visningsstader. Rammeavtalen bør omhandle honorar for kunstnaren sitt arbeid i samband med utstillinga, utstillingsvederlag som kompensasjon for utlån av eigne verk (ref. åndsverklova og gjeldande utstillingsvederlagsavtale), samt ansvar for produksjonskostnadar. Avtalen bør òg innehalde krav om spesifisert tidspunkt for kontraktsinngåing.

Me ser at kontrakter ofte blir inngått så seint i prosessen at kunstnaren allereie har produsert verka som skal bli stilt ut. Eit anna utbrett problem er kutt i prosjekt- og arrangørstøtte, som resulterer i at honorar til innhaldsleverandørane – oss kunstnarar – blir salderingsposten. Me påpeika at underfinansiering av det visuelle kunstfeltet er i dag det største hinderet for å etterleve avtalar.

Biletkunstnarane er innhaldsleverandørar til dei statlege visningsstadene. Rimeleg betaling bør knyttast til «rimeleg vederlag» som omtala i åndsverklova, men òg til kunstnarpolitikk og som kulturpolitisk verkemiddel, jamfør regjeringa sin ambisjon om eit nytt kulturløft slik det er formulert i Hurdalsplattforma.

Som fagorganisasjon har NBK mandat til å forhandle avtalar på vegne av våre medlemar. I møtet med arbeidsgruppa understreka me difor at det må vera mogleg for kunstnarorganisasjonar å inngå kollektive avtale direkte med staten i høve der det ikkje finnes ein reell tredje forhandlingspart. Me trakk òg fram at gjeldande utstillingsvederlagsavtale lett kan gjerast enklare, meir føreseieleg og rettferdig.

Ettersom det er svært ulike økonomiske kretsløp for dei ulike kunstretningane, stilte NBK samt fleire av andre av dei deltakande organisasjonane spørsmål ved om det i det heile teke er mogleg å etablere ei felles løysing for honorering på tvers av kunstnariske uttrykk slik kulturministeren vil.

S-bud-24

I februar 2022 arbeidde eg tett med min forgjengar Ruben Steinum med å formulere statsbudsjettsinnspelet for 2023. Fagpolitisk arbeid er langsiktig arbeid, og innspela er i hovudsak dei same for statsbudsjettet 2024 – eller «S-bud-24» som no er blitt den interne forkortinga i møta med NK og FFF. Men eit år har gått, og det er rom for å sjå om det sju siders lange innspelet for 2023 kan gjerast kortare. Skal innspela ha prioritert rekkjefølgje som sist? Skal innspela talfestast med beløp? Og ikkje minst: Kan hierarkiet i informasjonen bytast om slik at poenga kjem tydelegare fram, og argumentasjonen blir meir spissa? Finst det moment i argumentasjonen som er så innlysande at dei blir overflødige og kan strykast? Her vart prosessen med korte innspel til den «hurtigarbeidande arbeidsgruppa» nyttig for å sjå teksten frå i fjor med eit friskt blikk.

Nye høyringssvar og framdrift mot landsmøtet i juni

I november leverte NBK høyringssvar til forslag til ny boklov, og i desember til forslag om ny kulturrådslov. I januar sendte NBK inn svar til Kultur- og likestillingsdepartementet på Ytringsfrihetskommisjonen sin rapport, NOU 2022:9 – En åpen og opplyst offentlig samtale, samt høyringssvar til Kunnskapsdepartementet på forslag om endringar i privatskolelova. Forslaget til endring i privatskulelova vil ha stor innverknad på økonomien til seks av Noregs private kunstskular.

Parallelt med dette arbeidet, har sentralstyret byrja å førebu seg til landsmøtet 2023 og har satt ned ei arbeidsgruppe for å gjennomgå NBKs prinsipprogram. Me ønsker å arbeide fram eit forslag til prinsipp som er tydelegare og betre styringsdokument for organisasjonen, med omsyn til NBKs formålsparagraf og vedtekter.

Etter innspelsfristen 15. mars startar arbeidet med handlingsprogram for perioden 2023–25. Forslag til handlingsprogram skal vera klar til utsending som ein del av landsmøtepapira. Me gler oss til fysisk gjennomføring av landsmøtet i juni.