Kristin Lindberg får Norges største ettårige kunstnerstipend 18.05.2020

Kristin Lindberg får Norges mest høythengende kunstnerstipend i 2020. Her i atelieret på Søndre Green.

Rune Brynestads minnestipend er pålydende 400 000 kroner, og regnes som det mest høythengende kunstnerstipendet i Norge.

Gjennom hele sin karriere har Kristin Lindberg ytt stor fagpolitisk innsats og hatt en rekke verv i ulike kunstnerorganisasjoner. I nær 50 år har hun arbeidet med kunsten i et utvidet forståelsesfelt, og tilhører en generasjon norske kvinnelige kunstnere som var med å kjempe for at det tekstile fagfeltet skulle få en anerkjennelse på lik linje med maleri innen billedkunsten.

Fragment i et Åkle. Broderi. Østlandsutstillingen 2019 på Bærum Kunsthall.

Katrine Sviland: Gjennom kunstnerskapet har du vist hvordan samtidskunsten kan hente inspirasjon fra både nasjonal og internasjonal folkekunst, kan du fortelle litt om hvordan dette startet?

Kristin Lindberg: Da jeg gikk på Statens håndverk- og kunstindustriskole (SHKS) i 1968, startet skoleåret alltid med tre uker på Folkemuseet. Der oppdaget jeg teppesalen. Der hang det norske ruteåkler. Jeg hadde lite kunnskap om dette fra før siden jeg vokste opp på Blommenholm, langt fra Bygde-Norge. Jeg ble ekstremt betatt av billeduttrykket i ornamentikken. Det åpnet en ny verden for meg og gjorde at jeg oppfattet kunstuttrykk på en ny måte. Ruten har fulgt meg som grunnelementet i min kunstproduksjon siden da.  

Da jeg hadde mine første utenlandsreiser i 1970-årene, blant annet til Sri Lanka og Midtøsten, opplevde jeg for alvor folkekunstens internasjonale språk. Det var flere enn meg som var fascinert av folkekunst, men på den tiden var det ikke helt stuerent å gi uttrykk for det. Særlig gjaldt dette innen tekstilkunst, fordi det i kunstverdenen ble betraktet som husflid og det måtte tekstilkunstnere holde seg langt unna, for ikke å «ødelegge» veien frem til bli akseptert som billedkunstner. Høyst urettferdig for husflidbevegelsen fordi den er en viktig kulturbærer av folkekunst. Jeg er av den klare oppfatning at folkekunst er en av grunnpilarene i samtidskunst.

Åklerose (Billedvev, h 180 cm x b 120 cm) ble vist på Årsutstillingen 1989. Innkjøpt av Eventyrmuseet Villa Fridheim. Verket var også sentralt i utstillingen Åttekrossen – Samtidskunst møte med Folkekunst, Sigdal museum 2019. Et samarbeidsprosjekt med Anne Ingeborg Biringvad
Interessen for fagpolitikk har alltid fulgt meg, og jeg har hele tiden vært opptatt av at tekstilkunst skal bli respektert på lik linje med annen billedkunst.
Fire sorte hull med frynser og bord rundt (billedvev, h 160 cm x b 110 cm) var debutverket på Høstutstillingen, i 1982.

KS: «Å skape noe utenfor selve verket, en plattform for andre å stå på, både kunnskapsmessig innen faget, så vel som fagpolitisk, politisk og menneskelig», skriver komiteen blant annet i begrunnelsen, kunne du forklart nærmere hvordan det sosiale engasjementet ble vekket – og hvordan det utviklet seg?

