Formidling, ikke salg
Ironisk nok kan det å få mulighet til å stille ut på et stort galleri eller museum, vært like mye en økonomisk krise for en billedkunstner, som det er prestisje. I praksis kan kunstneren få beskjed om når kunsten skal være på plass i visningsrommet, mens ikke en krone blir gitt kunstneren for å produsere det som skal vises. Publikum kommer for opplevelsens del, ikke for å kjøpe kunst. Dermed blir utstillinger en kostbar affære for kunstnere, og kunstneren havner i en vanskelig situasjon; det å takke nei til muligheten, kan bety kroken på døra for kunstnerkarrieren. Det har vært tverrpolitisk enighet om at ordningen med utstillingshonorar – altså et honorar for jobben som gjøres av kunstneren i forkant av en utstilling – er viktig. Men så langt er det kun KrF som har lagt inn nok midler i sitt budsjett til at dette blir realitet neste år.
– Disse strukturelle skjevhetene må rettes opp, slik at kunstnerøkonomien styrkes. Kunstnernes økonomi må logisk henge sammen med institusjonsøkonomien. Vi trenger en politisk satsning på kunstnerisk utvikling av det frie feltet – i fellesskapets interesse, sier Tørdal.
Det har Venstre og KrF tidligere valgt å gjøre sammen som opposisjonspartier.
– I år etter år med borgerlig regjering har Venstre og KrF bedret statsbudsjettene i kunstnernes favør. I år var det ekstra spennende med Venstres Trine Skei Grande som kulturminister. Med vi ble skuffet da det etterlengtede kunstnerløftet ble skjøvet bort i påvente av kunstnermeldingen.