Redd for å forplikte seg til store felleskostnader
– Mange av atelierene er i gamle og verneverdige bygg, og i tilfellet Kirkeristen er det snakk om et kulturminne. Det vil alltid koste penger å bevare disse byggene, men bevaring skjer også gjennom bruk, og det at kunstnere jobber der er også en form for bygningsvern. Da er det selvfølgelig opprørende at en avregning for felleskostnader inkluderer bygningshistorisk vindusrestaurering, for ikke å snakke om vektertjenester knyttet til uteområdene, sier Håndlykken.
– Mange kunstnere har skrevet, eller er i ferd med å skrive, nye kontrakter for atelierer hos Kulturetaten. De er redde for at de forplikter seg til felleskostnader, og ser at tilstanden byggene er i gjør at etaten kan legge store kostnader over på dem.
UKS har tidligere vært i kontakt med Kulturetaten med forslag om å blant annet etablere et fast beløp som dekker planlagt vedlikehold, snarere enn en etterskuddsvis avregning av felleskostnader. Kostnader som går utenom de planlagte må dekkes av kommunen.
Styreleder i Billedkunstnerne i Oslo (BO) Sebastian Makonnen Kjølaas kaller situasjonen en atelierkrise.
– Over 150 kunstnere står i fare for å miste sine kommunale atelierer ved utgangen av 2023. Samtidig stiger leieprisene, strøm og levekostnader øker, og næringslokaler i sentrum forsvinner. Hvis byrådet ikke tar tak i disse problemene, vil vi kunne komme til å se en kunstnerflukt ut av byen de neste årene, sier han.
– At kunstnere kan bo og arbeide i Oslo er nøkkelen til et levende kunstmiljø i hovedstaden. Allikevel har arbeids- og produksjonsvilkårene til kunstnere i Oslo forverret seg i sammenligning med pre-pandemi-året 2019.
BO foreslår blant annet at én prosent av bygningsmassen i Oslo kommunens eie settes av til permanent subsidierte atelierer for det visuelle feltet.
– Dette mener vi må til for å kunne oppfylle målene i Oslo kommunes kunstplan, og gi kunstnerne i byen gode og forutsigbare arbeids- og produksjonsvilkår, sier Makonnen Kjølaas.