KL: Samarbeid og utveksling av ideer med andre kunstnere har vært en viktig del av mitt kunstneriske virke. Interessen for fagpolitikk har alltid fulgt meg, og jeg har hele tiden vært opptatt av at tekstilkunst skal bli respektert på lik linje med annen billedkunst. Før Norske Tekstilkunstnere (NTK) ble opprettet meldte jeg meg inn i Buskerud bildende kunstnere. Jeg ble tatt opp under tvil fordi de var usikre på om tekstilkunst var billedkunst. Faglig og fagpolitisk har det vært inspirerende å være juryleder for Høstutstillingen, delta i stipendkomiteen og arbeide for Kunstsenteret i Buskerud. Jeg har vært daglig leder og styreleder for NTK, og i 16 år sittet i styret for Billedkunstnernes Vederlagsfond. Sist, men ikke minst, har jeg sammen med NTK,  Buskerud fylke, Krødsherad kommune og med støtte fra Kulturrådet bygget opp AiR Green, et Artist in Residence, på gården min Søndre Green i Krødsherad. Kunstnere fra hele verden, som arbeider med tekstilbasert kunst, kan søke om opphold her. Tiltaket er veldig populært og det utvikles stadig!

Lynild. Digitalt trykk ( h: 160cm x b: 110 cm) ble vist på Høstutstillingen 2002. Verket er innkjøpt av Fondet for dansk/norsk samarbeid, Lysebu. Foto: Halvor Bodin.
Vi fikk ikke vite om våre store formødre Hanna Ryggen og Frida Hansen. Kunsthistorieundervisningen nevnte heller ikke en eneste kvinnelig billedkunstner. Fordi jeg var i opposisjon til denne holdningen ble jeg ble kastet ut av skolens rektor, Håkon Stenstadvold.
Et brodert liv. Foto-dokumentarisk verk trykket på lerret (h: 200 cm x b: 200 cm). Originalen er et lite broderi av en anonym psykiatrisk pasient på Dikemark sykehus ca. 1960. Verket fikk 1. pris på Novemberutstillingen 2016, juryert av Den Nasjonale Jury (DNJ). Innkjøpt av Drammens museum.

KS: Kan du fortelle om hvordan kunstnerskapet har utviklet seg fra 70-tallet og til i dag – kanskje nevne hvordan du ble foregangsfigur innen fornyelse av vev-tradisjonen?

KL: Nei, ikke kall det vev-tradisjonen, kall det tekstilkunst. Når jeg drev med noe som var så preget av åkletradisjonen var det ganske skummelt. Det ble også sett på med skepsis av mine kolleger. Men jeg ble modigere og modigere. Mye av undervisningen på SHKS var dessverre preget av en tankegang om brukstekstil. Vi fikk ikke vite om våre store formødre Hanna Ryggen og Frida Hansen. Kunsthistorieundervisningen nevnte heller ikke en eneste kvinnelig billedkunstner. Fordi jeg var i opposisjon til denne holdningen ble jeg ble kastet ut av skolens rektor, Håkon Stenstadvold. Året etter ble jeg tatt til nåde igjen, slik at jeg fikk tatt diplom. På 1980-tallet la jeg ulla på hylla. Det var frigjørende å arbeide med viskose, silke og bomull. Rene åpenbaringen fordi materialene ga et spill i flaten mellom det blanke og matte, et uttrykk jeg ikke fant i ullen. Følte nærmest at jeg la fra meg en tung, mental ullkappe. Morsomt å tenke tilbake på at utstillingen min ”Ornament tepper” i Kunstnerforbundet i 1996 ble omtalt som en spennende fornyelse av åkletradisjon! Senere har jeg også arbeidet innen foto, digitale trykk og installasjon. Ved en tilfeldighet gjenopptok jeg broderi i 2011. Jeg ble bedt om å hjelpe til med å gi arbeid til jenter på en systue på Sri Lanka, som ble drevet av en srilankisk venninne. Fordi jeg hadde erfaring med broderi fra før og siden de hverken hadde vever eller plass, startet vårt broderieventyr. Dette samarbeidet, både menneskelig og kunstnerisk, er noe av det viktigste som har skjedd i mitt liv og har fortsatt en stor betydning for min kunstproduksjon. Jeg startet med kompliserte rutemotiver, men har nå landet inn i selve ruten. På mange måter er jeg tilbake der jeg startet. Fascinasjonen for ruten har endt i monokrome flater. Jeg har kommet hjem, inn til selve kjernen, ruten, pikselen, kvadratet, som er opphavet til alt. Jeg har tenkt å bli en stund. 

