– Vi skjønte raskt at vi måtte finne en løsning som innebar at vi ikke satt i samme rom. Heldigvis var det mulig å jobbe i et digitalt system som NBK allerede hadde i bruk, som fort ble en arbeidsmetode som fungerer for alle jurymedlemmene, sier Espen Dietrichson, som er valgt til å lede den nye juryen.
Han mener den spesielle arbeidsmetoden i år ikke vil påvirke det endelige utvalget av arbeider til Høstutstillingen.
– Men i andre runde av juryeringen håper vi å kunne sitte i samme rom, det klart at det er mere dynamisk å kunne diskutere ansikt til ansikt, og det er jo nettopp det interessante med denne utstillingen, at juryeringen er resultat av en gruppediskusjon. Senere vil det å oppleve verkene fysisk være avgjørende i selve kurateringen av utstillingen når vi skal montere verkene på Kunstnernes Hus, sier han.
Gjennomgående høy kvalitet
– Det å jobbe i en tid der man hovedsakelig får inntrykk fra omverden gjennom skjermer, mobiler, datamaskiner, tv-er, er krevende også utenom arbeidet med Høstutstillingen. Mangelen på fysisk nærvær blir ekstra tydelig når man jobber i et felt der den fysiske tilstedeværelsen er så viktig.
I løpet av uka er juryen gjennom første vurderingsrunde, og det er høy kvalitet i mange arbeider spredt gjennom søknadsbunken, ifølge jurylederen.
– Det reflekterer vel at det at det lages mye bra kunst i Norge, sier han.
– Vi er opptatt av å lage en utstilling der verkets egne kvaliteter er i sentrum, men samtidig favne bredden av uttrykk. Så langt har vi ikke noen agenda når det gjelder tematikk, men når vi kommer videre i prosessen blir det spennende å se hvilke koblinger vi kan lage ut fra det innsendte materialet. Jeg tror det er viktig i en slik demokratisk utstilling å la de gode verkene i søknadsbunken være utgangspunktet for de valgene vi tar videre.