Rødt kvadrat. Broderi (h: 40 cm x b: 40 cm). Foto: Privat.
Kristin Lindberg med verket Fragment i et Åkle. Østlandsutstillingen 2019. Bærum kunsthall.
Det som passerer gjennom hånden. Broderi (h: 220 cm x b: 200 cm). Arbeidet er brodert i et pikselsystem med mer enn 100 000 små piksler. Brodert i samarbeid med kvinner på Sri Lanka. Vist på Østlandsutstillingen 2018
Fra systua på Si Lanka. Foto: Privat.

KS: Og hvordan ble det til at du valgte kunsten? 

KL: Det har aldri vært noe valg. Far var kunsthandler og jobbet både som daglig leder i UKS og i Oslo Kunstforening. Det var mange som heiet frem at jeg skulle arbeide med kunst. Det å bli kunstner var stort og skremmende. Jeg våget ikke å kalle meg kunstner før jeg var godt over 30 år av respekt og ærefrykt for faget. Da jeg debuterte på Høstutstillingen i 1982 med «Fire sorte hull med frynser og bord rundt» (et slags åkle) var jeg skrekkslagen. Da jeg oppdaget teppet henge inne i en av salene, bråsnudde jeg, så meg ikke for, og løp like i favnen på selveste kong Olav! 

KS: Du har flere ganger vært med på å tildele dette svært høythengende stipendet til en rekke kunstnere – hvilken betydning har egentlig Rune Brynestad for deg?

KL: I hele ni år har jeg, som leder av fondet, hatt æren av å fortelle om Rune Brynestad under utdelingsseremonien. Det er unikt at Norge har en slik vederlagsordning, der i all hovedsak, pengene går direkte tilbake til kunstnerne i form av stipend. Rune Brynestad var en viktig pådriver til at det ble akkurat slik. Derfor var det alltid med stor entusiasme og glede at jeg kunne fortelle om dette gjeve minnestipendiet opprettet i hans navn. Jeg oppfordrer alle til å lese Jon Øiens eminente bok om Billedkunstnernes Vederlagsfond, illustrert av Mette Hellesnes. Den handler om vår felles historie.

 

Broderte Pikslar (og Kristin Lindberg). Broderi. Verket består av 26 broderte monokrome kvadrater. Hvert kvadrat er 40 cm x 40 cm, og brodert i samarbeid med kvinner på Sri Lanka. Stilt ut på Kunsthuset Kabuso i Hardanger i 2018. Foto: Pål Hoff.

KS: Kan du si noe om hvordan det føles for deg som kunstner at komiteen gir det gjeveste stipendet til deg i år?

KL:Jeg ble helt forferdet og har ikke kommet over det enda. Dette synes jeg er et stort ansvar og en ære som det er vanskelig å leve opp til. Men likevel, tusen takk både på vegne av tekstilkunst og meg selv!

Les mer om Kristin Lindbergs kunstnerskap, og komiteens begrunnelse i sin helhet

  • Kristin Lindberg (f. 1950) er utdannet ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole (1973). Hun bor og arbeider i Krødsherad (Buskerud). Lindbergs kunstneriske praksis er forankret i det tekstile som medium, selv om hun også arbeider med ulike kunstuttrykk som installasjon, video, foto eller billedvev og billedbroderi.
  • Rune Brynestads minnestipend er Norges mest høythengende stipend for kunstnere, og deles hvert år ut til en som har utmerket seg med et eksepsjonelt kunstnerskap. Det er opprettet av Billedkunstnernes Vederlagsfond til minne om Rune Brynestads (1935–1983) innsats for å virkeliggjøre fondet, og innstilles av Norske Billedkunstneres stipendkomité. Stipendet utgjør kr. 400.000,– i 2020.
  • Norske Billedkunstneres stipendkomité for 2020 består av Siri Austeen (komiteens leder), Gunvor Nervold Antonsen, Sverre Bjertnæs, Anders Eiebakke, Anna Marie Sigmond Gudmundsdottir, Kirsti van Hoegee, Sverre Malling, ​​Karolin Tampere, André Kamran Tehrani og Snorre Ytterstad.
  • Maia Urstad var fjorårets mottaker av Rune Brynestads minnestipend. Se liste over tidligere mottakere her.
  • www.kristinlindberg.no
  • www.sondregreen.no